hur ska man älska nån som har älskat nån förut...

Vi danser en dans vi ikke kjenner,

på en vei vi ikke aner hvor vil gå

mens vi kjenner på om rytmen stemmer

og lurer på hva den andre tenker på

Jeg leter etter tonen fra mitt indre

i ordene du hvisker vart til meg,

leter etter alt det jeg kjenner

i det nye vi kan dele, du og jeg

For alt er nytt, og alt er fremmed,

og jeg vet ikke hvor du kommer fra

eller hva du slites mellom

men det er kanskje bra…

- ET -

[ Kunstner: Shintaro Ohata]

Let me entertain you!

Ettersom jeg ikke oppdaterer veldig ofte, og alle mine "vannvittig mange" fantastiske lesere fortjener gøy underholdning, vil jeg benytte anledningen til å anbefale dere mine favorittblogger (samtidig som jeg utsetter å lese veg-pensumet - score!). Jeg har den siste tiden, i større og større grad, byttet ut VG og Dagbladets bla-bla-bla med noen deilige flinke skribenter med vettugt innhold og fornuften i behold. - Her har du bloggerne som har noe å komme med!

Hannes hjørne
Hanne er lærer og mamma, sånn som jeg har forstått det, som er veldig flink til å skrive. Men den viktigste grunnen til å lese bloggen hennes, er at hun er supermorsom! Hun har en helt egen evne til å fange hverdagens søte øyeblikk, for så å formidle dem med humor og kjærlighet. Hun får sagt det man trenger å høre, som at at jula handler om å gjøre det man liker og ikke syv slag og støvtørk fra gulv til tak. Dessuten har hun verdens skjønneste barn, noe som ikke formidles på en sånn kvelende-skrytete i-overkant-farget-av-morskjærlighet-super-subjektiv-måte, men heller sånn at jeg også digger både oppfinnsome Lillesøster og fornuftige Storebror. Me like!

Gi et lite vink
Maren går på forfatterskolen i Bø, så bloggen hennes er en kombinasjon av egenkomponerte tekster og humoristiske skildringer fra hverdagslivet. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg digger jeg humoristiske glimt fra hverdagen, noe man finner i bøtter og spann her. Maren har i tillegg fått meg til å begynne å twitre, samt at hun gir meg håp om at det finnes mennesker som tenker på like rare ting som meg. Elsk!

Fabelaktige bloggen
Jeg er egentlig ikke spesielt interessert i interiørstæsj og kakebaking, men Maia skriver alt med en sånn positivitet, livsglede og happyscnappyhet at jeg sluker det rått. (Det viser seg dessuten å være superpraktisk å være oppdatert på slike interiørting i disse julegavetider...) Med alle sine tips og triks, pene fotoer og livsglede, er hun til stor inspirasjon (kanskje enda mer om jeg hadde hatt en leilighet og ikke en 18 kvm stor hybel). Ettersom man gjerne får inntrykk av at verden går til helvete, er det ekstra godt å lese om en som er fornøyd med tingenes tilstand. Hun har bloggen som et overskuddssted med plass for glede og latter, og det merkes: Man smiler etter å ha lest et fabelaktig innlegg! - Dessuten har hun tidenes søteste Nala, søt, søt, søt, akkurat som Maia! 

Rialee Photoblogg
Du skal ikke surfe gjennom mange nettaviser eller se lenge på nyhetene, før du får inntrykk av at verden er i fritt fall mot helvete. Da er det superkoselig og oppmuntrende å få se bilder av supersøte babyer og sjarmerende småtasser. Deres bedårende smil gjør verden likevel til et godt sted, og ikke minst gir det lovnader om en bedre fremtid.

Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Invandingsdebatten i Norge er relativt enspora, da den alltid ender opp i en I've-heard-it-all-before-diskusjon mellom etnisk norske politikertopper om antall. Boring! Denne gale somalier-jenta kommer med viktige innspill "fra innsiden", og får meg til å tenke viktige, nye tanker i forhold til kulturbalanse mellom "det nye" og "det gamle", identitet og ikke minst gir hun et annet, viktig (og mer nyansert bilde) av muslimer enn media gjør. Hun gir spark både til den norske og den somaliske kulturen i håp om å skape større takhøyde, og det tror jeg det er viktig å tørre å gjøre i en sånn debatt. - En tøffingen rett og slett! 

C'est la vie!
En annen blogg som gir nye innspill i forhold til invandringsdebatten, er Kari Nordmann som er "innvandrer i det franske utlandet". Hun viser gjennom eksempler fra hverdagen hvordan integrering ikke er en svart-hvitt, enkel prosess, men noe som innebærer smertelig tilpasning (enten man vil eller ikke) hver eneste dag. Gjennom sine egne erfaringer som invandrer, følger hun invandringsdebatten her hjemme med interesse, stor innsiktg og viktige innspill. Hun viser hvordan kultursjokk både er vondt og morsomt - i hvert fall i etterpåklokskapens lys, og ikke minst språket som integreringsverktøy.

Post Secret
Jeg er kanskje i overkant nysgjerrig, og hva er vel da bedre enn en egen side med hemmeligheter? Greia er at folk fra hele verden (stort sett fra USA) sender sin største hemmelighet på et postkort, hvor det publiseres til allmenn underholdning og ettertanke. Got to love!

On the right side of the wrong bed

"togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by"

Det går i eksamenslesing om dagen: Lese, lese, lese, lese, lese. Desverre samsvarer ikke alltid teorien med praksisen, så selv om jeg har lært en del faglige ting, har jeg kanskje lært enda mer om procrastination. - Faktisk tror jeg at jeg snart er ferdig utdannet, og forventer derfor et diplom i posten.

Jeg er nå fullstendig oppdatert på den nye, fantastiske TV-serien "New Girl" (takk, Izzy!). Jeg har oppdatert fjorårets Spotify-julemusikkliste, og skrevet årets ønskeliste (ingen støvsuger på topp, takk Gud!). Jeg har, i lys av alle eksamene og det faktum at jeg snart har en utdannelse, grøsset over voksenlivets krav til ansvarlige og lure valg. Jeg er ikke alltid så glad i å bli voksen, så jeg digger bloggeren Marens skriblerier:

"- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask."

Jeg har fått et akutt kreativt uttrykksbehov, lagd Spotify-julekalender (veldig økonomisk og miljøvennlig, og ikke minst student-ish om jeg skal si det selv), og gjort VA (vann og avløp) om til et naturlig smalltalk-emne (yeah, skills!). Jeg har vasket klær med en lidenskap ingen tidligere har sett, fått en sitte-å-lese-on-my-own-humor som ikke bør bevege seg utenfor husets fire vegger (men likevel gjør nettopp det stadig vekk) og jeg har spist så mye dritt at det kan leses i blindeskrift i ansiktet mitt. Jeg har funnet ut at Siri Nilsen og Maria Mena er superartister jeg vil sette mange hjerter etter på en skikkelig fjortismåte, og at jeg vil på Major Parkinson-konsert (ja, jeg har hengt mye på Spotify). Og ikke minst: Jeg har lovet mine venner at de i juleferien/på nyåret skal få tilbake et sosialt, oppegående vesen det går an å ha som venn: We miss U, ET, inkludert du!

Café Bergen 2

Som sagt så er jeg veldig glad i kafélivet fordi det er et ypperlig sted å møte gode venner for å skravle, spise god mat og drikke kaffe - ting jeg liker godt rett og slett. Etter over to år i Bergen, har jeg samlet opp noen "perler" som er verdt et besøk - i tillegg til mine allerede nevnte favoritter Chaos, Capello & ChillOut selvfølgelig.

Malabar kafe (Telegrafen)

Kafeen ligger midt inne i det ærverdige, fredede Telegrafbygget som sto ferdig i 1927 (tegnet av arkitektene Berner og Kjelland), og som er et kjennemerke i bybildet med sin storslåtte fasade mot Byparken. Alle butikkene er lagt rundt kafeen som ligger i den store freskohallen, så du får med deg alt som skjer inne på kjøpesenteret. Det er likevel mot det ruvende glasstak med den vakre utsmykningen blikket dras. Et tak som gjør at man drikker kaffen sin med en andektig følelse, og nesten får en til å glemme hvor mye man egentlig betalte.

Heaven Cafe (Sundt huset)

Kafeen ligger på toppen av Sundt huset, og er stedet skoleelevene henger. Det er det vanlige, høye norske prisnivået som gjelder, og det som servers er godt, men ikke spesielt. Så hvorfor er kafeen verdt et besøk? Utsikten selvfølgelig! Herfra kan man se utover hele Torgallmenningen fra et fredet kulturminnebygg. Sundt varemagasin, som åpnet i 1938, ble nemlig tegnet av arkitekten Per Grieg, og regnes som et av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge.

Beredt Kløver Kafe (Kløverhuset)

Kafeen ligger på toppen av Kløverhuset i Strandgaten, og har en ganske ordinær kafemeny å by på. Det som ikke er ordinært, er derimot utsikten. Fra kafeens utrolig koselige lokaler, har man utsikt over hele Bryggen og Fisketorget, noe som må være et must for turister og andre som ønsker å skue selve symbolet på Bergen by mens de koser seg inne.

Solbrød bakeri & konditori (Xhibition)

Xhibition er ikke et historisk bygg, og Solbrød er en ganske ordinær kafe. Samtidig har jeg falt pladask for kjeden som har god mat til studentvennlige priser. Kanskje er det de rene interiørlinjene som appellerer til matematikeren i meg, eller kanskje er det beliggenheten? Lokalet ligger nemlig slik til at man er halvveis under bakkenivå. Dette innebærer at man kan sitte tørr og varm inne å nyte en god kopp kaffe, mens man ser livet gå forbi i Olav Kyrres gate, og ikke minst regnet som treffer hellene med stor kraft. (Et lite PS sånn tilslutt: Den beste Solbrød moccaen får man faktisk på Bystasjonen, men den er nesten obligatorisk "take away" for der har de så små lokaler… )

Solbrød bakeri & konditori (Strandgaten)

Som sagt er Solbrød en ganske ordinær kafe, som jeg likevel har falt pladask for. Dels på grunn av de studentvennlige prisene, dels på grunn av de rene og lyse interiørlinjene og dels på grunn av beliggenheten. Det skapes en helt egen glede i meg når jeg kan sitte helt stille inne å se på folk, og det kan man absolutt gjøre på Solbrød i Strandgaten der vindusflatene er store og menneskene haster forbi til en hver tid.

Pygmalion Økocafe & Galleri

Ligger mellom Vågsallmenningen og Korskirken, og er en kafé med lun atmosfære. Stemningen formidles med de teglsteinkledde veggene og de utallige stearinlysene, samtidig som man føler at man sitter «alene» selv om bordene står kafé-tett. Veggene er kledd med bilder fra en galleriutstilling, og disse skiftes hver måned. De bruker økologiske råvarer i kaffen, tilbyr mange vegetarretter, og har god mat. – Et koselig venninne sted.

Barfot

er med sin plassering like ved Bergen Kino det perfekte møtestedet før eller etter en kinotur. Stedet er en kombinasjon mellom kafe, restaurant og bar, og har en lun atmosfære. Med høye barkrakker og bord er det likevel ikke stedet å krype sammen for å nyte en god kopp kaffe, mer en rask kopp for å oppsummere kveldens film i et stilig og “hipt” lokale.

Kafe Dromedar

Ligger i gågaten utover mot Nordnes (Strandgaten), og er favorittstedet til mange bergensere. Selv ble jeg ikke overbegeistret, selv om de hadde god mat og nydelig kaffe latte servert i pene lokaler. Kanskje skulle betjeningen vært enda hyggeligere, eller kanskje skulle det bare ikke være så lett å høre naboens samtale? Ikke for det, jeg satt der i flere timer, så jeg antar at jeg koste meg litt og…

Café Bergen

Jeg liker å lese bøker, god mat og å møte gode venner. Jeg liker kaffe, se på folk og skravle meg helt tørr i munn. Da kan det ikke komme som noen overraskelse at jeg elsker kafélivet! Jeg har bodd i Bergen i godt over to år nå, og er stadig på utkikk etter nye kaféperler, men har selvfølgelig noen favorittsteder som er verdt å nevne:

Café Capello

I den idylliske brosteinsbelagte gaten Marken, som har vært en del av bybildet helt siden 1500-tallet, finner man den sjarmerende og egenartede Café Capello. Kafeen ligger i et av de gamle trehusene, og har et interiør dominert av 50- og 60-tallseffekter. Det kjennes ut som jeg entrer en annen verden, så timeout-følelsen er ubeskrivelig! Er det fint vær ute (dvs at du liker å leve farlig, er tross alt Bergen vi snakker om her), er dessuten uteplassen et perfekt sted å sitte for å se på sjarmerende Markens gateliv. Når dette legges sammen med utvalget av brettspill i andre etasje (og dermed muligheten til å vinne), god mat til studentvennlige priser servert av superhyggelige servitører, kan det ikke være noen overraskelse at dette er et av mine favorittsteder!

ChillOut

ChillOut ligger like ved den Blå Steinen (Torggaten 11), og er både kafé og butikk for reiseartikler, og har som hensikt å samle ulike reisetilbud på samme sted, samtidig som de ønsker skape inspirasjon og reiselyst til å oppleve verden. Her kan man nyte kaffe fra hele verden mens man leser i en av stedets mange reiseguider, eller man kan drømme seg bort til fjerne steder i et av kafeens mange hyggelige kroker. Her er det hjemmekoselige krysset med suvenirer fra hele verden, noe som skaper et helt spesielt uttrykk og en atmosfære som bare må oppleves. Krøll bena oppunder deg i et hjørne, føl deg som hjemme og drøm deg av vekk til den andre siden av kloden. - Et favorittsted rett og slett!

Café Chaos

ligger ved siden av SV-bygget, og er en kafe med usedvanlig koselige lokaler som er innredet med gamle "bestemorsstoler", trebord og diverse møbler fra alle slags stiler, noe som skaper en personlig og avslappende atmosfære. Bordene innerst i lokalet er fine for kollokviegrupper, og klientellet består derfor mye av samfunnsfagsstudenter. På dager jeg føler meg alt for mye som en "realist", rømmer jeg derfor hit for å kose meg med byens beste kaffe mocca. Og når stedet heter "Chaos", må det jo bare bli et favorittsted!

Am I supposed to apologize?

Tidligere i høst ga Maria Mena ut sitt siste album, Viktoria, og jeg har falt pladask. Jeg elsker "Habits", "The art of forgiveness", "My heart still beats", "This too shall pass" og den største favoritten "Am I supposed to apologize?". Ute står trærne nakene og vinden blåser stadig kaldere, og da er det fint å ha et album som finner gjenklang i meg. Melodier som beskriver hvor vanskelig det kan være å slutte fred med fortiden for å skape harmoni med sitt fremtidige selv. Melodier som gjør alt litt mindre ensomt, og litt mer levende.

"I wrote a song, a journal
gave it to the world
told the story
of when I was just a girl

I sought understanding
clarity in truth
by baring all the wounds
inflicted on my youth

You criticized my choice
To stand up to my past
To give the pain a voice
So that it too could pass

But I felt brave
And filled with pride as I let go
Of bitterness that wouldn't leave or let me grow

And I will spend a lifetime
Trying to understand
Why someone sharing my bloodline
Would not lend me their hand
 
Am I supposed to apologize?"

a wish for the little me

Don't you worry,
little girl,
it's just the weight of
the big, big world,
and it's not as heavy
as it seem
so close your eyes
and dream your dream.

Dance to the silence,
dance to your tears,
follow your heart
and not your fears.
Live and love
like you'll soon die,
be free as a bird
on the blue, blue sky.

It's time to shine,
you are the sun,
so let your guards down
and just have fun.
Take a chance,
don't walk the line
sing a new song
and you'll be fine.

The serious stuff will
catch up with you soon
so smile in the rain
and laugh with the moon
and don't you worry,
little girl,
it's just the weight of
a little world.

- ETS -

I have a dream...

"Eg syns livet sko ha vært en dans på roser
og at alt me tok i blei te gull,
og at lykkelig og tilfreds va diagnoser
som aleina ikkje ennå sto i null
Alle sjukhus va gjort om te fødestuer
og i fengsel va det bare støv og fluer
Eg hadde likt
sko vært mer enn bare et dikt det…"

- Bjørn Eidsvåg –

Det er viktig å drømme om en bedre verden, med bedre mennesker. Uten mennesker med visjoner, uten mennesker med drømmer, skjer det ingen forandringer, ingen forbedringer.

Uten drømmer, skjer det ingen ting.

Should I stay or should I go?

Jeg har søkt om å ta et halvt år av bacheloren min i USA, nærmere bestemt San Diego i California. For noen dager siden fikk jeg mail om at jeg kom inn, så nå teller jeg på knappene; Should I stay or should I go?

Chi qing chun fan!

"En reise på tusen mil begynner med ett skritt."
- Kinesisk ordtak -

Kina-turen ble født som en morsomhet i festliglag av typen "det hadde vært morro". Siden ble den mer konkretisert og deretter utsatt, før jeg i slutten av januar plutselig hadde bestilt flybilletter. Siden den gang har jeg tatt vaksiner, ordnet reiseforsikring og kjøpt inn diversse "veldig smarte" reiseartikler som feks reisetannbørste, reisehårbørste, reise-dusjsåpe, shampo og balsam, håndveske, pengebelte, reiseapotekt osv.

"Det beste og skjønneste ved en reise
opplever man hjemme: dels før, dels etter."
- Sigmund Graff -

Jeg leser "Kina - en reise på livets elv" av Torbjørn Færøvik, der jeg møter det nye og det gamle Kina i en skjønn forening. Jeg har blitt sjokkert av snørte kvinneføtter, opprørt over at kanarifugler ("kokubiner") sier noe eierenes suksess som forretningsmann, og jeg har falt pladask for byen Nanjing - usett. Som så mange før meg har jeg blitt fasinert av den kinesiske historie og den kinesiske kulturen, ikke minst gjennom forfatteren Lin Yutang sine ord. Han sier blant annet: "For kineserne ligger ikke livets mening i livet etter døden, for den tanke at vi lever for å dø, er ufattelig. Livets sanne mening er å glede seg over det enkle, jordiske liv, særlig familielivet, og harmoniske forhold. Dermed er vi nødt til å gjøre det beste ut av vår tid på jorden før komedien er over. Vår mangel på religion gjør denne konsentrasjonen mulig."

"Når man gjør en reise, har man noe å fortelle."
- Matthias Claudius -

Regner med å ha enda mer å fortelle dere når jeg kommer tilbake igjen, blir nok en blogg eller to i etterkant ja. Johann Wolfgang von Goethe sa dessuten at "reiser er den beste utdannelse for evnerike mennesker," så da regner jeg med det går bra at jeg mister en uke på skolen og. Jeg har i hvert fall lånt meg flere reiseguider på biblioteket, og føler meg veldig klar for å være turist!

"Den reiser raskest som reiser alene."
- Rudyard Kipling -

Allerede på torsdag setter jeg meg på flyet fra Flesland til Gardermoen, på fredag går turen fra Torp til Amsterdam og så videre til Shanghai. Det føles skremmende kort til, samtidig forskrekkelig langt unna; Jeg lider med andre ord av reisefeber! Det er sommerfugler i magen og spente nerver, men, åhh, som jeg gleder meg til å snuse inn asiatiske impulser og virkelig feriere litt!

"Å reise er å leve."
- H. C. Andersen -

Turen går til KINA!

5. februar fikk jeg billetter tur-retur Kina i gave av mamma, pappa og søskena mine - snakk om verdens beste familie! :-D Allerede 18. mars 2010 begynner eventyret, da jeg tar flyet fra Flesland til Gardermoen. Dagen etter går turen fra Torp til Amsterdam, og derfra videre til Kina, der jeg lander i Shanghai 20. mars 2010! Flyturen går "solo", så regner med at det blir superdeilig og se Jiali, min kjære venninne som jeg skal besøke, i Kina. - Tenk at jeg skal til den andre siden av kloden!

Jeg har så langt brukt ca 1500 kr på vaksiner, den siste drikkevaksinen tok jeg igår, og har igjen en påfylling før jeg er klar for å dra (regner med at det blir ca 500,- til). Ellers forbereder jeg meg til reisen ved å lese en reisebok fra Kina, samt at jeg har lånt meg ytterligere to reisehåndbøker for å ha med på reisen - spennende lesning ja!

I dag har jeg vært i Oslo på den kinesiske ambassaden for å levere visum-søknaden min. Super-effektive kinesere tok i mot meg, vekslet noen få ord, før de ba meg komme igjen på torsdag. Hadde satt av to timer til noe som tok fem minutter, så følte meg litt snurt, men, men. Tilbake til Oslo på torsdag/fredag med andre ord, og da regner jeg med å betale dyrt for passet mitt sitt opphold...

Ellers tenker hodet mitt hardt på alt jeg må huske å ta med meg. Først og fremst er det jo klær-etter-vær-og-happeningser, men så har min koffert også en tendens til å bli pakket etter begrepet "klar-for-alle-eventualiteter". Må jo prøve å slanke den litt, hadde jo vært fint med en tur uten overvekt (heldigvis ingen som er med og mobber meg for "heavy-lappen" denne gangen da!).

Det er forresten fantastisk mye "super-kjekt-reiseutstyr" man kan få kjøpt, og det er ganske mange ting jeg sikler på for å si det sånn.

Foreløbig har kortet blitt dratt på:
- Pengebelte (festes under klærne) med plass for penger, pass ol.

Mens det som står på "må-ha-handlelisten" er:
- Veske (til håndbagasje)
- Creative Zen X-FI2 MP3-spiller (dilemma: 32 VS 16 GB...)
- Reiseapotek

...men regner med at jeg kommer til å kjøpe litt fler "super-praktiske-ting" før jeg drar, kjenner jeg meg selv rett...

- Trenger jeg å si at jeg gleder meg maks!?! :-D

Back to School

I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
I just wanna have fun
I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
So you'd better give up
Cause I’m not gonna change
I don’t wanna grow up

Likefult; Det nærmer seg studiestart med stormskritt. I år begynner jeg på byggingeniør på Høgskolen i Bergen, og håper at det blir suksess. Jeg har fiksa meg rom i kollektiv i Kong Oscars gate 79, like ved jernbanestasjonen og Bergen storsenter. Jeg drar antagelig vestover 9. august, da jeg har meldt meg på repetisjonskurset i matematikk (tross alt 3 år(!) siden jeg hadde 3MX nå) som begynner 10. august. Mye mulig at jeg ikke kommer hjem igjen før til jul da, siden jeg skal til Kina og greier (så lenge skolen ikke setter obligatoriske-ting i veien selvfølgelig!). Kjenner at jeg gruer meg litt om dagen ja. Er så stress å bli kjent med by og nye folk, både de jeg skal bo sammen med og de jeg skal studere med. Men, men... Om noen månder er alle kjent, og alt er bare happy-scnappy :-P Kom gjerne på besøk folkens, jeg har sofa! ;)

Her er de berømte kvadratene ;)

Det er som de sier;
Byen er Bergen, og laget er Rosenborg ;)

Smil

Noen dager
skinner solen
på en regnværsdag.

Hey beautiful, I seen you comin'

Det er en kjent sak at jeg følger med på mange TV-serier, så det eneste dumme med sommerferien, er at alle tar pause frem til september omtrent. Det er med andre ord ingen vits å sitte spent foran skjermen å vente på den aller siste "breathtaking episode". MEN da jeg var i Bergen forrige helg, ble jeg introdusert for serien "How I Met Your Mother", og den er virkelig seerverdig. Helt alene sitter jeg, langt over sengetid, og humrer for meg selv.

Serien handler om Ted som forteller barna sine "How I Met Your Mother". Vi følger hans reise, hvordan valgene han tar og alle de små og store tingene som fører han frem til barnas mor. På veien har han med seg Robin, (eks-canadisk barnestjerne, TV-vertinne og ekskjæreste), Barney (dresskledd kvinnebedårer som aldri sier nei til en utfordring - duden må oppleves!), Marshall (Teds beste venn, de har kjent hverandre siden ungdomsskolen elns) som er gift med ungdomskjæresten Lily (førskolelærer som ikke kan holde på en hemmelighet). Dette er en serie som må oppleves, ikke leses i svarte bokstaver! Morsomt, morsomt, morsomt! Anbefales? JA!

Barney Stinson:
Now let's be clear, I don't love her okay? I just miss her when she's not around, I think about her all the time and I imagine us one day running towards each other in slow motion and I'm wearing a brown suede vest.

Det ligger en by og blør

Før var jeg en liten super-leser som pløyde igjennom den ene boka etter den andre hele året rundt. Jeg leser fremdeles fort, men det er kun om sommeren omtrent at jeg leser skjønnlitteratur. Til gjengjeld kan jeg da pløye gjennom en bok pr dag. De tre siste dagene har jeg derfor lest:

- "Bare en datter" av Sarita Skagnes & Lene Wikander
- "En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" av Ishmael Beah
- "Ekko i det fjerne" av Val McDermid

Jeg leste krimen tilslutt, da jeg trengte noe annet etter så mange sterke virkelighetsfortellinger. Krim skremmer egentlig vettet av meg, så jeg leser kun en håndfull utvalgte forfattere og en av disse heldige er Val McDermid. Hun er rett og slett et must for de som liker krim! "Ekko i det fjerne" handler er en frittstående psykologisk thriller der vi møter de fire vennene Ziggy, Alex, Mondo og Weird. De er studenter i den vesle skotske byen St Andrews, de er barndomsvenner og henger alltid sammen. Men en iskald vinternatt i 1978 tar uskylden deres brått slutt, da de sjangler hjem fra en fest og bokstavelig talt snubler over ei døende ung jente. Rosie Duff er blitt voldtatt, knivstukket og etterlatt for å dø, og de eneste mistenkte er de fire studentene som har Rosies blod på hendene. Val McDermid er mesterlig til å skildre ulike mennesketyper, fra de du sympatiserer med til de du aldri ville innvitert hjem. Du tror du har skjønt alt, men når siste side avdekker hva som egentlig skjedde, er det hele så innlysende og så overraskende at du skjønner at du leser en mester. Boka er absolutt leserverdig, men skal du bare lese én bok av denne forfatteren, er "Arr på sjelen" boka du bare MÅ få med deg.

"Bare en datter" er en fortelling fra virkeligheten om en norsk-indisk jentes oppvekst med de grusomste overgrep, og opprøret den munnet ut i. Hun ble født som tredje datter inn i en sønneløs familie av sikher i Punjab, og ble forsøkt drept like etter fødselen. Uønsket av faren ble hun satt igjen som slave da resten av familien flyttet til Norge, hun gjennomlevde år med omfattende seksuelle, psykiske og fysiske overgrep. Seksten år gammel ble hun hentet til Norge, hvor mishandlingen fortsatte. Men dette er likevel ikke en bok om et offer, men om ei jente med et ufattelig mot og styrke som aldri gir opp. Hun bekjemper sin egen urettferdige situasjon med livet som innsats. "Bare en datter" er en sterk bok å lese, og spesielt siden det kommer så nær da historien i Norge utspiller seg i Asker, Heggedal og andre nærliggende steder. Det er en vekker som i Arnulf Øverland stil sier "du må ikke sove!", men bry deg, både gjennom fortellingen og gjennom de harde fakta som boken legger på bordet! Men først og fremst er det en bok om å holde ut og tro på noe bedre. Som "bare en datter" skriver: "Å gi opp var aldri et alternativ".

"En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" er en sann historie om Ishmael Beah sitt liv i Sierra Leone. Lille Ishmael, en rampete og livsglad 12-åring, skal til byen sammen med kameratene sine for å opptre som rappere. Lite aner Ishmael om at han har sett foreldrene og lillebroren for siste gang. Sierra Leone står i flammer, og han og vennene har ikke mat, ikke noe sted å sove og ingen til å passe på seg. I ren desperasjon begir de seg ut på en vandring i Sierra Leones jungel. I flere måneder streifer de omkring, spiser frukt de finner, stjeler det de kommer over. De ser ting intet menneske, og spesielt ikke et barn, noen sinne skulle være nødt til å bevitne. Det er bare et spørsmål om tid før de vandrer rett i armene på en av krigens væpnede parter, og tretten år gammel blir Ishmael vervet til tjeneste i "hæren". Barna utstyres med våpen og fores med amfetamin, og sendes ut for å dø eller drepe. I en dis av rusmidler, hevntørst og desperasjon myrder og plyndrer de lokalbefolkningen. Amfetamin og krigshandlinger holder minnene på avstand, og hæren er hans nye familie. Etter tre år blir de yngste soldatene hentet av UNICEF for å sendes på rehabilitering. De små soldatene er rasende over å bli sendt bort fra kamphandlinger og militæret, fra sin "familie". Årevis av kamphandlinger, tortur og grusomheter står i veien for at disse barna skal klare å etablere nye liv. "En bedre dag imorgen" er en mørk historie om veien til helvete og tilbake igjen, men den er også fylt med håp. Her er et lite utdrag fra boken når Ishmael uten mål og mening driver alene rundt i jungelen, uten å møte folk på over en måned:

Da jeg var veldig liten, pleide min far å si: "Hvis du er i live, er det håp om en bedre dag i morgen og om at noe godt vil skje. Hvis det ikke er noe godt igjen i skjebnen til et menneske, vil hun eller han dø." Underveis på reisen tenkte jeg på disse ordene, og de fikk meg til å holde det gående, selv når jeg ikke visste hvor jeg skulle. De ordene ble drivkraften som drev sjelen min framover og fikk den til å holde seg i live.

"Bare en datter" og "En bedre dag i morgen" burde leses av ALLE!

Det er på dager som denne man får lyst til å være søtten år om igjen...(eller ikke!)

Postgirobygget kom endelig med nytt album, "Øyeblikk", 15. juni. Har ikke fått surra meg til å kjøpe plata enda, men det er jo til slike anledninger man har Spotify :) Akkurat nå går jeg og nynner på sangen "om å ikke bli våt i håret".

Millioner i evig nød
klemt sammen som Q-tips i et glass
de har ingenting å spise
De ser hverandre dø
men det er altfor lite vann
til å spandere en tåre

Og jeg er på vei ut på byen
med en hjertevenn
men jeg glemte paraplyen
uflaks igjen
jeg var glad da jeg så meg i speilet
og jeg ber til gudene
om å ikke bli våt i håret

...og noen ganger, noen dager syns jeg bare synd på meg selv

Influensa-ting og spy-saker burde ikke få lov til å overfalle stakkars uskyldige hardt-arbeidende jenter sånn helt plutselig, for så å ta dem til fange og ikke gi slipp! *vil-bli-frisk-nå!*

(Mens:
noen ganger
noen dager
syns jeg bare synd
på meg selv uten grunn...)

Sommer på jorda

"Sommer på jorda
smil overalt
himmelen er gjennomsiktig havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå
sommer på jorda
livet det er nå"

4. juni tok jeg sommerferie, og eneste tanke var: ENDELIG! Hard jobbing torsdag kveld og fredag, før jeg virkelig kunne slippe feriefølelsen løs på lørdag. Da var det Lierdagene og Postgirobygget-konsert, noe jeg har gleda meg til side mars omtrent! Bana meg vei til første rad, og sto å digga den 1 timen og 15 minuttene konserten varte. Kunne godt vært med på neste konsert og jeg ass. Stor fan av den musikken ja! Ordkunst - me like! Vors- og After-party @ Marius place. Var ordna til helt supert med telt og kjøleskap og musikk (PGB så lenge jeg fikk bestemme...), og selv om ikke sola og varmen var med oss hele kvelden, så var det en alle tiders kveld uansett! Har allerede snusa litt for og kanskje få med meg enda en konsert, men tiden får vise... Ellers blir det ikke så mye feriering på meg denne sommeren. Her skal det jobbes hardt og spares penger til Kina-tur til høsten. MEN før jobbing og atter jobbing, skal jeg, Nina og Ingrid på raftingtur til Vassenden, Sogn og Fjordane. Gleder meg ja :D Over er det bilde av PGB som synger på Lierdagene, og under er det bilde av meg (som alle så vennlig har opplyst meg om at ligger på dt.no, takket være min kjære bror) som blomstrer på første rad under samme konserten.

You’re the one they adore, who they came to see...

*på hjernen*
♫ When you walked through the door, It was clear to me
You’re the one they adore, who they came to see... ♫

I går var det 17. mai, men siden jeg har eksamen imorra, lot jeg fornuften styre og var hjemme ganske så tidlig. Desverre glemte jeg at lange perioder utendørs, slår meg -hardt- i bakken, så jeg sovna på sofaen. Jess da... Derfor må jeg lese idag...det vil si NÅ! Av en eller annen grunn har konsentrasjonen min valgt å ta ferie akkurat idag, så hadde jeg hatt skjegg, kunne man vel sagt at jeg hadde det ganske så langt ned i postkassa akkurat nå.

careface - whatever - I DON'T CARE - whatever - careless

*nynner*
♫ Så jeg vil bare late som, at jeg ikke føler no,
men når vi er i samme rom, tenk om det bare var oss to...
Så fuck deg! ♫

Er forresten jævlig irritende med reklamen på Spotify, i tilegg til at det -kun- er jævlig irriterende reklamer (les: helvetes telefon-svarer dritt)! Ellers kan jeg melde om en følelsesmessig ustabil tilværelse, der skolekorps gir meg klump i halsen: Jeg tror vi snakker "en jobb for Fanthomas" ja!

- Jeg ønsker meg en verden der sommeren er evig...

I don't wanna be a stupid girl...

You all laugh at me because I'm different.
I laugh at you because you're all the same.

Fant dette sitatet på siden til ei venninne fra UiO. For en som har blitt kalt rar siden barneskolen, og fremdeles blir det, både av barn og voksne, var det som balsam for sjelen å vite at "vi er fler".

"What happened to the dreams of a girl president
She's dancing in the video next to 50 Cent"

En uniformert befolkning har aldri utrettet noe som helst. Det er de som har tatt skrittet ut av gruppen, som har vist noe særegent som har utrettet store ting. Det er ikke nikkedokkene man husker i ettertid, men de som turte gjøre nye ting.

"I'm so glad that I'll never fit in
That will never be me
Outcasts and girls with ambition
That's what I wanna see
Disasters all around
World despaired
Their only concern
Will they **** up my hair"

Jeg priser forskjellene, det at ikke alle er like. Hvor kjedelig er ikke det? Hvor ensformig hadde ikke livet vært da? Folk grupperer seg rundt store drømmer om mye penger og kjendisstatus, lykke og suksess. "Alle" er den samme, ingen tør gjøre noe nytt. Være litt annerledes, være litt rar. Det blir ingen endringer i en uniformert verden...

"Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Young girls dying to be on TV
They wont stop 'til they've reached their dreams

Diet pills, surgery
Photoshop pictures in magazines
Telling them how they should be
It doesn't make sense to me

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong

I guess things are not how they used to be
There's no more normal families
Parents act like enemies
Making kids feel like it's world war III

No one cares, no one's there
I guess we're all just too damn busy
Money's our first priority
It doesn't make sense to me

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong

Is everybody going crazy?
Is everybody going crazy?

Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Rich guys driving big SUV's
While kids are starving in the streets
No one cares
No one likes to share
I guess life's unfair

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something

something is wrong
Is everybody going Crazy?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong"