Nice Pieces of Art

Jeg er veldig glad i verkene til Vladimir Kush og Jim Warren. Her følger tre av mine favoritter fra hver av dem. Skal prøve å la det stå alene, da jeg hater at bilder blir "pratet i hjel".

Disse er laget av Vladimir Kush:

Heaven


Flown with the Wind


Stopped Moment


Disse er laget av Jim Warren:

Romantic Day


The Way Home


Stairway to Heaven

You’re the one they adore, who they came to see...

*på hjernen*
♫ When you walked through the door, It was clear to me
You’re the one they adore, who they came to see... ♫

I går var det 17. mai, men siden jeg har eksamen imorra, lot jeg fornuften styre og var hjemme ganske så tidlig. Desverre glemte jeg at lange perioder utendørs, slår meg -hardt- i bakken, så jeg sovna på sofaen. Jess da... Derfor må jeg lese idag...det vil si NÅ! Av en eller annen grunn har konsentrasjonen min valgt å ta ferie akkurat idag, så hadde jeg hatt skjegg, kunne man vel sagt at jeg hadde det ganske så langt ned i postkassa akkurat nå.

careface - whatever - I DON'T CARE - whatever - careless

*nynner*
♫ Så jeg vil bare late som, at jeg ikke føler no,
men når vi er i samme rom, tenk om det bare var oss to...
Så fuck deg! ♫

Er forresten jævlig irritende med reklamen på Spotify, i tilegg til at det -kun- er jævlig irriterende reklamer (les: helvetes telefon-svarer dritt)! Ellers kan jeg melde om en følelsesmessig ustabil tilværelse, der skolekorps gir meg klump i halsen: Jeg tror vi snakker "en jobb for Fanthomas" ja!

- Jeg ønsker meg en verden der sommeren er evig...

I don't wanna be a stupid girl...

You all laugh at me because I'm different.
I laugh at you because you're all the same.

Fant dette sitatet på siden til ei venninne fra UiO. For en som har blitt kalt rar siden barneskolen, og fremdeles blir det, både av barn og voksne, var det som balsam for sjelen å vite at "vi er fler".

"What happened to the dreams of a girl president
She's dancing in the video next to 50 Cent"

En uniformert befolkning har aldri utrettet noe som helst. Det er de som har tatt skrittet ut av gruppen, som har vist noe særegent som har utrettet store ting. Det er ikke nikkedokkene man husker i ettertid, men de som turte gjøre nye ting.

"I'm so glad that I'll never fit in
That will never be me
Outcasts and girls with ambition
That's what I wanna see
Disasters all around
World despaired
Their only concern
Will they **** up my hair"

Jeg priser forskjellene, det at ikke alle er like. Hvor kjedelig er ikke det? Hvor ensformig hadde ikke livet vært da? Folk grupperer seg rundt store drømmer om mye penger og kjendisstatus, lykke og suksess. "Alle" er den samme, ingen tør gjøre noe nytt. Være litt annerledes, være litt rar. Det blir ingen endringer i en uniformert verden...

"Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Young girls dying to be on TV
They wont stop 'til they've reached their dreams

Diet pills, surgery
Photoshop pictures in magazines
Telling them how they should be
It doesn't make sense to me

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong

I guess things are not how they used to be
There's no more normal families
Parents act like enemies
Making kids feel like it's world war III

No one cares, no one's there
I guess we're all just too damn busy
Money's our first priority
It doesn't make sense to me

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong

Is everybody going crazy?
Is everybody going crazy?

Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Rich guys driving big SUV's
While kids are starving in the streets
No one cares
No one likes to share
I guess life's unfair

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something

something is wrong
Is everybody going Crazy?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong"

Hva er bedre da

Sommer endelig sommer
bli her jeg lover
har en bolle i ovnen
du som gir meg presanger
ligger og sover
på en luftmadrass ved min side

Si det, hva er bedre

Fredag endelig fredag
lenge til mandag
vi har for mange planer
nå som tiden står stille
hva skal vi gjøre
kanskje bade og grille og elske

Hva er bedre da
hva er bedre da

Mandag lenge til fredag
bakrus fra lørdag
må på arbeid og streve
ennå en uke til ferie
til vi kan leve
hva med ferie resten av året

Si meg, hva er bedre
si meg, hva er bedre da
jeg håper jeg aldri får svar
jeg håper jeg aldri får svar

- Postgirobygget -

GLEDER MEG TIL SOMMER & SOL
& ALLE ANDRE SOMMERTING!!! :-D

We are beautiful no matter what they say?

Jeg leste et debattinnlegg i Dagbladet idag av Trude Ringheim som hun har kalt "Skjønnhetsskolen", der hun blant annet skriver:

"Småjenter sosialiseres til utseendefokus og idolisering av jålete kjendisdamer. Barna lærer at det er en skam å ikke være vakker - man må i det minste være feminint korrekt dandert. Stygge mennesker har ikke livets rett. Skjønnhetsidealet blir mer homogent og kunstig. Gjennom oppveksten øver jentene seg på å vurdere hva som er pent og stygt. Er håret pent nå? Er kjolen pen? Er kroppen slank nok? Skjønnhetstyranniet internaliseres. De ufikse må jobbe enda hardere. Bare de pene og «riktige jentene» vil lykkes i rollen som kvinne. Derfor fremstår Susan direkte sjokkerende".

Kvinnen hun sikter til, er 47 år gammel Susan Boyle som har "ufikst hår og ujevne tenner", og som har blitt superstjerne over natten gjennom den britiske versjonen av "Norske talenter". "Sensasjonen er at dama er lite pen. Det er en sensasjon at vi likevel heier på henne," skriver Ringheim.

Dette er et emne som engasjerer meg veldig - både på godt og vondt. Etter å ha lest ingressen på forsiden, tenkte jeg litt på det ordet "stygg". Jeg blir faktisk mer såret hvis noen kaller meg "stygg" enn om de hadde kalt meg "hore" eller noe lignende, og jeg tror ikke det er bare meg som er av den oppfatningen for jeg føler at det ordet dukker opp oftere og oftere i omtale av andre. Er det fordi det har en mer synlig virkning? Hvorfor blir jeg så såret når noen sier at jeg er stygg?

Et mulig svar er at skjellsord som går på din seksuelle aktivitet, intelligens eller religion, vet man med seg selv om stemmer eller ikke. Når ordet "stygg" blir brukt går det derimot på utseende, noe man fra barnsben av er opplært til å vurdere hos andre mennesker og seg selv. Man vil så gjerne havne i kategorien "pen" fordi det er de som lykkes, det ropes jo fra alle kanter at du ikke er noe om du er "stygg". - Og er det noe som er viktig i dagens samfunn, så er det å være noen!

Ved å fremholde den tynne, pene kvinnen vi ser bilde av i Magasiner som det store idealet, ekskluderer man samtidig en ufattelig stor prosentandel av verdens kvinner. Vi lar oss stemple som "mislykkede i kvinnerollen", og bruker dermed ufattelig mye tid på å "passe inn" i det bilde som er skapt. Vi løper ræva av oss på treningsstuidoer og spiser salat som en gjeng kaniner, alt for en flat mage, en kommende bikinisesong, en fest eller et jobbintervju. - Det viser seg at i motsetning til fotball og ski, så er det helårssesong på skjønnhet!

Vi kjøper bunker med magasiner som alle har de hotteste tipsene for hvordan akkurat DU skal se smashing ut. Pengene renner avgårde til frisør, hudpleieprodukter, sminke - U name it. Ja, for som vanlig så er det penger inne i bildet. Pengene våre renner ut av lommene våre og rett inn på de fete bankkontoene til de "verdensomspennende skjønnhetskjedene". De tjener seg rike på å "undertrykke" oss, undertrykke vårt selvbilde i en illusjon om hvordan kvinnen skal være - en illusjon de har lagd.

Det har blitt en kamp om å være penere, helst penest. Det er en kamp vi vil vinne, og det gjøres kun ved å trykke alle andre ned. Ringheim skriver: "Men hvorfor tenker jeg når jeg møter ei gammel venninne: «Du bør nappe de buskete øyebrynene sine?» Eller: «Lommene på jeansen din sitter feil og drar rumpa di i begge retninger»". Speilet har blitt vår beste venn - eller største fiende, og norske jenter "vil heller dø enn å se ut som Susan Boyle".

Kanskje er det som rollefiguren Helen Stangeland sier i siste episode av "En God Nummer To": "Vi bruker så mye tid på å bli sett, at vi glemmer å se hverandre". - Vi ønsker frihet til å velge, men sanheten er at ingen er frie...

(Innlegget sto på trykk i papirutgaven 1. mai 2009, og kan leses i sin helhet her: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090052738&tag=item&words=skj%F8nnhetsskolen).

If this is a test...

Er det ikke rart hvor morsomt det er å vaske klær, rydde rommet, ta oppvasken osv når man egentlig har hjemmeeksamen?? Da er alt som går på TV veldig spennede, og husarbeid blir favorittsysselen. Finværet ute lokker, og så er det en del telefonsamtaler jeg skulle ha tatt. Nei, det utrolig hvor mye viktig jeg skulle ha gjort akkurat nå...

(I tillegg venter jeg OM MULIG enda mer enn jeg pleier på nye episoder av Grey's & Private Practice - sneak peaken så GOOD, GOOD, GOOD ut! :-D)