Paper loving

"Paper has been used for communication since its invention; either between humans or in an attempt to communicate with the spirit world. I employ this delicate, accessible medium and use irreversible, destructive processes to reflect on the precariousness of the world we inhabit and the fragility of our life, dreams and ambitions."
- Sue Blackwell -

Jeg fikk en del penger til bursdagen min, og noe av det gikk med til å kjøpe noen nye bøker. Det er en stund siden jeg fikk pakken fra Capris, og likevel har jeg ikke fått lest dem enda. Selv om "Gjennom natten" av Stig Sæterbakken, "Vekselvirkninger" av Tove Houck, "Heksen av Portobello" og "Brida" av Paulo Coelho ligger på skrivebordet mitt, er det vanskelig å sette av tid til å lese. Det er noe med det at når man bruker hele dagen på pensumbøker opp og i mente, så er det lettere å sette seg ned foran TV'en eller dataen eller lignende fremfor å fordype seg i bøkenes verden. Kanskje det hadde vært lettere hvis bibliotekene så slik ut?

En som har fordypet seg i bøkenes verden, og som så til de grader har latt seg inspirere av den, er den London-baserte kunstneren Sue Blackwell og utstillingen hennes som er en del av "The 8th East Wing Collection" ved Courtauld Institute i London. Når man leser bøker, sitter man ofte med følelsen "at det går an!", og det er et veldig passende uttrykk for Blackwells kunst også. Ideene er fabelaktige, og detaljene intet mindre enn imponerende (du kan se flere eksempler på verkene hennes hos My Modern Met her og her)! Jeg for min del blir imponert over meg selv hvis jeg får lest én bok før sommeren. Forhåpentligvis byr muligheten seg etter påske, da det vil være litt roligere på skolen. Hvis ikke har jeg jo alltids den lange flyturen tur/retur New York som kan benyttes til slikt, jeg drar jo alt på torsdag, wehoooo!

hur ska man älska nån som har älskat nån förut...

Vi danser en dans vi ikke kjenner,

på en vei vi ikke aner hvor vil gå

mens vi kjenner på om rytmen stemmer

og lurer på hva den andre tenker på

Jeg leter etter tonen fra mitt indre

i ordene du hvisker vart til meg,

leter etter alt det jeg kjenner

i det nye vi kan dele, du og jeg

For alt er nytt, og alt er fremmed,

og jeg vet ikke hvor du kommer fra

eller hva du slites mellom

men det er kanskje bra…

- ET -

[ Kunstner: Shintaro Ohata]

where her real heart is

"Feeling" does not exist as a shape in our body, 
however I often feel the existence of it for sure. 
I personally can feel my heart the most when I paint."

[2]

En annen kunstner jeg har oppdaget gjennom My Modern Met, er Shintaro Ohata fra Hiroshima i Japan som for øyeblikket har utstillingen "Polaris" ved Yukari Art. Han plasserer skulpturene foran malerier som et verk, og den lekende kombinasjonen av 2D og 3D gjør at de, på en helt egenartet måte, forteller en historie. Jeg liker linjene og formene til skulpturene, de minner meg litt om den fantastiske Willow Tree-serien. Og så liker jeg måten han fanger bylivet på. Den litt "blurry" bakgrunnen maleriene skaper gjør at livet rundt fader ut, og at alt som gjelder er "meg, her og nå". En vil gjerne bry seg om alt annet, alle andre, men til syvende og sist opplever en sine egne følelser, sine egne tanker så nært og hele tiden. En opplever verden fra ens eget ståsted, og det er den viktigste synsvinkelen for hvert enkelt menneske. Ohata formidler så mange følelser gjennom sine ansiktsløse skulpturer, men på en ikke-påtrengende, ikke-moraliserende måte. Han skisserer menneskets dagligliv, samtidig som de er på leting etter det som betyr noe, de store tingene. Alt er gjort med stor varme og omtanke, så jeg vil tro at ideene hans også vil finne gjenklang i andre enn meg.

[walk] 

"Thinking about the time I wish to paint, there are some moments when I realize
how beautiful and dramatic the common site in our everyday life is."

[plattform in the morning]

"For example,the girl with ipod (or some portable media player) in the city buzz is trying to find where her real heart is by listening to her favorite music, the girl on a platform trying to make her cold hands warm with a hot drink is feeling that she is alive through the warmth of it."

 

[in the sound]

Om du spelar nån roll så förstår jag dig bättre nu

"Skyller inte ifrån mig men du märkte ingenting 
Du behövde någon större och jag behövde något att längta till 
För jag försvinner ibland och alla frågar vad jag tänker på 
men jag kan inte berätta för man får inte tänka så" 
- Fra Melissa Horns "Du är nog den" -

Jeg hadde ikke sansen i starten, men så ble jeg frelst: Jeg snakker selvfølgelig om musikken til Melissa Horn. Hun er nok den artisten som har flest av låtene i den lista jeg hører på i Spotify, og det å gå forbi Danmarksplass en tidlig morgen har blitt ensbetydende med favorittsangen "Jeg saknar dig mindre och mindre". Jeg liker melodier og alt sånn altså, men jeg elsker, elsker, elsker gode tekster, og det har virkelig Melissa Horn i bøtter og spann! Albumet "Innan jag kända dig" er en eneste stor diktsamling som prater til meg på en måte som er vanskelig å forklare, det må rett og slett bare ...høres! Hun skal ha konsert i Oslo i sommer, og jeg håper virkelig, virkelig, virkelig at jeg får med meg noen dit!   "O vi talar sällan högt om våran framtid Vi talar aldrig högt om det vi har Dina drömmar blir allt svårare att se nü och mina finns snart inte längre kvar..."- Fra Melissa Horns "Lät du henne komma närmre" -

Fireworks & happiness

"Alt for mye tid har gått med på å synge de mørke tonene. Jeg vet at de må synges, at de ikke kan gjemmes på et lurt sted så man aldri finner dem igjen, men en tone kan ikke vare evig. Nye toner må få komme til, og nå vil jeg synge de lyse.

Ja, egentlig har jeg sunget de lyse lenge, men i det siste har jeg begynt å samle på de for de synges så høyt og så ofte. Jeg samler sanger, og øyeblikk, mange sanger, og mange øyeblikk. Jeg ser fargene nå, kjenner fargene helt inn i hjertet og tenker at alt er så vakkert. Vakrere enn jeg husket det, vakrere enn det har vært før. Så kom! La oss danse til lyse toner, le lyse toner, og drømme lyse melodier. La oss samle alt det lyse til et strålende innvendig fyrverkeri som aldri tar slutt. Et stille lite fyverkeri av glede."
- ET -

[Kunstner: Rachell Sumpter]

"Endless happiness is not fireworks,
it’s as quiet as snow, quiet as snow
like February light and tulips
that slowly wait in all their beauty to die"
- Siri Nilsen -

The color of the world

I forrige post nevnte jeg Jason Lee, men det er også mye annet bra å finne hos My Modern Met. Antar at ikke alle er like ivrige brukere av Google Reader som det jeg er, så ville trekke frem noen av "highlightsene" den siste tiden.

Ta for eksempel amerikanske Nancy Fouts (med base i London) surrealistiske skulpturer. De snur opp ned på virkelighetsoppfattelsen til en stakker, samtidig som de er morsomme og overraskende - på en litt sær måte som man bare må like.Jeg syns også det er noe gøy og annerledes over pleksiglasskunsten til Yosman Botero fra Colombia. Det er mulig det er lettere å overraske og imponere med materiale få bruker, men jeg falt uansett litt for bildet under.

Tenk å tegne, eller kanskje aller mest: Tenk å bygge slik hus som det Takanori Aiba fra Japan har gjort! Tipper min kjære arealplanleggingslærer vil rynke på nesen over den ikke-eksisterende universelle utformingen, men til gjengjeld må man jo bare miste pusten av de arkitektoniske detaljene!Tyske Frauke Theilking's prosjekt "Generation" ser på likheter og forskjeller mellom foreldre og barn. Han har fotografert en forelder og barn (enten en mor / datter eller far / sønn) side ved side, og tatt bort alle unødvendige distraksjoner, slik at noen av bildene kan føles som samme person bare på ulike stadier i livet. Jeg syns ideen var utrolig spennende, men jeg vet ikke hva jeg syns om det ferdige resultatet som "kunst" - mulig jeg er sær?

Juuri (fra Tokyo, men med base i Oklahoma) fasinerer med sin blanding av moderne og tradisjonelt. Jeg liker fargene, farger gjør meg glad! Jeg likte spesielt godt rødtonene i det første verket som var avbildet, mens det var det drømmende blikket til frøkna under meg som appellerte mest. Slike farger hadde uansett gjort seg godt på veggen, i et ordentlig hus, ikke bare på galleri...

Det jeg finner aller mest spennende med The Modern Met, er at jeg får oppleve kunst fra hele verden hjemme i min egen stue. Det er kunst i tiden, så nytt og ferskt som det kan bli, som på sin egen måte forteller noe om samfunnet, om livene som leves der den kommer fra. Som postkort eller små, hyggelige nyhetssendinger tikker de inn på min smarte telefon, og lyser opp med eksotiske steder, nye tanker i min grå hverdag. Små postkort å drømme seg vekk med, eller som en påminnelse om hvor mange liv som leves her på kloden. Så fint. Så fin en tanke på en tirsdag.

Art from the heart

Under eksamensperioden i desember, fikk jeg meg Twitter-konto, rett og slett fordi det var så fantastisk kjedelig å lese (jeg er som kjent alltid åpen for procrastination). Det sies at Twitter kan gjøre deg smartere, men jeg tror ikke det er tilfelle for min del, for jeg liker best å følge de morsomme, de som twitrer tull og tøv (jeg er som kjent også alltid åpen for å le). Det finnes dog noen hederlige unntak - uten at jeg kommer på noen akkurat nå. Det var i hvert fall gjennom en av mine twitrende venner at jeg kom over bloggen My Modern Met som er en side der "art enthusiasts and trendspotters connect over creative ideas". Fantastisk konsept! Det finnes så mange kreative sjeler, så mye fint og fantastisk - og selvfølgelig mye rart, men det fine er at nå kan jeg bli fasinert, imponert eller bare riste på hodet over "dagens kunst altså"! Konklusjonen er klar: Jeg digger det!

Min første (og største?) forelskelse er Jason Lee, "A father who creatively captures his kids". Kreativiteten bak bildene tar pusten fra en, det er en super utførelse og ungene hans er bare til å spise opp! Bildene er så fantastiske, at jeg tok meg selv i bla gjennom hele bloggen hans fra A til B, bare for å bli enda mer "amazed". Så mye liv og røre, lek og latter - det er til å bli glad av! Har lagt inn noen av verkene hans i tilfelle du er for lat til å trykke på linkene ;)

The Nightmare Before Christmas

En PC har som kjent mange knapper, og jeg er av den oppfattelse av at man bare trykker vilt på disse til ønsket hendelse inntreffer. Dette er stort sett en tilnærming som fungerer utmerket, og gjør en hver bruksanvisning (nesten) overflødig. En og annen gang kan dette likevel ta en på altfor, altfor dypt farevann.

Som for eksempel i går da jeg satt i fred og fordragelighet og leste mitt arkitekturpensum med yndlingslista fra Spotify på øret. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg måtte sjekke Spotify-innstillingene mine (les: procrastination-diplom),, og vips så hadde jeg, av uvisse grunner, trykket "disconnect from Facebook". Det var et skjebnevangert tastetrykk som bragte meg fra Spotifyhygge til marerittet fra helvete på null sekunder. Jeg var plutselig logget ut av Spotify, og da jeg prøvde koble meg på igjen, var alle spillelistene mine borte. ALLE. Alle mine fantastiske spillelister (inkludert julekalenderen min) var borte som dugg for solen, og alt jeg klarte si var "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!???!!".

Jeg kontaktet umiddelbart min bror (datageni og min personlige helpdesk), men han var ikke til mye hjelp til tross for mine mange "HELP, HJELP-meldinger". De mest provoserende sånn-fikser-du-det-meldingene jeg får er nemlig nettopp de han gav meg: Restart & reconnect. Daaah, akkurat som jeg ikke hadde prøvd det for hundre år siden? Det funka ikke, Mr. I-know-it-all, jeg spør faktisk om HJELP her! Også meldinger fra meg av typen "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ", "everything is gone!", "jeg har for mange bra spillelister til at de bare kan forsvinne" og mere "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!". Min bror påpeker at det er meningsløst å hoste opp ulike bokstaver fra alfabetet, men jeg lover, det var det eneste jeg klarte på daværende tidspunkt. Jeg nevnte at det var marerittet fra helvete, ikke sant? ALL musikken min var borte, og hva er jeg egentlig uten min fantastiske, sårt oppsparte musikk?

Heldigvis viste det seg etterhvert at Spotify av some reason hadde kobla meg på en ny(?) konto tilknyttet samme mailadresse, og da jeg oppdaget det, ordnet ting seg ganske så fort. Pålogginga ble riktig, jeg gjorde Spotify og Facebook til venner igjen og alle, ALLE mine kjære spillelister var tilbake. Mens min besserwisser av en bror opplyste meg om de fancy funksjonene nye Spotify ville ha, lagde jeg note-to-self: Never ever push the "disconnect to Facebook"-button again! Det kommer nemlig med en veldig, veldig traumatisk opplevelse.

On the right side of the wrong bed

"togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by"

Det går i eksamenslesing om dagen: Lese, lese, lese, lese, lese. Desverre samsvarer ikke alltid teorien med praksisen, så selv om jeg har lært en del faglige ting, har jeg kanskje lært enda mer om procrastination. - Faktisk tror jeg at jeg snart er ferdig utdannet, og forventer derfor et diplom i posten.

Jeg er nå fullstendig oppdatert på den nye, fantastiske TV-serien "New Girl" (takk, Izzy!). Jeg har oppdatert fjorårets Spotify-julemusikkliste, og skrevet årets ønskeliste (ingen støvsuger på topp, takk Gud!). Jeg har, i lys av alle eksamene og det faktum at jeg snart har en utdannelse, grøsset over voksenlivets krav til ansvarlige og lure valg. Jeg er ikke alltid så glad i å bli voksen, så jeg digger bloggeren Marens skriblerier:

"- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask."

Jeg har fått et akutt kreativt uttrykksbehov, lagd Spotify-julekalender (veldig økonomisk og miljøvennlig, og ikke minst student-ish om jeg skal si det selv), og gjort VA (vann og avløp) om til et naturlig smalltalk-emne (yeah, skills!). Jeg har vasket klær med en lidenskap ingen tidligere har sett, fått en sitte-å-lese-on-my-own-humor som ikke bør bevege seg utenfor husets fire vegger (men likevel gjør nettopp det stadig vekk) og jeg har spist så mye dritt at det kan leses i blindeskrift i ansiktet mitt. Jeg har funnet ut at Siri Nilsen og Maria Mena er superartister jeg vil sette mange hjerter etter på en skikkelig fjortismåte, og at jeg vil på Major Parkinson-konsert (ja, jeg har hengt mye på Spotify). Og ikke minst: Jeg har lovet mine venner at de i juleferien/på nyåret skal få tilbake et sosialt, oppegående vesen det går an å ha som venn: We miss U, ET, inkludert du!

Café Bergen 2

Som sagt så er jeg veldig glad i kafélivet fordi det er et ypperlig sted å møte gode venner for å skravle, spise god mat og drikke kaffe - ting jeg liker godt rett og slett. Etter over to år i Bergen, har jeg samlet opp noen "perler" som er verdt et besøk - i tillegg til mine allerede nevnte favoritter Chaos, Capello & ChillOut selvfølgelig.

Malabar kafe (Telegrafen)

Kafeen ligger midt inne i det ærverdige, fredede Telegrafbygget som sto ferdig i 1927 (tegnet av arkitektene Berner og Kjelland), og som er et kjennemerke i bybildet med sin storslåtte fasade mot Byparken. Alle butikkene er lagt rundt kafeen som ligger i den store freskohallen, så du får med deg alt som skjer inne på kjøpesenteret. Det er likevel mot det ruvende glasstak med den vakre utsmykningen blikket dras. Et tak som gjør at man drikker kaffen sin med en andektig følelse, og nesten får en til å glemme hvor mye man egentlig betalte.

Heaven Cafe (Sundt huset)

Kafeen ligger på toppen av Sundt huset, og er stedet skoleelevene henger. Det er det vanlige, høye norske prisnivået som gjelder, og det som servers er godt, men ikke spesielt. Så hvorfor er kafeen verdt et besøk? Utsikten selvfølgelig! Herfra kan man se utover hele Torgallmenningen fra et fredet kulturminnebygg. Sundt varemagasin, som åpnet i 1938, ble nemlig tegnet av arkitekten Per Grieg, og regnes som et av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge.

Beredt Kløver Kafe (Kløverhuset)

Kafeen ligger på toppen av Kløverhuset i Strandgaten, og har en ganske ordinær kafemeny å by på. Det som ikke er ordinært, er derimot utsikten. Fra kafeens utrolig koselige lokaler, har man utsikt over hele Bryggen og Fisketorget, noe som må være et must for turister og andre som ønsker å skue selve symbolet på Bergen by mens de koser seg inne.

Solbrød bakeri & konditori (Xhibition)

Xhibition er ikke et historisk bygg, og Solbrød er en ganske ordinær kafe. Samtidig har jeg falt pladask for kjeden som har god mat til studentvennlige priser. Kanskje er det de rene interiørlinjene som appellerer til matematikeren i meg, eller kanskje er det beliggenheten? Lokalet ligger nemlig slik til at man er halvveis under bakkenivå. Dette innebærer at man kan sitte tørr og varm inne å nyte en god kopp kaffe, mens man ser livet gå forbi i Olav Kyrres gate, og ikke minst regnet som treffer hellene med stor kraft. (Et lite PS sånn tilslutt: Den beste Solbrød moccaen får man faktisk på Bystasjonen, men den er nesten obligatorisk "take away" for der har de så små lokaler… )

Solbrød bakeri & konditori (Strandgaten)

Som sagt er Solbrød en ganske ordinær kafe, som jeg likevel har falt pladask for. Dels på grunn av de studentvennlige prisene, dels på grunn av de rene og lyse interiørlinjene og dels på grunn av beliggenheten. Det skapes en helt egen glede i meg når jeg kan sitte helt stille inne å se på folk, og det kan man absolutt gjøre på Solbrød i Strandgaten der vindusflatene er store og menneskene haster forbi til en hver tid.

Pygmalion Økocafe & Galleri

Ligger mellom Vågsallmenningen og Korskirken, og er en kafé med lun atmosfære. Stemningen formidles med de teglsteinkledde veggene og de utallige stearinlysene, samtidig som man føler at man sitter «alene» selv om bordene står kafé-tett. Veggene er kledd med bilder fra en galleriutstilling, og disse skiftes hver måned. De bruker økologiske råvarer i kaffen, tilbyr mange vegetarretter, og har god mat. – Et koselig venninne sted.

Barfot

er med sin plassering like ved Bergen Kino det perfekte møtestedet før eller etter en kinotur. Stedet er en kombinasjon mellom kafe, restaurant og bar, og har en lun atmosfære. Med høye barkrakker og bord er det likevel ikke stedet å krype sammen for å nyte en god kopp kaffe, mer en rask kopp for å oppsummere kveldens film i et stilig og “hipt” lokale.

Kafe Dromedar

Ligger i gågaten utover mot Nordnes (Strandgaten), og er favorittstedet til mange bergensere. Selv ble jeg ikke overbegeistret, selv om de hadde god mat og nydelig kaffe latte servert i pene lokaler. Kanskje skulle betjeningen vært enda hyggeligere, eller kanskje skulle det bare ikke være så lett å høre naboens samtale? Ikke for det, jeg satt der i flere timer, så jeg antar at jeg koste meg litt og…

Always, I will remember

Kalenderen skriver allerede slutten av november, og likevel lar snøen vente på seg. Jeg tenner mitt siste telys for å gjøre mørketiden litt lysere, og koser meg med chai latte med honning i den nye Gdansk-Starbucks-samle-koppen min :) Mitt lille lysfat består av lyngen jeg kjøpte meg tidligere i høst for gavekortet jeg fikk til bursdagen min i februar (og som jeg med stolthet konstanterer at fremdeles lever), "Remember"-figuren fra Willow Tree (favorittserien) og.rosa telys - selvfølgelig. Ønsker alle en tid med lyse dager og varme minner!

"Ingen er med oss for alltid, 

tiden forsvinner så fort, 

men minnene får vi beholde 

til lindring når savnet er stort."

-

Café Bergen

Jeg liker å lese bøker, god mat og å møte gode venner. Jeg liker kaffe, se på folk og skravle meg helt tørr i munn. Da kan det ikke komme som noen overraskelse at jeg elsker kafélivet! Jeg har bodd i Bergen i godt over to år nå, og er stadig på utkikk etter nye kaféperler, men har selvfølgelig noen favorittsteder som er verdt å nevne:

Café Capello

I den idylliske brosteinsbelagte gaten Marken, som har vært en del av bybildet helt siden 1500-tallet, finner man den sjarmerende og egenartede Café Capello. Kafeen ligger i et av de gamle trehusene, og har et interiør dominert av 50- og 60-tallseffekter. Det kjennes ut som jeg entrer en annen verden, så timeout-følelsen er ubeskrivelig! Er det fint vær ute (dvs at du liker å leve farlig, er tross alt Bergen vi snakker om her), er dessuten uteplassen et perfekt sted å sitte for å se på sjarmerende Markens gateliv. Når dette legges sammen med utvalget av brettspill i andre etasje (og dermed muligheten til å vinne), god mat til studentvennlige priser servert av superhyggelige servitører, kan det ikke være noen overraskelse at dette er et av mine favorittsteder!

ChillOut

ChillOut ligger like ved den Blå Steinen (Torggaten 11), og er både kafé og butikk for reiseartikler, og har som hensikt å samle ulike reisetilbud på samme sted, samtidig som de ønsker skape inspirasjon og reiselyst til å oppleve verden. Her kan man nyte kaffe fra hele verden mens man leser i en av stedets mange reiseguider, eller man kan drømme seg bort til fjerne steder i et av kafeens mange hyggelige kroker. Her er det hjemmekoselige krysset med suvenirer fra hele verden, noe som skaper et helt spesielt uttrykk og en atmosfære som bare må oppleves. Krøll bena oppunder deg i et hjørne, føl deg som hjemme og drøm deg av vekk til den andre siden av kloden. - Et favorittsted rett og slett!

Café Chaos

ligger ved siden av SV-bygget, og er en kafe med usedvanlig koselige lokaler som er innredet med gamle "bestemorsstoler", trebord og diverse møbler fra alle slags stiler, noe som skaper en personlig og avslappende atmosfære. Bordene innerst i lokalet er fine for kollokviegrupper, og klientellet består derfor mye av samfunnsfagsstudenter. På dager jeg føler meg alt for mye som en "realist", rømmer jeg derfor hit for å kose meg med byens beste kaffe mocca. Og når stedet heter "Chaos", må det jo bare bli et favorittsted!

Kjærlighetsvisa

"Det finnes ingenting som er så lykkelig og godt som dette: Når en kvinne og en mann deler samme livssyn og holder sammen i hjemmet. Det gjør deres fiender rasende og deres venner glade, men bare de selv vet hva det egentlig betyr."

- Homer -

10. mai i år hadde mine foreldre sølvbryllupsdag da det var 25 år siden de gav hverandre sitt ja i Sunndal kommune. I over 25 år har de reist sammen på livets vei, besteget fjell og nytt vakre utsikter, og sammen sett både soloppgang og solnedgang. Sammen har de bygget et hjem med takhøyde og hjerterom, et sted som gir den styrken man trenger for å reise ut, og et sted å lengte hjem til når man er borte. Gjennom deres kjærlighet har jeg fått innblikk i hvor fint ekteskap og tosomhet kan være, og i et samfunn med høye skilsmissestatestikker er det en viktig motvekt å ha med seg i bagasjen.

- Kjære mamma og pappa: Jeg ønsker dere en fantastisk reise videre, sammen på livets vei! Jeg er kjempeglad i dere!

 

 Willow Tree-figuren: Anniversary - Love ever endures