Piece of Cake

Jeg er ikke begeistra for kake (jadda, bare si det: WTF!?!?!), faktisk syns jeg ikke det er SÅ godt som alle skal ha det til. Mine gode venn og samboer Nina mener dette er synd og skam, for hvordan kan jeg gå glipp av noe som ear SÅ godt?? Hun bestemte seg derfor for å lage "Eli-Trine's kake", min egen drømmekake, med det JEG syns er godt på kake. Resultatet ble visstnok ikke helt hva kokken hadde tenkt seg, men jeg syns den var veldig god - til kake å være! :-D





Tusen takk, Nina!
Du er den beste! *smask*

Kan jeg?

Kan jeg være trøtt og sliten,
og si ord jeg ikke mener?
Tør jeg å bekjenne at
du er min soleklare ener?

Kan jeg gi deg store tanker,
si rare ting fra hodet mitt?
Tør jeg vise motløshet, ensomhet
når livet blir for stritt?

Kan jeg vise mine tårer,
la deg trøste triste tanker?
Tør jeg stole på at du
kan være stødig anker?

Kan jeg skrike sinte ord,
la deg stryke såre strenger?
Tør du gå for meg,
er jeg det du trenger?

Kan du få meg til å le
så magen nesten sprekker.
Tør jeg tro at
det er meg du foretrekker?

Tør jeg?

- ETS -

I Can't Be Perfect

I will never be the woman with the perfect hair,
who can wear white and not spill on it.
- Carrie i Sec and The City -

Noen land slipper kun inn strømlinjeformede mennesker.
De har ingen rom for svakhet, ingen rom for feil.
Her premieres ikke mot til å se problemene i øynene,
så fortsett å skyve under teppet for kulen er det ingen som ser.
Her er intet grått eller prikkete, kun svart eller hvitt.
Noen land slipper kun inn strømlinjeformede mennesker.

Jeg er ingen strømlinje,
men et menneske med en drøm i en tynn tråd...

I admit it's tempting to wish for the perfect boss,
the perfect parent, or the perfect outfit.
But maybe the best any of us can do is not quit,
play the hand we've been dealt, and accessorize what we've got.
- Carrie i Sec and The City -

Drømmen om ekteskap

"Later that day I got to thinking about relationships. There are those that open you up to something new and exotic, those that are old and familiar, those that bring up lots of questions, those that bring you somewhere unexpected, those that bring you far from where you started, and those that bring you back. But the most exciting, challenging and significant relationship of all is the one you have with yourself. And if you can find someone to love the you you love, well, that's just fabulous."
- Carrie i Sex and The City -

I natt drømte jeg at jeg gifta meg. For alle andre jenter, høres det ut som "THE Dream", for meg var det et mareritt! Jeg er absolutt IKKE klar for å etablere meg, og "love bort" livet mitt til et annet menneske. Jeg bikker nok mer mot 1970-tallet, da det var en kampsak å kunne leve sammen uten å være gift. (I dag kjemper de homofile og lesbiske en motsatt kamp, en kamp for å komme inn i ekteskapet; GO, GO, GO!).

Jeg er et typisk moderne menneske, med store krav til hvordan realisere drømmen om det gode samliv. Jeg tilhører gruppen "ung voksen", single eller samboende mennesker i alderen 20 til vel 30 år, som dominerer den urbane livsstilen. Denne perioden er ikke lenger en småbarnsperiode, men en "testfase", der seksualiteten ikke lenger er noe som hører ekteskapet til, men er en del av testen for å finne ut om man passer sammen. Den lange prøveperioden før ekteskapet er nettopp tilpasset de moderne partneridealet om den selvrealiserende kjærligheten og det livslange samlivet. Vi har nok av tid til å teste ut den romantiske ideen om "den eneste rette".

Men dette er høye forventninger å leve opp til. De sterke normene om selvrealisering og mening innebærer at ekteskapet kan oppløses fordi samlivet ikke er givende nok for én eller begge parter. Ideen om kjærlighetsbaserte, liktestile, realiserende partnerskap er idealer som ikke er lette å realisere.

I tidligere tider hadde man en rollefordeling der kvinner og menn hadde ulike oppgaver og delvis levde i ulike verdener. I dag er kjønnene likestilt, og partene er ikke lenger økonomisk avhengig av hverandre. Vi kan snakke om en individualisering av partnerskap-familien, en moderne induvidualisering som er fundert på et partnerskap som er basert på fellesskap og fellestid, men også hvor de seperate sosiale nettverkene opprettholdes individuelt. Venner har fått en mye større betydning i det moderne menneskets liv, da det ofte kan fortone seg som at vennskap er mer stabilt enn tosomheten.

- Hentet fra Frønes & Brusdals artikkel, "Familien og vennene" -

"Think about it. If you are single, after graduation there isn't one occasion where people celebrate you. ... Hallmark doesn't make a "congratulations, you didn't marry the wrong guy" card. And where's the flatware for going on vacation alone?"
- Carrie i Sex and The City -

"That's the key to having it all: stop expecting it to look like what you thought it was going to look like. It's true of the fall lines, and it's true of relationships."
-Enid i Sex and The City -

Føtter på fjell

Jeg tror på noe større enn meg selv.
Jeg tror på en Gud,
en Gud full av kjærlighet.
Jeg tror at Gud elsket verden så høyt,
at han gav sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 3,16

Jeg tror det er mange former for tro,
man kan tro gjennom hengivelse og handling.
Jeg tror på en tilgivende Gud,
på at kjærlighet og tilgivelse går hånd i hånd.
Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd.
Jeg tror på en bok full av selvmotsigelser,
der alt kan tolkes til alt
untatt dette ene:
Kjærligheten.

Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Matt 22, 36-39

Å tro gir trøst,
å tro gir håp.
Å tro er kjærlighet.
Så blir de stående, disse tre:
Tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13, 13

Jeg var i ferd med å gå under i angst og sjølforakt
- da du fant meg, da du fant meg
livet var et ork og jeg var i dødens makt
- da du fant meg, da du fant meg
Du hørt mine tause skrik
du trosset mine mange svik.

Du løftet meg opp av fordervelsens grav
og satte mine føtter på fjell
du viste meg nåde istedenfor krav
da fant jeg tilbake til meg selv.

- Bjørn Eidsvåg -

Jeg var lenge sint på Gud. Sint fordi han lot døden komme til alle de jeg var glad i. Jeg ble gående lenge i mørket, på leting etter lyset. Sinnet førmørket alle dager, drar deg under, sakte, sakte. Jeg har tent lyset igjen nå, men det koster å holder det skinnende. Fremdeles kan sinnet kaste seg over meg når savnet blir for stort...

Bønn
"…Vær med meg
i medgang og motgang…,"
sier jeg i ditt hus.

Men i medgang
er du glemt,

og i motgang
setter jeg spørsmålstegn
ved din eksistens.

Så ja, vær med meg
i medgang og i motgang,

men først og fremst
hjelp meg å være
med deg.

- Eli-Trine -

Jeg går ikke misjonens sti.
For meg må du gjerne være
buddhist, hindu, ateist, jøde - U name it!
Bare du har noe i livet ditt
som gir deg trøst og støtte på mørke dager.
Bare du har noe i livet ditt
som gjør gledene enda større.
Bare du har noe i livet ditt
som får deg til å smile.

Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal lovprise Gud. Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud. La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror til å snuble og falle.
Rom 14, 10-14

- Vi skal alle dø.

Nordaførr Vårvise

Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom
Og natta som vet den har vunne.
Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom
Og liv som har levd og forsvunne.
Du vet det e været som hold dæ førr narr,
Men du kjenn ingen ansikta i januar
Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.
Og fra frosten som frys fast i såran

Joda du vet du har venna at du har det bra,
Men tengan e tøngre å bær på.
Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,
Det e langt inn te hjerta med klær på.
Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,
Så håpa du heller at nå'n banka på
Jo det vet å bit fra sæ det landet vi 1ev i,
Han e lang vinter'n, men ikke evig

Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar
Det spire og gror i landet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har
Og vi trur på oss sjøl litegranne.
Det hende vi tell og med føle oss fri,
Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli
Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,
Vi har sola og snart e det sommer

- Halvdan Sivertsen -

Inspirert av Sivertsen's sang og ei venninne,
skrev jeg et lite dikt som jeg kalte:

Iskaldt smil
Det er så vidt blitt januar,
da smilet forsvant.
Frosten hang i hele dagen,
og inni meg var alt blitt kaldt.

Hjertet var umulig å nå
i kroppen tykk av klær.
Jeg lengtet etter lyset i mørket,
etter sommeren og varmere vær.

Jeg ville sove for alltid,
bli en engel i kald, hvit snø.
Jeg kjente intet solskinn,
bare svart ensomhet blø.

Da kom et sus fra snøtunge topper,
en tidlig bris fra sommerens empati:
Husk at vinteren er lang,
men den varer ei for evig.

- Det er ALLTID lys i tunnelen.
Det gjelder bare
å gå mot det riktige lyset...

♥ ♥ ♥ Gla i deg, vennen! ♥ ♥ ♥

I'm Just Not That Into You

I krig og kjærlighet er alt lov sies det, men jeg er ikke enig. Man kan spille etter "reglene" da også: Sier man at man går for den hvite hesten, prøver man ikke å innkassere gevinst for den svarte, akkurat som når man sier "nei", så mener man faktisk "nei"! Jeg er veldig fan av åpne hensikter og kortene på bordet (jeg taper poker BIG time, for å si det sånn!). Er det vennskap en går for, "go for it", ikke ta en uvitende på senga - bokstavelig talt! Dette kan kanskje virke som en helt ny tanke, men jeg vil si at en gentleman-holdning fører deg lenger enn tafsende hender - i det lange løp. Jeg vil også oppklare den store misforståelsem: Overfall er ikke det samme som forføring! Gutter burde definitivt se mer på romantiske komedier, og mindre på porno. Man flytter ikke inn i huset før det er bygd, så spar de "tillærte ekspert-ferdigheter" til senere. Så jeg sier "MANNFOLK" med stort negativt fortegn. Til gjenngjeld gjør jeg det samme med "KVINNFOLK". Vi praktiserer daglig en hel haug av sosialt innlært vissvass. Vi burde lage færre forestillinger, kommunisert bedre og hatt mindre drama. - Jeg tror ikke det hadde blitt kjedelig, heller mer interessant. Remember, livet er for kort for blindveier!

"Girls are taught a lot of stuff growing up. If a guy punches you he likes you. Never try to trim your own bangs and someday you will meet a wonderful guy and get your very own happy ending. Every movie we see, Every story we're told implores us to wait for it, the third act twist, the unexpected declaration of love, the exception to the rule. But sometimes we're so focused on finding our happy ending we don't learn how to read the signs. How to tell from the ones who want us and the ones who don't, the ones who will stay and the ones who will leave. And maybe a happy ending doesn't include a guy, maybe... it's you, on your own, picking up the pieces and starting over, freeing yourself up for something better in the future. Maybe the happy ending is... just... moving on. Or maybe the happy ending is this, knowing after all the unreturned phone calls, broken-hearts, through the blunders and misread signals, through all the pain and embarrassment you never gave up hope."

- Fra filmen "He's Just Not That Into You" -

Vi er sju

Ei lita jente møtte eg
ein gong på framand stad.
Ho kom mot meg med lette steg,
og smilte, trygg og glad.

Ho var vel ein sju - åtte år,
var fattig kledd, men sunn
og vakker, med sitt mjuke hår
og kjaken frisk og rund.

"Kor mange sysken har vel du?"
sa eg. Straks fekk eg svar :
"Kor mange sysken? Vi er sju.
Sju born har mor og far."

"Kvar er dei andre?" sa eg så
og atter svara ho:
"To er i byen, langt herfrå,
og ut til sjøs drog to.

"To ligg på kyrkjegarden her,
ei syster og ein bror.
Og i et hus tett innmed der,
bur eg med far og mor."

Eg drygde litt, så spurde eg:
"Og enda seier du
at de er sju?" - ho såg på meg,
ho sa : "Ja, vi er sju."

"Men kjære barn, du veit da visst :
Om fire heim att kjem,
er to av dykk for evig mist,
no er de bare fem!"

"På gravene veks blom og gras",
sa veslejenta fort,
"eg ser dei frå vårt kjøkenglas
og tidt eg spring dit bort.

Der er eg alltid trygg og sæl,
eg set meg der og syr,
eg syng for dei, og tidt fortel
eg dei et eventyr.

Og mang ein kveld når sol går ned
og det er vakkert ver,
da tek eg mjølk og niste med,
så et eg kveldsmat der.

Først døde Anna, syster mi.
Ho sjukna inn så brått.
Ho låg og leid ei lita tid,
men så fekk ho det godt.

Da snøen kom og la seg til,
så eg fekk ut på ski,
vart Veslebror og kvit og still
og gjekk til syster mi."

"Men vesle jente, desse to
er døde, skjøner du!
Kor mange sysken har du no?"
Ho svara : "Vi er sju."

"Men dei er døde, barnet mitt!
I himlen får dei bu!"
- Den vesle jenta stod på sitt,
ho svara, like fast og blidt :
"Ja, visst. Og vi er sju."

Av William Wordsworth
Oversatt av Halldis Moren Vesaas

- Høyt elsket, aldri glemt!

When did that happen, and how do we make it stop?

I guess we're adults.
The question is;
When did that happen,
and how do we make it stop?

I dag hang jeg med min gode nabo og "nesten-søster", Sara. Vi har kjent hverandre siden hun ble født. Da vi var små, pleide vi å finne på alt mulig rart sammen med de andre barna i gata, og et av påfunnene var å begynne badesesongen før alle andre. Så hvert år dro vi avgårde for å bade, under det påskudd at vi skulle på sykkeltur. Ettersom vi sjelden var på sykkeltur resten av året, sa våre foreldre etter hvert; "Pass på hverandre da!" Vi bada på Damtjern, Stuvstjern, Engersand og Ulvenvannet, og for hvert år ble det litt tidligere. I år var datoen 18. februar! Fantastisk kaldt må vite, men det er jo tradisjon...

Vi hadde aldri gjort det hvis det ikke hadde vært "en greie" vi har holdt på med så lenge. Det er kaldt på land og det er kaldt i vannet, og egentlig er hele greia ganske så jævlig. Du vet det blir kaldt å kle av seg til badetøy, du vet det blir kaldt og bade og du vet det blir kaldt når du kommer opp. Før tenkte vi ikke så mye på det. Største frykten var at foreldrene hjemme skulle stusse over det våte håret vårt. Før satte vi ut for akebakken uten tanke på trær og eventuelle ting i veien (kanskje derfor Sara, i verdens største fart, tok det mega hoppet på brøytekanten og gikk rett i asfalten??). Vi hang i "skogen" og testa hvor dyp myra var med foten, enda vi ikke fikk lov (ikke veldig populært da far måtte komme ut og dra opp igjen støvelen etterpå...). Vi klatra opp på dukkestutaket, hoppa i snøen fra hverandaen og lekte ring-stikk med naboene (bare at de selvfølgelig ikke viste at vi lekte med dem). Vi sykla uten hender på styret hele veien til skolen, bare fordi vi kunne, og tenkte ikke på at vi kunne gå på tryne i nærmeste grøftekant. Vi tenkte generelt mindre før. Det var mer "det er gøy", og først etterpå "ooops, det var kanskje ikke så lurt..."

Nei, det ble feil for vi tenkte jo, bare på andre ting. Vi tenkte mer på hvor dumt det var med lekser (oki, den har jeg fremdeles ikke kommet over da), på hvilke gutter som var søte (okay, ikke lenger på den fronten heller), hvorfor middagen alltid ble servert når det var mest morsomt (nå må jeg lage den sjæl, det er heller ikke morsomt) og hvor deilig lang og evighetsvarende sommerferien var (nå er det sommerjobbings som føler like evighetsvarende!). Vi tenkte mindre handling-konsekvens, og mer handling. Det har forsvunnet i x-antall bursdager og det som kalles "å bli voksen".

Jeg innrømmer det gladelig, jeg er en stor fan av bardommens bekymringsløse tilværelse. Jada, vi hadde selvfølgelig bekymringer da også, men det var på et mer håndterelig nivå. Problemene ble aldri så store at de ikke kunne håndteres, og uansett, barndommens tro satt fremdeles i så alt ville jo alltids ordne seg! Ja, det mener jeg jo egentlig enda, at alt ordner seg. Og dager som idag, når vi kaver rundt i vannet som holder ca -4 grader uten noen som helst logisk grunn, gir meg håp. Håp om at leken aldri dør, at konsekvensene aldri får for stor plass i hodet vårt og at det alltid, alltid forblir et lite barn inni oss som sier: JO, JEG VIL!

I've heard that it's possible to grow up - I've just never met anyone who's actually done it. Without parents to defy, we break the rules we make for ourselves. We throw tantrums when things don't go our way, we whisper secrets with our best friends in the dark, we look for comfort where we can find it, and we hope - against all logic, against all experience. Like children, we never give up hope...

Family

I know things haven’t been the same since you lost her
But that's alright I feel it too
I don’t want things to change I'll give you all the time you need
To feel warm and safe again

I'll take you for a night on the town
I'll take you home when the sun goes down
I'll take you for a walk in the park
I'll take you home when it gets dark
But no matter what you do lean on me
After all we’re family
And that doesn’t change

You can stay as long as you want but you don't have to
You can come and go we don’t need to know
Words won’t cure what ails but the simple truth is there and it always prevails
All your friends are there for you

I'll take you for a night on the town
I'll take you home when the sun goes down
I'll take you for a walk in the park
I'll take you home when it gets dark
But no matter what you do lean on me
After all we’re family
And that doesn’t change

Like starlight

I'll take you for a night on the town
I'll take you home when the sun goes down
I'll take you for a walk in the park
I'll take you home when it gets dark
But no matter what you do, lean on me
After all we family
And that doesn’t change

Like starlight

Glad i dere! :)

It's My Life

It's my life
Don't you forget
It's my life
It never ends

Ved livets korsveier og til store anledninger, får man ofte noen ord på veien. Ord om hvordan man er, og hvor høyt man blir satt pris på. Utrolig hyggelig selvfølgelig, så fremt man ungår den fella å la det bli hvordan man skal være for resten av livet. At de sagte og de usagte ordene, forventningene til ens egen person, blir noe man prøver å leve etter - å bli til. Disse ordene skal være en berikelse der og da, ikke noe folk senere kan trykke "copy" på ved enhver anledning; sånn er hun eller han! Ta til deg ros, og gled deg over den der og da, men lev ikke på den. Gjør den ikke til noe ideal. Sorter grundig hva som er dine forventninger og hva som er andres. Hver dag du våkner, velger du å stå opp, du velger livet. Og hver dag velger vi hvilket menneske vi vil være. Vi velger selv. I en verden der muligheter er standard og begrensninger en sjelden gjest, kan det ofte virke så overveldende at det er fristende å la andre velge for en. Men mitt liv er mitt, og ikke alle andres. Mitt liv skal leves for meg og av meg. Mine valg skal gjøres av meg, for meg. Jeg argumenterer ikke for en ny, egoistisk linje, men for ansvar for egne valg og handlinger. Når man dør alene, må man også leve alene - men på veien kan vi ha det gøy, sammen!

Carpe Diem, my friend!

A couple of hundred years ago, Benjamin Franklin shared with the world the secret of his success. Never leave that till tomorrow, he said, which you can do today. This is the man who discovered electricity. You think more people would listen to what he had to say. I don't know why we put things off, but if I had to guess, I'd have to say it has a lot to do with fear. Fear of failure, fear of rejection, sometimes the fear is just of making a decision, because what if you're wrong? What if you're making a mistake you can't undo? The early bird catches the worm. A stitch in time saves nine. He who hesitates is lost. We can't pretend we hadn't been told. We've all heard the proverbs, heard the philosophers, heard our grandparents warning us about wasted time, heard the damn poets urging us to seize the day. Still sometimes we have to see for ourselves. We have to make our own mistakes. We have to learn our own lessons. We have to sweep today's possibility under tomorrow's rug until we can't anymore. Until we finally understand for ourselves what Benjamin Franklin really meant. That knowing is better than wondering, that waking is better than sleeping, and even the biggest failure, even the worst, beat the hell out of never trying.

- Meredith Grey i Grey's Anatomy -

- I morgen skal jeg begynne å lese (tror jeg)!