Rapunzel

Du er et eventyr

langt, langt unna

og jeg er Rapunzel

i toppen av tårnet

som jeg bygde

for det finnes ingen heks

bare mine egne tanker

som holder deg på en

armlengdes avstand

så du ikke slipper innenfor

murveggene mine

for det har gått noen i gangene

før deg

og nå går de igjen

som usynlige skygger

i små arr

ingen kan se

jeg svøper meg

i mine blonde lokker

og ber deg bygge rede

et annet sted

for dype spor

lager dype hulrom

som jeg alltid

flykter fra

frykter

Jeg er Rapunzel

og du et eventyr

langt, langt borte.

Nybryggt kaffe är mycket hett!

Ta det med ro; Jeg lever i beste velgående og er stadig opptatt med å være lykkelig. Tenkte bare dere er litt nysgjerrig på hvordan det går ;) Torsdag kveld bestemte jeg meg likevel for å delta på HiBs vinterleker i Hemsedal (1400 kr for husly, mat, 3 dagers skikort, transport og afterskiparties herfra til evigheten - YESS, please!), så der har jeg oppholdt meg fra søndag til onsdag. Trenger jeg å si great success!? Kom hjem fornøyd og halvdau - akkurat som mobilen min. Den gikk nemlig i koma grunnet fuktskader (det var det muligens flere som gjorde...), så hadde ikke noe annet valg enn å trave Bergens elektronikksjapper etter en ny i dag.

Handlelisten besto også av ny vekkeklokke, da den jeg hadde av uvisse grunner led en brå død i møte med gulvet "tidlig en fredags morgen". I dag morres var det derfor ikke P1s værmeldinger og x-antall nyhetssendinger som fikk meg ut av drømmeland, men meldingsduring (fikk aldri åpnet den meldingen, ettersom mobilen nekter å la meg bruke valgtastene - arg!). Da jeg kom til meg selv, var alt jeg hørte fra min tidligere så høylytte radiovekkeklokke, et beskjeden, nesten uhørlig lite "uuuh". Altså, jeg er en person som lett sover over nedsliping av trappa over huet på meg, og murpussing utenfor vinduet, så det sier seg selv at ny vekkeklokke var en tvingende nødvendighet.

Det viste seg dog at veien til elektronikksjappa var lang og lengre enn lang, og fristelsene like mange. Før jeg var fremme i mobil-Mekka, hadde jeg derfor kjøpt meg presskanne, to laken, sokketørker, servietter og ikke minst to julegaver(!). Jadda, jeg vet dere hater meg litt for den siste der, men det var jo tilbud!

Tenkte jeg nå skulle innvie den nye, fantastiske presskanne-koppen (som halve HiB allerede har skaffet seg), men spørs om det blir no' kaffe på meg. Denne bruksanvisninga er nemlig lang som et uvær - også kalt "kaffe for dummies": Én skje kaffe pr dl vann, fyll vann 3 cm fra kanten ("fyll inte for mycket vatten i koppen") og press motsols og medsols, men ikke hvis det gir for mye motstand osv. I tillegg er den krydret med viktige opplysninger som "rengör alltid koppen efter anvendelse" og "kontrollera att barn inte kommer i kontak med het vätska". Den aller beste er likevel: "Nybryggt kaffe är mycket hett!"

Nei, det er godt det er helg snart dere! ;)

Firework

"Baby you're a firework
come on let your colors burst
make 'em go "Oh, oh, oh!"
you're gunna leave 'em fallin' down-own-own"

Jeg skriver mest når jeg er fanget i en følelse. Jeg skriver ikke nødvendigvis best akkurat da, men det er da jeg skriver. Når jeg er fanget av irretasjon, sinne, tungsinn, kjedsomhet, sorg eller engasjement, da renner bokstavene ut av meg. Det er vanskeligere å skrive når jeg er glad, har det bra eller er beint frem lykkelig. Kanskje det er sånn fordi jeg er opptatt med å nyte øyeblikket når ting er bra, opptatt med å dele den med noen "in real life"? Jeg tenker i hvert fall at en tom og stusselig blogg egentlig et godt tegn. Da er jeg nemlig veldig opptatt med å nyte øyeblikket, smile til verden og være lykkelig.