Let him go

Livet er ikke en dans på roser, det er i hvert fall sikkert, og noe av det som kan gi en jente mest hodebry, er det motsatte kjønn. Den (i utgangspunktet) deilige kjærligheten, viser seg ofte både tornefull og vanskelig, og kan gjøre både hodet og hjertet lettere "crazy". Det er spesielt en venninne av meg som sliter med dette nu, og det er med tanke på henne jeg skrev denne teksten. Du vet hvem du er, denne er til deg:

Let him go
Your love speak a language
that no one understand,
and even when he hurts you,
you always take his hand.
Cause he has touched your heart
like no man has before,
so even if you want to
you can't shut the door.

But he plays you without words
in a mind-blowing game no one could win.
He makes you crazy, he makes you sad,
he makes you lose the light within.

- You have to let him go!

He hunts you when you're awake.
You read his love between the lines.
You hate the silence that he makes,
but still you're looking for the signs.
Cause he has touched your heart
like no man has before,
but you know there's no future;
You have to shut the door.

Cause he plays you without words
in a mind-blowing game no one could win.
He makes you crazy, he makes you sad,
he makes you lose the light within.

You have to let him go!

[Bridge:]
It's scaring as hell
to say goodbye to the past;
You feel so small
and the world spin so fast.
But then you feel free,
free, free at last,
and the happiness return
like a powerful blast!

And you will sing:

He played me without words
in a mind-blowing game that I won.
I made him crazy, I made him sad
when I told him we were done

(so you have to let me go!)

- ETS -

70 % av alle norske kvinner...

...har en bunad hengende i skapet, og jeg er en av dem. Bunaden min er fra Sunnfjord i Sogn og Fjordane, og jeg har arvet den etter min farmor. Hun hadde fått den av farfar i bursdagsgave en gang, sammen med forkle som han har vevd og alt sølvet. I tillegg hørte det med en veskespenne fra den gamle bunaden hennes, som noen "eksperter" har anslått til å være fra 1800-tallet - virkelig familiearvegodts med andre ord. Trenger jeg å si at jeg er stolt av og glad i bunaden min?

Som så mange andre før meg; Bunaden satt som et skudd da jeg var konfirmant, men så ble den trangere og trangere, til jeg for noen år siden måtte erkjenne at jeg ikke klarte å ha den på og puste samtidig. Siden den gang har bunaden hengt i skapet, mens jeg har fått problemstillingen "17. mai-antrekk" hvert eneste år; Pes! Jeg har lenge hatt ambisjoner om å få sydd den til (altså ut - i alle retninger :-P), men så langt har det blitt med tanken. Nå er jeg derimot enda nærmere Sunnfjord, der mamma innsisterer på at den skal fikses, så nå er snart alle unnskyldninger for dårlige; Neste 17. mai vil jeg ha bunad!

Her er et bilde av meg og bunaden min i "våre glansdager":

Visste du forresten at "folkedrakt" er en betegnelse som brukes på klær som var lokale og særegne i ulike bygder fremover til 1800-tallet, og som ble brukt både til hverdags og fest? Den bunaden vi kjenner i dag, er bygd på nettopp disse folkedrakttradisjonene.

Gratulere med dagen (på etterskudd), alle sammen! :-)

Ka e du redd for?

Noen ganger får man sanger på hjernen (faktisk er det noe som heller skjer "ganske ofte" enn "noen ganger" når jeg tenker meg om). Sanger som bare biter seg fast i hjernebarken, nekter å gi slipp, mens de torturerer "repeat-knappen" der oppe til man er sekunder fra innleggelse (note to self; Trenger sterkere vakthold i musikkavspillingsavdelingen). Har dere dessuten lagt merke til at det sjelden er "the best song ever" som roter seg frem til repeat-stedet i huet? Stort sett er det noen irriterende linjer fra en eller annen radio-hit som man maks husker fem ord fra, og et av dem er gjerne "baby" eller "oh yeah". Et merkelig fenomen. Den sangen jeg har hatt på hjernen i kveld, er "unntaket som bekrefter regelen" som man sier, da sangen har en utrolig fin og passende tekst. Eller, helt "unntak fra regelen" er den vel ikke, da hodet mitt er lettere irritert over at det kun husker linja;

"Ka e du redd for?"

Så mange ganger va det du dro
langt inn på fjellet på jakt ette ro
med vinden som viskte befriende løfter om fred
Så mange ganger såg du det klart
på hjemøveveien glømte du snart
løfter og vinder og alt som du hadde fått se

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett - så mange ganger

Så mange ganger våkna du te
og savna det landskapet, savna den fred
på leit itte adle de tingå du glømte å ta med
Så mange ganger ein nagende tro
på at andre har visshet, andre har ro
det er bare du som ser mørke på høylyse dag

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett

Så mange ganger e vinden som stryge
forsiktig om kinnet så nådeløst myge
så mange ganger sluges du med hud og hår
Så mange ganger e lysglimt som slår
som lyn fra klar himmel de beste du får
de kan sprenga vekk berget
de kan sprenga vekk berget
men minnet består

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett

så mange ganger

- Sigvart Dagsland -

Ensomheten er vakker

"Nu är det slut. Nu vaknar jag.
Och det är lugnt och lätt att gå,
när inget finns att vänta mer
och inget finns att bära på."
- Karin Boye -

Ensomheten er en overveldende følelse som hopper på en fra ingen steder, vrir hjertet i biter og gir hodet farlige, destruktive tanker. Den strekker hendene dine grådig ut mot verden, mot mennesker du ikke vil holde fast i, for å holde dem fast. I et øyeblikks forglemmelse, i et øyeblikk av steinkald angst for evig ensomhet, lover du deg bort i meldinger du aldri skulle sendt: Gift deg med meg, jeg er ensom!

"Ensomme er vi,
slik vinden er ensom.

Du møter din bror på vegen.
Han skal andre steder.
Ser du sorg i hans øyne,
teller du dine gleder.

Ved tusen vegviser-galger
leser du sted og lei.
- Aldri krysser du grensen
mellom Deg og Meg

Ensomme er vi. - Selv i en favn
hvisker du bare ditt eget navn."
- Ukjent? -

Ensomheten er som en saltvannsbølge som skyller over deg; Noen ganger er du nær ved å drukne, andre ganger stryker den deg bare mykt over tærne. Den inntrer hardt og smertefult, for så å forsvinne like plutselig som den kom.

- Men skyggen er aldri alene, den har alltid lyset i ryggen.

"Forventninger dufter i solgangsbrisen
hva ligger gjemt under morgendisen
noen som ler - noen som snakker
ensomheten er vakker
så lenge man har no' å glede seg til
så lenge man har no' å glede seg over"
- Postgirobygget -

En trist dag

"Juryen valgte å frikjenne en 23 år gammel mann i en voldtekstsak ettersom de mente at offerets jeans var så trang at hun selv måtte ha hjulpet til for å få den av."

Kjenner jeg blir skikkelig provosert! Kvinners antrekk skal ikke ha noe å si for utfallet i en overgrepssak! Hvis antrekket avgjør skyldspørsmålet, blir det jo plutselig kvinnen som er den skyldige i overgrepet, mens mannen går fri. I tillegg sier man at menn ikke har kontroll over egne lyster, som om de er mer dyr enn mennesker. Er det et samfunn vi ønsker å leve i?

- Nei, det er ikke rart jenter holder kjeft om overgrep, sier nå jeg.

Les innlegget i Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2010/05/01/nyheter/utenriks/overgrep/11528666