Hide and seek

I går da jeg skulle på skolen, var husnøkkelen borte - igjen! En skulle tro at på en hybel så liten som min, er det begrensa hvor mange ting som kan forsvinne, og likevel føler jeg at jeg stadig er på leting etter nettopp husnøkkelen. I går var dessuten litt krise fordi jeg hadde en presentasjon med supergruppa som jeg IKKE måtte gå glipp av. Ja, du kan jo tenke deg panikken! Jeg endevendte de vanlige stedene, altså senga (noen ganger er jeg så trøtt når jeg legger meg, at jeg ikke hadde merka det om jeg lå på et piggsvin - i hvert fall ikke i teorien), pulten, bordet, vinduskarmen og hylla, flere ganger, men uten hell.

Jeg tok resten av hybelen også, inni klesskapet og skuffa på badet, men fremdeles ingen nøkkel. Jeg gikk gjennom de vanlige stedene for n'te gang uten å komme husnøkkelen noe nærmere, og kjente at panikken gikk over til desperasjon. Desperasjon får en dessverre til å miste hodet, så jeg kasta jakka (jeg hadde jo tatt på meg den mens jeg lette, for jeg var allerede sent ute, og tenkte at det var best å spare tid) og begynte på hodeløs jakt gjennom hele hybelen. Først dro jeg ut alle skittenklærne (i tilfelle den hadde rota seg innimellom), før jeg gikk igjennom søpla (ettersom jeg hadde satt i ny pose kvelden før), dro frem senga, men stadig uten å finne noe mer enn en hybelkanin.

Etter å ha lett gjennom alle kjøkkenskapene, dratt ut skrivebordsskuffen så håndtak og front ble røska løs, kasta alle putene i godstolen på gulvet, og lett gjennom alle de vanlige stedene en gang til, så klokka viste 30 minutter mer enn da jeg begynte, fant jeg endelig den lille rakkeren. Den lå mellom noen papirer på skrivebordet som jeg allerede hadde lett mellom tusen ganger - selvfølgelig. Etter skolen kjøpte jeg meg nøkkelkrok - ikke noe mer gjemsel på meg og husnøkkelen nei!

Rosa fjær flyr gjennom luften...

...og limer seg til meg så jeg stadig ser ut som en pjusk, rosa struts! Det hele startet da jeg bodde i en viss prinsesse-gate. Jeg ble vel mildt sagt litt i overkant inspirert av den gata, så jeg som omtrent ikke hadde eid en rosa gensere tidligere, hadde rosa på hjernen. Jeg shoppa babyrosa herfra til evigheten, og helst skulle det være med prinsessekroner - full pakke rett og slett!

En av de mange "kuppene" jeg gjorde på den tiden, var et fleeceteppe fra barneavdelingen på en av disse interiørbutikkene. Teppet var i utgangspunktet fint, men av en eller annnen grunn var det prydet med en fjærkant av dimensjoner. Jeg har derfor fra dag én prøvd å fjerne fjærkreet fra teppet - med vekslende hell. I dag var derimot begeret fult: Jeg er ferdig med å puste fjær, ete fjær og støvsuge mine gjester før fjær etter at de har vært på besøk! Jeg har derfor egenhendig, og i ren irritasjon, klippet fjær for fjær ned i søplebøtta, for så å rense det "the student way". Jeg håper inderlig at saken er ribba en gang for alle, selv om jeg regner med å støvsuge rosa fjær frem til sommeren...

Antar nå at dere dør etter å vite "How to rense et teppe på studentbudsjett!". Nei, jeg lar meg ikke be to ganger jeg.

Du trenger:
1 stk teppe "in desperate need" av en vask
1 stk klesbørste

Brett teppet i to, og legg det utover gulvet. Sett deg selv opp på teppet, og "work that klesbørste" som om du aldri har gjort annet. Eventuelle flekker fjernes med rent vann og saks, mens de flekkene som ikke går bort under noen omstendigheter, antagelig ikke vil gjøre deg noe vondt, og derfor får bli fredet. Tilslutt rister man teppet ut av vinduet (kun nødvendig hvis man glemte å støvsuge gulvet først - as moi). Mission accomplished!

Ja, i hvert fall for dere. Jeg er stadig på lag med støvsugeren, og nå fortsetter kampen så ingen fjær skal føle seg for trygg!

Til seters...

...for å gjøre seg fet, heter det, men det er geiter. Vi studenter drar derimot hjem til mor og far. Her får man omsorg, stell og gratis mat, og det skal man definitivt ikke undervurdere når man er fattig student! Forrige helg var jeg "til seters" og nå på onsdag går turen samme vei, om bare for ei natt. Til seters kan man samle krefter og bare "være". Det er utrolig deilig å ha et slikt sted, et sted som er "hjemme"!

Til deg som kun er 23,5 (eller yngre)!

Nei, tallet 24 gir meg ikke frysninger for jeg er stadig nærmere 20 enn 30, så det så! Samtidig merkes det hvilken vei klokken tikker; Det blir stadig vanskeligere å komme seg etter en fuktig kveld på byen, trening blir stadig mer essensielt og det er vel bare et tidsspørsmål før jeg får innkallelse til mammografi og andre tvilsomme artigheter!

MEN det er uansett ingen ting jeg kan gjøre med saken, klokker har jo alltid tikket sine egne veier. Jeg velger derfor å gå ned med flagget til topps, i kveld skal det feires så det høres helt til Arna! Min kjære venninne, Mina, sier dessuten:

"I det lange løp er 24 slett ingen alder å snakke om,
og hvis jeg har forstått livskonseptet riktig,
har du stadig gullalderen foran deg!"

Og om gullet lar vente på seg, kan jeg alltids trøste meg med at min alder tynger mine foreldre mer enn meg; Det er jo ikke så lenge siden jeg lå på stellebordet - visstnok!

Hjertesukk

Gjett hvem som kjøpte seg ny mobiltelefon som var helt fucka, og derfor måtte tusle tilbake til butikken for å få ny? Jadda, det var meg. Heldigvis er ikke det no' problem, så lenge den byttes innen syv dager. Bare synd jeg var der dag åtte... [Fyll inn med et forrykende sterkt kraftuttrykk] Så nå er den nye mobilen på verksted, mens jeg har lånetelefon av typen "slagvåpen fra Claser'n". 

- Er det et lyspunkt i alt dette? Joda, hvis du liker å lese andres meldinger så. Tror tidligere leietaker var greit nyforelska (håper i hvert fall det, for jeg tuller ikke!), da det går i meldinger ala "jeg elsker deg, min due!"

Tornerose

Du var vår dronning

da du falt i søvn

som Tornerose

og sov i hundre år

mens hekken vokste kjempehøy

uten at du klipte den

eller lagde middag

eller bekjempet hybelkaninene

som ble monstre under sengen

"Våkne, mamma, våkne!"

Selv ikke kyss

fra drømmeprinsen

eller store medisinmenn

kunne bringe deg tilbake

til livet

så vi listet oss rundt i slottet

som sakte raknet i sømmene,

ventet

på oppvåkningen

"Mamma, våkne, mamma!"

I drømme hvisket jeg til deg

om tannen jeg mistet,

om regnbuen utenfor

og om bamsen bare du kunne finne

og alt det jeg ville vise min dronning,

Tornerose