Let me entertain you!

Ettersom jeg ikke oppdaterer veldig ofte, og alle mine "vannvittig mange" fantastiske lesere fortjener gøy underholdning, vil jeg benytte anledningen til å anbefale dere mine favorittblogger (samtidig som jeg utsetter å lese veg-pensumet - score!). Jeg har den siste tiden, i større og større grad, byttet ut VG og Dagbladets bla-bla-bla med noen deilige flinke skribenter med vettugt innhold og fornuften i behold. - Her har du bloggerne som har noe å komme med!

Hannes hjørne
Hanne er lærer og mamma, sånn som jeg har forstått det, som er veldig flink til å skrive. Men den viktigste grunnen til å lese bloggen hennes, er at hun er supermorsom! Hun har en helt egen evne til å fange hverdagens søte øyeblikk, for så å formidle dem med humor og kjærlighet. Hun får sagt det man trenger å høre, som at at jula handler om å gjøre det man liker og ikke syv slag og støvtørk fra gulv til tak. Dessuten har hun verdens skjønneste barn, noe som ikke formidles på en sånn kvelende-skrytete i-overkant-farget-av-morskjærlighet-super-subjektiv-måte, men heller sånn at jeg også digger både oppfinnsome Lillesøster og fornuftige Storebror. Me like!

Gi et lite vink
Maren går på forfatterskolen i Bø, så bloggen hennes er en kombinasjon av egenkomponerte tekster og humoristiske skildringer fra hverdagslivet. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg digger jeg humoristiske glimt fra hverdagen, noe man finner i bøtter og spann her. Maren har i tillegg fått meg til å begynne å twitre, samt at hun gir meg håp om at det finnes mennesker som tenker på like rare ting som meg. Elsk!

Fabelaktige bloggen
Jeg er egentlig ikke spesielt interessert i interiørstæsj og kakebaking, men Maia skriver alt med en sånn positivitet, livsglede og happyscnappyhet at jeg sluker det rått. (Det viser seg dessuten å være superpraktisk å være oppdatert på slike interiørting i disse julegavetider...) Med alle sine tips og triks, pene fotoer og livsglede, er hun til stor inspirasjon (kanskje enda mer om jeg hadde hatt en leilighet og ikke en 18 kvm stor hybel). Ettersom man gjerne får inntrykk av at verden går til helvete, er det ekstra godt å lese om en som er fornøyd med tingenes tilstand. Hun har bloggen som et overskuddssted med plass for glede og latter, og det merkes: Man smiler etter å ha lest et fabelaktig innlegg! - Dessuten har hun tidenes søteste Nala, søt, søt, søt, akkurat som Maia! 

Rialee Photoblogg
Du skal ikke surfe gjennom mange nettaviser eller se lenge på nyhetene, før du får inntrykk av at verden er i fritt fall mot helvete. Da er det superkoselig og oppmuntrende å få se bilder av supersøte babyer og sjarmerende småtasser. Deres bedårende smil gjør verden likevel til et godt sted, og ikke minst gir det lovnader om en bedre fremtid.

Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Invandingsdebatten i Norge er relativt enspora, da den alltid ender opp i en I've-heard-it-all-before-diskusjon mellom etnisk norske politikertopper om antall. Boring! Denne gale somalier-jenta kommer med viktige innspill "fra innsiden", og får meg til å tenke viktige, nye tanker i forhold til kulturbalanse mellom "det nye" og "det gamle", identitet og ikke minst gir hun et annet, viktig (og mer nyansert bilde) av muslimer enn media gjør. Hun gir spark både til den norske og den somaliske kulturen i håp om å skape større takhøyde, og det tror jeg det er viktig å tørre å gjøre i en sånn debatt. - En tøffingen rett og slett! 

C'est la vie!
En annen blogg som gir nye innspill i forhold til invandringsdebatten, er Kari Nordmann som er "innvandrer i det franske utlandet". Hun viser gjennom eksempler fra hverdagen hvordan integrering ikke er en svart-hvitt, enkel prosess, men noe som innebærer smertelig tilpasning (enten man vil eller ikke) hver eneste dag. Gjennom sine egne erfaringer som invandrer, følger hun invandringsdebatten her hjemme med interesse, stor innsiktg og viktige innspill. Hun viser hvordan kultursjokk både er vondt og morsomt - i hvert fall i etterpåklokskapens lys, og ikke minst språket som integreringsverktøy.

Post Secret
Jeg er kanskje i overkant nysgjerrig, og hva er vel da bedre enn en egen side med hemmeligheter? Greia er at folk fra hele verden (stort sett fra USA) sender sin største hemmelighet på et postkort, hvor det publiseres til allmenn underholdning og ettertanke. Got to love!

The Nightmare Before Christmas

En PC har som kjent mange knapper, og jeg er av den oppfattelse av at man bare trykker vilt på disse til ønsket hendelse inntreffer. Dette er stort sett en tilnærming som fungerer utmerket, og gjør en hver bruksanvisning (nesten) overflødig. En og annen gang kan dette likevel ta en på altfor, altfor dypt farevann.

Som for eksempel i går da jeg satt i fred og fordragelighet og leste mitt arkitekturpensum med yndlingslista fra Spotify på øret. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg måtte sjekke Spotify-innstillingene mine (les: procrastination-diplom),, og vips så hadde jeg, av uvisse grunner, trykket "disconnect from Facebook". Det var et skjebnevangert tastetrykk som bragte meg fra Spotifyhygge til marerittet fra helvete på null sekunder. Jeg var plutselig logget ut av Spotify, og da jeg prøvde koble meg på igjen, var alle spillelistene mine borte. ALLE. Alle mine fantastiske spillelister (inkludert julekalenderen min) var borte som dugg for solen, og alt jeg klarte si var "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!???!!".

Jeg kontaktet umiddelbart min bror (datageni og min personlige helpdesk), men han var ikke til mye hjelp til tross for mine mange "HELP, HJELP-meldinger". De mest provoserende sånn-fikser-du-det-meldingene jeg får er nemlig nettopp de han gav meg: Restart & reconnect. Daaah, akkurat som jeg ikke hadde prøvd det for hundre år siden? Det funka ikke, Mr. I-know-it-all, jeg spør faktisk om HJELP her! Også meldinger fra meg av typen "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ", "everything is gone!", "jeg har for mange bra spillelister til at de bare kan forsvinne" og mere "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!". Min bror påpeker at det er meningsløst å hoste opp ulike bokstaver fra alfabetet, men jeg lover, det var det eneste jeg klarte på daværende tidspunkt. Jeg nevnte at det var marerittet fra helvete, ikke sant? ALL musikken min var borte, og hva er jeg egentlig uten min fantastiske, sårt oppsparte musikk?

Heldigvis viste det seg etterhvert at Spotify av some reason hadde kobla meg på en ny(?) konto tilknyttet samme mailadresse, og da jeg oppdaget det, ordnet ting seg ganske så fort. Pålogginga ble riktig, jeg gjorde Spotify og Facebook til venner igjen og alle, ALLE mine kjære spillelister var tilbake. Mens min besserwisser av en bror opplyste meg om de fancy funksjonene nye Spotify ville ha, lagde jeg note-to-self: Never ever push the "disconnect to Facebook"-button again! Det kommer nemlig med en veldig, veldig traumatisk opplevelse.

On the right side of the wrong bed

"togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by"

Det går i eksamenslesing om dagen: Lese, lese, lese, lese, lese. Desverre samsvarer ikke alltid teorien med praksisen, så selv om jeg har lært en del faglige ting, har jeg kanskje lært enda mer om procrastination. - Faktisk tror jeg at jeg snart er ferdig utdannet, og forventer derfor et diplom i posten.

Jeg er nå fullstendig oppdatert på den nye, fantastiske TV-serien "New Girl" (takk, Izzy!). Jeg har oppdatert fjorårets Spotify-julemusikkliste, og skrevet årets ønskeliste (ingen støvsuger på topp, takk Gud!). Jeg har, i lys av alle eksamene og det faktum at jeg snart har en utdannelse, grøsset over voksenlivets krav til ansvarlige og lure valg. Jeg er ikke alltid så glad i å bli voksen, så jeg digger bloggeren Marens skriblerier:

"- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask."

Jeg har fått et akutt kreativt uttrykksbehov, lagd Spotify-julekalender (veldig økonomisk og miljøvennlig, og ikke minst student-ish om jeg skal si det selv), og gjort VA (vann og avløp) om til et naturlig smalltalk-emne (yeah, skills!). Jeg har vasket klær med en lidenskap ingen tidligere har sett, fått en sitte-å-lese-on-my-own-humor som ikke bør bevege seg utenfor husets fire vegger (men likevel gjør nettopp det stadig vekk) og jeg har spist så mye dritt at det kan leses i blindeskrift i ansiktet mitt. Jeg har funnet ut at Siri Nilsen og Maria Mena er superartister jeg vil sette mange hjerter etter på en skikkelig fjortismåte, og at jeg vil på Major Parkinson-konsert (ja, jeg har hengt mye på Spotify). Og ikke minst: Jeg har lovet mine venner at de i juleferien/på nyåret skal få tilbake et sosialt, oppegående vesen det går an å ha som venn: We miss U, ET, inkludert du!

Café Bergen 2

Som sagt så er jeg veldig glad i kafélivet fordi det er et ypperlig sted å møte gode venner for å skravle, spise god mat og drikke kaffe - ting jeg liker godt rett og slett. Etter over to år i Bergen, har jeg samlet opp noen "perler" som er verdt et besøk - i tillegg til mine allerede nevnte favoritter Chaos, Capello & ChillOut selvfølgelig.

Malabar kafe (Telegrafen)

Kafeen ligger midt inne i det ærverdige, fredede Telegrafbygget som sto ferdig i 1927 (tegnet av arkitektene Berner og Kjelland), og som er et kjennemerke i bybildet med sin storslåtte fasade mot Byparken. Alle butikkene er lagt rundt kafeen som ligger i den store freskohallen, så du får med deg alt som skjer inne på kjøpesenteret. Det er likevel mot det ruvende glasstak med den vakre utsmykningen blikket dras. Et tak som gjør at man drikker kaffen sin med en andektig følelse, og nesten får en til å glemme hvor mye man egentlig betalte.

Heaven Cafe (Sundt huset)

Kafeen ligger på toppen av Sundt huset, og er stedet skoleelevene henger. Det er det vanlige, høye norske prisnivået som gjelder, og det som servers er godt, men ikke spesielt. Så hvorfor er kafeen verdt et besøk? Utsikten selvfølgelig! Herfra kan man se utover hele Torgallmenningen fra et fredet kulturminnebygg. Sundt varemagasin, som åpnet i 1938, ble nemlig tegnet av arkitekten Per Grieg, og regnes som et av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge.

Beredt Kløver Kafe (Kløverhuset)

Kafeen ligger på toppen av Kløverhuset i Strandgaten, og har en ganske ordinær kafemeny å by på. Det som ikke er ordinært, er derimot utsikten. Fra kafeens utrolig koselige lokaler, har man utsikt over hele Bryggen og Fisketorget, noe som må være et must for turister og andre som ønsker å skue selve symbolet på Bergen by mens de koser seg inne.

Solbrød bakeri & konditori (Xhibition)

Xhibition er ikke et historisk bygg, og Solbrød er en ganske ordinær kafe. Samtidig har jeg falt pladask for kjeden som har god mat til studentvennlige priser. Kanskje er det de rene interiørlinjene som appellerer til matematikeren i meg, eller kanskje er det beliggenheten? Lokalet ligger nemlig slik til at man er halvveis under bakkenivå. Dette innebærer at man kan sitte tørr og varm inne å nyte en god kopp kaffe, mens man ser livet gå forbi i Olav Kyrres gate, og ikke minst regnet som treffer hellene med stor kraft. (Et lite PS sånn tilslutt: Den beste Solbrød moccaen får man faktisk på Bystasjonen, men den er nesten obligatorisk "take away" for der har de så små lokaler… )

Solbrød bakeri & konditori (Strandgaten)

Som sagt er Solbrød en ganske ordinær kafe, som jeg likevel har falt pladask for. Dels på grunn av de studentvennlige prisene, dels på grunn av de rene og lyse interiørlinjene og dels på grunn av beliggenheten. Det skapes en helt egen glede i meg når jeg kan sitte helt stille inne å se på folk, og det kan man absolutt gjøre på Solbrød i Strandgaten der vindusflatene er store og menneskene haster forbi til en hver tid.

Pygmalion Økocafe & Galleri

Ligger mellom Vågsallmenningen og Korskirken, og er en kafé med lun atmosfære. Stemningen formidles med de teglsteinkledde veggene og de utallige stearinlysene, samtidig som man føler at man sitter «alene» selv om bordene står kafé-tett. Veggene er kledd med bilder fra en galleriutstilling, og disse skiftes hver måned. De bruker økologiske råvarer i kaffen, tilbyr mange vegetarretter, og har god mat. – Et koselig venninne sted.

Barfot

er med sin plassering like ved Bergen Kino det perfekte møtestedet før eller etter en kinotur. Stedet er en kombinasjon mellom kafe, restaurant og bar, og har en lun atmosfære. Med høye barkrakker og bord er det likevel ikke stedet å krype sammen for å nyte en god kopp kaffe, mer en rask kopp for å oppsummere kveldens film i et stilig og “hipt” lokale.

Kafe Dromedar

Ligger i gågaten utover mot Nordnes (Strandgaten), og er favorittstedet til mange bergensere. Selv ble jeg ikke overbegeistret, selv om de hadde god mat og nydelig kaffe latte servert i pene lokaler. Kanskje skulle betjeningen vært enda hyggeligere, eller kanskje skulle det bare ikke være så lett å høre naboens samtale? Ikke for det, jeg satt der i flere timer, så jeg antar at jeg koste meg litt og…

Always, I will remember

Kalenderen skriver allerede slutten av november, og likevel lar snøen vente på seg. Jeg tenner mitt siste telys for å gjøre mørketiden litt lysere, og koser meg med chai latte med honning i den nye Gdansk-Starbucks-samle-koppen min :) Mitt lille lysfat består av lyngen jeg kjøpte meg tidligere i høst for gavekortet jeg fikk til bursdagen min i februar (og som jeg med stolthet konstanterer at fremdeles lever), "Remember"-figuren fra Willow Tree (favorittserien) og.rosa telys - selvfølgelig. Ønsker alle en tid med lyse dager og varme minner!

"Ingen er med oss for alltid, 

tiden forsvinner så fort, 

men minnene får vi beholde 

til lindring når savnet er stort."

-

Syv år

Jeg savner øynene dine,

de så meg,

så meg med hjertet.

Nå må jeg se meg selv

i et skyggelandskap

der bitene ikke passer

og jeg er blind

Jeg savner deg.

- ETS -

Café Bergen

Jeg liker å lese bøker, god mat og å møte gode venner. Jeg liker kaffe, se på folk og skravle meg helt tørr i munn. Da kan det ikke komme som noen overraskelse at jeg elsker kafélivet! Jeg har bodd i Bergen i godt over to år nå, og er stadig på utkikk etter nye kaféperler, men har selvfølgelig noen favorittsteder som er verdt å nevne:

Café Capello

I den idylliske brosteinsbelagte gaten Marken, som har vært en del av bybildet helt siden 1500-tallet, finner man den sjarmerende og egenartede Café Capello. Kafeen ligger i et av de gamle trehusene, og har et interiør dominert av 50- og 60-tallseffekter. Det kjennes ut som jeg entrer en annen verden, så timeout-følelsen er ubeskrivelig! Er det fint vær ute (dvs at du liker å leve farlig, er tross alt Bergen vi snakker om her), er dessuten uteplassen et perfekt sted å sitte for å se på sjarmerende Markens gateliv. Når dette legges sammen med utvalget av brettspill i andre etasje (og dermed muligheten til å vinne), god mat til studentvennlige priser servert av superhyggelige servitører, kan det ikke være noen overraskelse at dette er et av mine favorittsteder!

ChillOut

ChillOut ligger like ved den Blå Steinen (Torggaten 11), og er både kafé og butikk for reiseartikler, og har som hensikt å samle ulike reisetilbud på samme sted, samtidig som de ønsker skape inspirasjon og reiselyst til å oppleve verden. Her kan man nyte kaffe fra hele verden mens man leser i en av stedets mange reiseguider, eller man kan drømme seg bort til fjerne steder i et av kafeens mange hyggelige kroker. Her er det hjemmekoselige krysset med suvenirer fra hele verden, noe som skaper et helt spesielt uttrykk og en atmosfære som bare må oppleves. Krøll bena oppunder deg i et hjørne, føl deg som hjemme og drøm deg av vekk til den andre siden av kloden. - Et favorittsted rett og slett!

Café Chaos

ligger ved siden av SV-bygget, og er en kafe med usedvanlig koselige lokaler som er innredet med gamle "bestemorsstoler", trebord og diverse møbler fra alle slags stiler, noe som skaper en personlig og avslappende atmosfære. Bordene innerst i lokalet er fine for kollokviegrupper, og klientellet består derfor mye av samfunnsfagsstudenter. På dager jeg føler meg alt for mye som en "realist", rømmer jeg derfor hit for å kose meg med byens beste kaffe mocca. Og når stedet heter "Chaos", må det jo bare bli et favorittsted!

Am I supposed to apologize?

Tidligere i høst ga Maria Mena ut sitt siste album, Viktoria, og jeg har falt pladask. Jeg elsker "Habits", "The art of forgiveness", "My heart still beats", "This too shall pass" og den største favoritten "Am I supposed to apologize?". Ute står trærne nakene og vinden blåser stadig kaldere, og da er det fint å ha et album som finner gjenklang i meg. Melodier som beskriver hvor vanskelig det kan være å slutte fred med fortiden for å skape harmoni med sitt fremtidige selv. Melodier som gjør alt litt mindre ensomt, og litt mer levende.

"I wrote a song, a journal
gave it to the world
told the story
of when I was just a girl

I sought understanding
clarity in truth
by baring all the wounds
inflicted on my youth

You criticized my choice
To stand up to my past
To give the pain a voice
So that it too could pass

But I felt brave
And filled with pride as I let go
Of bitterness that wouldn't leave or let me grow

And I will spend a lifetime
Trying to understand
Why someone sharing my bloodline
Would not lend me their hand
 
Am I supposed to apologize?"

Kjærlighetsvisa

"Det finnes ingenting som er så lykkelig og godt som dette: Når en kvinne og en mann deler samme livssyn og holder sammen i hjemmet. Det gjør deres fiender rasende og deres venner glade, men bare de selv vet hva det egentlig betyr."

- Homer -

10. mai i år hadde mine foreldre sølvbryllupsdag da det var 25 år siden de gav hverandre sitt ja i Sunndal kommune. I over 25 år har de reist sammen på livets vei, besteget fjell og nytt vakre utsikter, og sammen sett både soloppgang og solnedgang. Sammen har de bygget et hjem med takhøyde og hjerterom, et sted som gir den styrken man trenger for å reise ut, og et sted å lengte hjem til når man er borte. Gjennom deres kjærlighet har jeg fått innblikk i hvor fint ekteskap og tosomhet kan være, og i et samfunn med høye skilsmissestatestikker er det en viktig motvekt å ha med seg i bagasjen.

- Kjære mamma og pappa: Jeg ønsker dere en fantastisk reise videre, sammen på livets vei! Jeg er kjempeglad i dere!

 

 Willow Tree-figuren: Anniversary - Love ever endures