Let me entertain you!

Ettersom jeg ikke oppdaterer veldig ofte, og alle mine "vannvittig mange" fantastiske lesere fortjener gøy underholdning, vil jeg benytte anledningen til å anbefale dere mine favorittblogger (samtidig som jeg utsetter å lese veg-pensumet - score!). Jeg har den siste tiden, i større og større grad, byttet ut VG og Dagbladets bla-bla-bla med noen deilige flinke skribenter med vettugt innhold og fornuften i behold. - Her har du bloggerne som har noe å komme med!

Hannes hjørne
Hanne er lærer og mamma, sånn som jeg har forstått det, som er veldig flink til å skrive. Men den viktigste grunnen til å lese bloggen hennes, er at hun er supermorsom! Hun har en helt egen evne til å fange hverdagens søte øyeblikk, for så å formidle dem med humor og kjærlighet. Hun får sagt det man trenger å høre, som at at jula handler om å gjøre det man liker og ikke syv slag og støvtørk fra gulv til tak. Dessuten har hun verdens skjønneste barn, noe som ikke formidles på en sånn kvelende-skrytete i-overkant-farget-av-morskjærlighet-super-subjektiv-måte, men heller sånn at jeg også digger både oppfinnsome Lillesøster og fornuftige Storebror. Me like!

Gi et lite vink
Maren går på forfatterskolen i Bø, så bloggen hennes er en kombinasjon av egenkomponerte tekster og humoristiske skildringer fra hverdagslivet. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg digger jeg humoristiske glimt fra hverdagen, noe man finner i bøtter og spann her. Maren har i tillegg fått meg til å begynne å twitre, samt at hun gir meg håp om at det finnes mennesker som tenker på like rare ting som meg. Elsk!

Fabelaktige bloggen
Jeg er egentlig ikke spesielt interessert i interiørstæsj og kakebaking, men Maia skriver alt med en sånn positivitet, livsglede og happyscnappyhet at jeg sluker det rått. (Det viser seg dessuten å være superpraktisk å være oppdatert på slike interiørting i disse julegavetider...) Med alle sine tips og triks, pene fotoer og livsglede, er hun til stor inspirasjon (kanskje enda mer om jeg hadde hatt en leilighet og ikke en 18 kvm stor hybel). Ettersom man gjerne får inntrykk av at verden går til helvete, er det ekstra godt å lese om en som er fornøyd med tingenes tilstand. Hun har bloggen som et overskuddssted med plass for glede og latter, og det merkes: Man smiler etter å ha lest et fabelaktig innlegg! - Dessuten har hun tidenes søteste Nala, søt, søt, søt, akkurat som Maia! 

Rialee Photoblogg
Du skal ikke surfe gjennom mange nettaviser eller se lenge på nyhetene, før du får inntrykk av at verden er i fritt fall mot helvete. Da er det superkoselig og oppmuntrende å få se bilder av supersøte babyer og sjarmerende småtasser. Deres bedårende smil gjør verden likevel til et godt sted, og ikke minst gir det lovnader om en bedre fremtid.

Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Invandingsdebatten i Norge er relativt enspora, da den alltid ender opp i en I've-heard-it-all-before-diskusjon mellom etnisk norske politikertopper om antall. Boring! Denne gale somalier-jenta kommer med viktige innspill "fra innsiden", og får meg til å tenke viktige, nye tanker i forhold til kulturbalanse mellom "det nye" og "det gamle", identitet og ikke minst gir hun et annet, viktig (og mer nyansert bilde) av muslimer enn media gjør. Hun gir spark både til den norske og den somaliske kulturen i håp om å skape større takhøyde, og det tror jeg det er viktig å tørre å gjøre i en sånn debatt. - En tøffingen rett og slett! 

C'est la vie!
En annen blogg som gir nye innspill i forhold til invandringsdebatten, er Kari Nordmann som er "innvandrer i det franske utlandet". Hun viser gjennom eksempler fra hverdagen hvordan integrering ikke er en svart-hvitt, enkel prosess, men noe som innebærer smertelig tilpasning (enten man vil eller ikke) hver eneste dag. Gjennom sine egne erfaringer som invandrer, følger hun invandringsdebatten her hjemme med interesse, stor innsiktg og viktige innspill. Hun viser hvordan kultursjokk både er vondt og morsomt - i hvert fall i etterpåklokskapens lys, og ikke minst språket som integreringsverktøy.

Post Secret
Jeg er kanskje i overkant nysgjerrig, og hva er vel da bedre enn en egen side med hemmeligheter? Greia er at folk fra hele verden (stort sett fra USA) sender sin største hemmelighet på et postkort, hvor det publiseres til allmenn underholdning og ettertanke. Got to love!

On the right side of the wrong bed

"togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by"

Det går i eksamenslesing om dagen: Lese, lese, lese, lese, lese. Desverre samsvarer ikke alltid teorien med praksisen, så selv om jeg har lært en del faglige ting, har jeg kanskje lært enda mer om procrastination. - Faktisk tror jeg at jeg snart er ferdig utdannet, og forventer derfor et diplom i posten.

Jeg er nå fullstendig oppdatert på den nye, fantastiske TV-serien "New Girl" (takk, Izzy!). Jeg har oppdatert fjorårets Spotify-julemusikkliste, og skrevet årets ønskeliste (ingen støvsuger på topp, takk Gud!). Jeg har, i lys av alle eksamene og det faktum at jeg snart har en utdannelse, grøsset over voksenlivets krav til ansvarlige og lure valg. Jeg er ikke alltid så glad i å bli voksen, så jeg digger bloggeren Marens skriblerier:

"- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask."

Jeg har fått et akutt kreativt uttrykksbehov, lagd Spotify-julekalender (veldig økonomisk og miljøvennlig, og ikke minst student-ish om jeg skal si det selv), og gjort VA (vann og avløp) om til et naturlig smalltalk-emne (yeah, skills!). Jeg har vasket klær med en lidenskap ingen tidligere har sett, fått en sitte-å-lese-on-my-own-humor som ikke bør bevege seg utenfor husets fire vegger (men likevel gjør nettopp det stadig vekk) og jeg har spist så mye dritt at det kan leses i blindeskrift i ansiktet mitt. Jeg har funnet ut at Siri Nilsen og Maria Mena er superartister jeg vil sette mange hjerter etter på en skikkelig fjortismåte, og at jeg vil på Major Parkinson-konsert (ja, jeg har hengt mye på Spotify). Og ikke minst: Jeg har lovet mine venner at de i juleferien/på nyåret skal få tilbake et sosialt, oppegående vesen det går an å ha som venn: We miss U, ET, inkludert du!

Café Bergen 2

Som sagt så er jeg veldig glad i kafélivet fordi det er et ypperlig sted å møte gode venner for å skravle, spise god mat og drikke kaffe - ting jeg liker godt rett og slett. Etter over to år i Bergen, har jeg samlet opp noen "perler" som er verdt et besøk - i tillegg til mine allerede nevnte favoritter Chaos, Capello & ChillOut selvfølgelig.

Malabar kafe (Telegrafen)

Kafeen ligger midt inne i det ærverdige, fredede Telegrafbygget som sto ferdig i 1927 (tegnet av arkitektene Berner og Kjelland), og som er et kjennemerke i bybildet med sin storslåtte fasade mot Byparken. Alle butikkene er lagt rundt kafeen som ligger i den store freskohallen, så du får med deg alt som skjer inne på kjøpesenteret. Det er likevel mot det ruvende glasstak med den vakre utsmykningen blikket dras. Et tak som gjør at man drikker kaffen sin med en andektig følelse, og nesten får en til å glemme hvor mye man egentlig betalte.

Heaven Cafe (Sundt huset)

Kafeen ligger på toppen av Sundt huset, og er stedet skoleelevene henger. Det er det vanlige, høye norske prisnivået som gjelder, og det som servers er godt, men ikke spesielt. Så hvorfor er kafeen verdt et besøk? Utsikten selvfølgelig! Herfra kan man se utover hele Torgallmenningen fra et fredet kulturminnebygg. Sundt varemagasin, som åpnet i 1938, ble nemlig tegnet av arkitekten Per Grieg, og regnes som et av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge.

Beredt Kløver Kafe (Kløverhuset)

Kafeen ligger på toppen av Kløverhuset i Strandgaten, og har en ganske ordinær kafemeny å by på. Det som ikke er ordinært, er derimot utsikten. Fra kafeens utrolig koselige lokaler, har man utsikt over hele Bryggen og Fisketorget, noe som må være et must for turister og andre som ønsker å skue selve symbolet på Bergen by mens de koser seg inne.

Solbrød bakeri & konditori (Xhibition)

Xhibition er ikke et historisk bygg, og Solbrød er en ganske ordinær kafe. Samtidig har jeg falt pladask for kjeden som har god mat til studentvennlige priser. Kanskje er det de rene interiørlinjene som appellerer til matematikeren i meg, eller kanskje er det beliggenheten? Lokalet ligger nemlig slik til at man er halvveis under bakkenivå. Dette innebærer at man kan sitte tørr og varm inne å nyte en god kopp kaffe, mens man ser livet gå forbi i Olav Kyrres gate, og ikke minst regnet som treffer hellene med stor kraft. (Et lite PS sånn tilslutt: Den beste Solbrød moccaen får man faktisk på Bystasjonen, men den er nesten obligatorisk "take away" for der har de så små lokaler… )

Solbrød bakeri & konditori (Strandgaten)

Som sagt er Solbrød en ganske ordinær kafe, som jeg likevel har falt pladask for. Dels på grunn av de studentvennlige prisene, dels på grunn av de rene og lyse interiørlinjene og dels på grunn av beliggenheten. Det skapes en helt egen glede i meg når jeg kan sitte helt stille inne å se på folk, og det kan man absolutt gjøre på Solbrød i Strandgaten der vindusflatene er store og menneskene haster forbi til en hver tid.

Pygmalion Økocafe & Galleri

Ligger mellom Vågsallmenningen og Korskirken, og er en kafé med lun atmosfære. Stemningen formidles med de teglsteinkledde veggene og de utallige stearinlysene, samtidig som man føler at man sitter «alene» selv om bordene står kafé-tett. Veggene er kledd med bilder fra en galleriutstilling, og disse skiftes hver måned. De bruker økologiske råvarer i kaffen, tilbyr mange vegetarretter, og har god mat. – Et koselig venninne sted.

Barfot

er med sin plassering like ved Bergen Kino det perfekte møtestedet før eller etter en kinotur. Stedet er en kombinasjon mellom kafe, restaurant og bar, og har en lun atmosfære. Med høye barkrakker og bord er det likevel ikke stedet å krype sammen for å nyte en god kopp kaffe, mer en rask kopp for å oppsummere kveldens film i et stilig og “hipt” lokale.

Kafe Dromedar

Ligger i gågaten utover mot Nordnes (Strandgaten), og er favorittstedet til mange bergensere. Selv ble jeg ikke overbegeistret, selv om de hadde god mat og nydelig kaffe latte servert i pene lokaler. Kanskje skulle betjeningen vært enda hyggeligere, eller kanskje skulle det bare ikke være så lett å høre naboens samtale? Ikke for det, jeg satt der i flere timer, så jeg antar at jeg koste meg litt og…

Café Bergen

Jeg liker å lese bøker, god mat og å møte gode venner. Jeg liker kaffe, se på folk og skravle meg helt tørr i munn. Da kan det ikke komme som noen overraskelse at jeg elsker kafélivet! Jeg har bodd i Bergen i godt over to år nå, og er stadig på utkikk etter nye kaféperler, men har selvfølgelig noen favorittsteder som er verdt å nevne:

Café Capello

I den idylliske brosteinsbelagte gaten Marken, som har vært en del av bybildet helt siden 1500-tallet, finner man den sjarmerende og egenartede Café Capello. Kafeen ligger i et av de gamle trehusene, og har et interiør dominert av 50- og 60-tallseffekter. Det kjennes ut som jeg entrer en annen verden, så timeout-følelsen er ubeskrivelig! Er det fint vær ute (dvs at du liker å leve farlig, er tross alt Bergen vi snakker om her), er dessuten uteplassen et perfekt sted å sitte for å se på sjarmerende Markens gateliv. Når dette legges sammen med utvalget av brettspill i andre etasje (og dermed muligheten til å vinne), god mat til studentvennlige priser servert av superhyggelige servitører, kan det ikke være noen overraskelse at dette er et av mine favorittsteder!

ChillOut

ChillOut ligger like ved den Blå Steinen (Torggaten 11), og er både kafé og butikk for reiseartikler, og har som hensikt å samle ulike reisetilbud på samme sted, samtidig som de ønsker skape inspirasjon og reiselyst til å oppleve verden. Her kan man nyte kaffe fra hele verden mens man leser i en av stedets mange reiseguider, eller man kan drømme seg bort til fjerne steder i et av kafeens mange hyggelige kroker. Her er det hjemmekoselige krysset med suvenirer fra hele verden, noe som skaper et helt spesielt uttrykk og en atmosfære som bare må oppleves. Krøll bena oppunder deg i et hjørne, føl deg som hjemme og drøm deg av vekk til den andre siden av kloden. - Et favorittsted rett og slett!

Café Chaos

ligger ved siden av SV-bygget, og er en kafe med usedvanlig koselige lokaler som er innredet med gamle "bestemorsstoler", trebord og diverse møbler fra alle slags stiler, noe som skaper en personlig og avslappende atmosfære. Bordene innerst i lokalet er fine for kollokviegrupper, og klientellet består derfor mye av samfunnsfagsstudenter. På dager jeg føler meg alt for mye som en "realist", rømmer jeg derfor hit for å kose meg med byens beste kaffe mocca. Og når stedet heter "Chaos", må det jo bare bli et favorittsted!

Am I supposed to apologize?

Tidligere i høst ga Maria Mena ut sitt siste album, Viktoria, og jeg har falt pladask. Jeg elsker "Habits", "The art of forgiveness", "My heart still beats", "This too shall pass" og den største favoritten "Am I supposed to apologize?". Ute står trærne nakene og vinden blåser stadig kaldere, og da er det fint å ha et album som finner gjenklang i meg. Melodier som beskriver hvor vanskelig det kan være å slutte fred med fortiden for å skape harmoni med sitt fremtidige selv. Melodier som gjør alt litt mindre ensomt, og litt mer levende.

"I wrote a song, a journal
gave it to the world
told the story
of when I was just a girl

I sought understanding
clarity in truth
by baring all the wounds
inflicted on my youth

You criticized my choice
To stand up to my past
To give the pain a voice
So that it too could pass

But I felt brave
And filled with pride as I let go
Of bitterness that wouldn't leave or let me grow

And I will spend a lifetime
Trying to understand
Why someone sharing my bloodline
Would not lend me their hand
 
Am I supposed to apologize?"

Back to School

I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
I just wanna have fun
I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
So you'd better give up
Cause I’m not gonna change
I don’t wanna grow up

Likefult; Det nærmer seg studiestart med stormskritt. I år begynner jeg på byggingeniør på Høgskolen i Bergen, og håper at det blir suksess. Jeg har fiksa meg rom i kollektiv i Kong Oscars gate 79, like ved jernbanestasjonen og Bergen storsenter. Jeg drar antagelig vestover 9. august, da jeg har meldt meg på repetisjonskurset i matematikk (tross alt 3 år(!) siden jeg hadde 3MX nå) som begynner 10. august. Mye mulig at jeg ikke kommer hjem igjen før til jul da, siden jeg skal til Kina og greier (så lenge skolen ikke setter obligatoriske-ting i veien selvfølgelig!). Kjenner at jeg gruer meg litt om dagen ja. Er så stress å bli kjent med by og nye folk, både de jeg skal bo sammen med og de jeg skal studere med. Men, men... Om noen månder er alle kjent, og alt er bare happy-scnappy :-P Kom gjerne på besøk folkens, jeg har sofa! ;)

Her er de berømte kvadratene ;)

Det er som de sier;
Byen er Bergen, og laget er Rosenborg ;)

Smil

Noen dager
skinner solen
på en regnværsdag.

Hey beautiful, I seen you comin'

Det er en kjent sak at jeg følger med på mange TV-serier, så det eneste dumme med sommerferien, er at alle tar pause frem til september omtrent. Det er med andre ord ingen vits å sitte spent foran skjermen å vente på den aller siste "breathtaking episode". MEN da jeg var i Bergen forrige helg, ble jeg introdusert for serien "How I Met Your Mother", og den er virkelig seerverdig. Helt alene sitter jeg, langt over sengetid, og humrer for meg selv.

Serien handler om Ted som forteller barna sine "How I Met Your Mother". Vi følger hans reise, hvordan valgene han tar og alle de små og store tingene som fører han frem til barnas mor. På veien har han med seg Robin, (eks-canadisk barnestjerne, TV-vertinne og ekskjæreste), Barney (dresskledd kvinnebedårer som aldri sier nei til en utfordring - duden må oppleves!), Marshall (Teds beste venn, de har kjent hverandre siden ungdomsskolen elns) som er gift med ungdomskjæresten Lily (førskolelærer som ikke kan holde på en hemmelighet). Dette er en serie som må oppleves, ikke leses i svarte bokstaver! Morsomt, morsomt, morsomt! Anbefales? JA!

Barney Stinson:
Now let's be clear, I don't love her okay? I just miss her when she's not around, I think about her all the time and I imagine us one day running towards each other in slow motion and I'm wearing a brown suede vest.

Det ligger en by og blør

Før var jeg en liten super-leser som pløyde igjennom den ene boka etter den andre hele året rundt. Jeg leser fremdeles fort, men det er kun om sommeren omtrent at jeg leser skjønnlitteratur. Til gjengjeld kan jeg da pløye gjennom en bok pr dag. De tre siste dagene har jeg derfor lest:

- "Bare en datter" av Sarita Skagnes & Lene Wikander
- "En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" av Ishmael Beah
- "Ekko i det fjerne" av Val McDermid

Jeg leste krimen tilslutt, da jeg trengte noe annet etter så mange sterke virkelighetsfortellinger. Krim skremmer egentlig vettet av meg, så jeg leser kun en håndfull utvalgte forfattere og en av disse heldige er Val McDermid. Hun er rett og slett et must for de som liker krim! "Ekko i det fjerne" handler er en frittstående psykologisk thriller der vi møter de fire vennene Ziggy, Alex, Mondo og Weird. De er studenter i den vesle skotske byen St Andrews, de er barndomsvenner og henger alltid sammen. Men en iskald vinternatt i 1978 tar uskylden deres brått slutt, da de sjangler hjem fra en fest og bokstavelig talt snubler over ei døende ung jente. Rosie Duff er blitt voldtatt, knivstukket og etterlatt for å dø, og de eneste mistenkte er de fire studentene som har Rosies blod på hendene. Val McDermid er mesterlig til å skildre ulike mennesketyper, fra de du sympatiserer med til de du aldri ville innvitert hjem. Du tror du har skjønt alt, men når siste side avdekker hva som egentlig skjedde, er det hele så innlysende og så overraskende at du skjønner at du leser en mester. Boka er absolutt leserverdig, men skal du bare lese én bok av denne forfatteren, er "Arr på sjelen" boka du bare MÅ få med deg.

"Bare en datter" er en fortelling fra virkeligheten om en norsk-indisk jentes oppvekst med de grusomste overgrep, og opprøret den munnet ut i. Hun ble født som tredje datter inn i en sønneløs familie av sikher i Punjab, og ble forsøkt drept like etter fødselen. Uønsket av faren ble hun satt igjen som slave da resten av familien flyttet til Norge, hun gjennomlevde år med omfattende seksuelle, psykiske og fysiske overgrep. Seksten år gammel ble hun hentet til Norge, hvor mishandlingen fortsatte. Men dette er likevel ikke en bok om et offer, men om ei jente med et ufattelig mot og styrke som aldri gir opp. Hun bekjemper sin egen urettferdige situasjon med livet som innsats. "Bare en datter" er en sterk bok å lese, og spesielt siden det kommer så nær da historien i Norge utspiller seg i Asker, Heggedal og andre nærliggende steder. Det er en vekker som i Arnulf Øverland stil sier "du må ikke sove!", men bry deg, både gjennom fortellingen og gjennom de harde fakta som boken legger på bordet! Men først og fremst er det en bok om å holde ut og tro på noe bedre. Som "bare en datter" skriver: "Å gi opp var aldri et alternativ".

"En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" er en sann historie om Ishmael Beah sitt liv i Sierra Leone. Lille Ishmael, en rampete og livsglad 12-åring, skal til byen sammen med kameratene sine for å opptre som rappere. Lite aner Ishmael om at han har sett foreldrene og lillebroren for siste gang. Sierra Leone står i flammer, og han og vennene har ikke mat, ikke noe sted å sove og ingen til å passe på seg. I ren desperasjon begir de seg ut på en vandring i Sierra Leones jungel. I flere måneder streifer de omkring, spiser frukt de finner, stjeler det de kommer over. De ser ting intet menneske, og spesielt ikke et barn, noen sinne skulle være nødt til å bevitne. Det er bare et spørsmål om tid før de vandrer rett i armene på en av krigens væpnede parter, og tretten år gammel blir Ishmael vervet til tjeneste i "hæren". Barna utstyres med våpen og fores med amfetamin, og sendes ut for å dø eller drepe. I en dis av rusmidler, hevntørst og desperasjon myrder og plyndrer de lokalbefolkningen. Amfetamin og krigshandlinger holder minnene på avstand, og hæren er hans nye familie. Etter tre år blir de yngste soldatene hentet av UNICEF for å sendes på rehabilitering. De små soldatene er rasende over å bli sendt bort fra kamphandlinger og militæret, fra sin "familie". Årevis av kamphandlinger, tortur og grusomheter står i veien for at disse barna skal klare å etablere nye liv. "En bedre dag imorgen" er en mørk historie om veien til helvete og tilbake igjen, men den er også fylt med håp. Her er et lite utdrag fra boken når Ishmael uten mål og mening driver alene rundt i jungelen, uten å møte folk på over en måned:

Da jeg var veldig liten, pleide min far å si: "Hvis du er i live, er det håp om en bedre dag i morgen og om at noe godt vil skje. Hvis det ikke er noe godt igjen i skjebnen til et menneske, vil hun eller han dø." Underveis på reisen tenkte jeg på disse ordene, og de fikk meg til å holde det gående, selv når jeg ikke visste hvor jeg skulle. De ordene ble drivkraften som drev sjelen min framover og fikk den til å holde seg i live.

"Bare en datter" og "En bedre dag i morgen" burde leses av ALLE!

Det er på dager som denne man får lyst til å være søtten år om igjen...(eller ikke!)

Postgirobygget kom endelig med nytt album, "Øyeblikk", 15. juni. Har ikke fått surra meg til å kjøpe plata enda, men det er jo til slike anledninger man har Spotify :) Akkurat nå går jeg og nynner på sangen "om å ikke bli våt i håret".

Millioner i evig nød
klemt sammen som Q-tips i et glass
de har ingenting å spise
De ser hverandre dø
men det er altfor lite vann
til å spandere en tåre

Og jeg er på vei ut på byen
med en hjertevenn
men jeg glemte paraplyen
uflaks igjen
jeg var glad da jeg så meg i speilet
og jeg ber til gudene
om å ikke bli våt i håret

...og noen ganger, noen dager syns jeg bare synd på meg selv

Influensa-ting og spy-saker burde ikke få lov til å overfalle stakkars uskyldige hardt-arbeidende jenter sånn helt plutselig, for så å ta dem til fange og ikke gi slipp! *vil-bli-frisk-nå!*

(Mens:
noen ganger
noen dager
syns jeg bare synd
på meg selv uten grunn...)

Sommer på jorda

"Sommer på jorda
smil overalt
himmelen er gjennomsiktig havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå
sommer på jorda
livet det er nå"

4. juni tok jeg sommerferie, og eneste tanke var: ENDELIG! Hard jobbing torsdag kveld og fredag, før jeg virkelig kunne slippe feriefølelsen løs på lørdag. Da var det Lierdagene og Postgirobygget-konsert, noe jeg har gleda meg til side mars omtrent! Bana meg vei til første rad, og sto å digga den 1 timen og 15 minuttene konserten varte. Kunne godt vært med på neste konsert og jeg ass. Stor fan av den musikken ja! Ordkunst - me like! Vors- og After-party @ Marius place. Var ordna til helt supert med telt og kjøleskap og musikk (PGB så lenge jeg fikk bestemme...), og selv om ikke sola og varmen var med oss hele kvelden, så var det en alle tiders kveld uansett! Har allerede snusa litt for og kanskje få med meg enda en konsert, men tiden får vise... Ellers blir det ikke så mye feriering på meg denne sommeren. Her skal det jobbes hardt og spares penger til Kina-tur til høsten. MEN før jobbing og atter jobbing, skal jeg, Nina og Ingrid på raftingtur til Vassenden, Sogn og Fjordane. Gleder meg ja :D Over er det bilde av PGB som synger på Lierdagene, og under er det bilde av meg (som alle så vennlig har opplyst meg om at ligger på dt.no, takket være min kjære bror) som blomstrer på første rad under samme konserten.

You’re the one they adore, who they came to see...

*på hjernen*
♫ When you walked through the door, It was clear to me
You’re the one they adore, who they came to see... ♫

I går var det 17. mai, men siden jeg har eksamen imorra, lot jeg fornuften styre og var hjemme ganske så tidlig. Desverre glemte jeg at lange perioder utendørs, slår meg -hardt- i bakken, så jeg sovna på sofaen. Jess da... Derfor må jeg lese idag...det vil si NÅ! Av en eller annen grunn har konsentrasjonen min valgt å ta ferie akkurat idag, så hadde jeg hatt skjegg, kunne man vel sagt at jeg hadde det ganske så langt ned i postkassa akkurat nå.

careface - whatever - I DON'T CARE - whatever - careless

*nynner*
♫ Så jeg vil bare late som, at jeg ikke føler no,
men når vi er i samme rom, tenk om det bare var oss to...
Så fuck deg! ♫

Er forresten jævlig irritende med reklamen på Spotify, i tilegg til at det -kun- er jævlig irriterende reklamer (les: helvetes telefon-svarer dritt)! Ellers kan jeg melde om en følelsesmessig ustabil tilværelse, der skolekorps gir meg klump i halsen: Jeg tror vi snakker "en jobb for Fanthomas" ja!

- Jeg ønsker meg en verden der sommeren er evig...

I don't wanna be a stupid girl...

You all laugh at me because I'm different.
I laugh at you because you're all the same.

Fant dette sitatet på siden til ei venninne fra UiO. For en som har blitt kalt rar siden barneskolen, og fremdeles blir det, både av barn og voksne, var det som balsam for sjelen å vite at "vi er fler".

"What happened to the dreams of a girl president
She's dancing in the video next to 50 Cent"

En uniformert befolkning har aldri utrettet noe som helst. Det er de som har tatt skrittet ut av gruppen, som har vist noe særegent som har utrettet store ting. Det er ikke nikkedokkene man husker i ettertid, men de som turte gjøre nye ting.

"I'm so glad that I'll never fit in
That will never be me
Outcasts and girls with ambition
That's what I wanna see
Disasters all around
World despaired
Their only concern
Will they **** up my hair"

Jeg priser forskjellene, det at ikke alle er like. Hvor kjedelig er ikke det? Hvor ensformig hadde ikke livet vært da? Folk grupperer seg rundt store drømmer om mye penger og kjendisstatus, lykke og suksess. "Alle" er den samme, ingen tør gjøre noe nytt. Være litt annerledes, være litt rar. Det blir ingen endringer i en uniformert verden...

"Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Young girls dying to be on TV
They wont stop 'til they've reached their dreams

Diet pills, surgery
Photoshop pictures in magazines
Telling them how they should be
It doesn't make sense to me

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong

I guess things are not how they used to be
There's no more normal families
Parents act like enemies
Making kids feel like it's world war III

No one cares, no one's there
I guess we're all just too damn busy
Money's our first priority
It doesn't make sense to me

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong

Is everybody going crazy?
Is everybody going crazy?

Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Rich guys driving big SUV's
While kids are starving in the streets
No one cares
No one likes to share
I guess life's unfair

Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something

something is wrong
Is everybody going Crazy?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong"

Hva er bedre da

Sommer endelig sommer
bli her jeg lover
har en bolle i ovnen
du som gir meg presanger
ligger og sover
på en luftmadrass ved min side

Si det, hva er bedre

Fredag endelig fredag
lenge til mandag
vi har for mange planer
nå som tiden står stille
hva skal vi gjøre
kanskje bade og grille og elske

Hva er bedre da
hva er bedre da

Mandag lenge til fredag
bakrus fra lørdag
må på arbeid og streve
ennå en uke til ferie
til vi kan leve
hva med ferie resten av året

Si meg, hva er bedre
si meg, hva er bedre da
jeg håper jeg aldri får svar
jeg håper jeg aldri får svar

- Postgirobygget -

GLEDER MEG TIL SOMMER & SOL
& ALLE ANDRE SOMMERTING!!! :-D

We are beautiful no matter what they say?

Jeg leste et debattinnlegg i Dagbladet idag av Trude Ringheim som hun har kalt "Skjønnhetsskolen", der hun blant annet skriver:

"Småjenter sosialiseres til utseendefokus og idolisering av jålete kjendisdamer. Barna lærer at det er en skam å ikke være vakker - man må i det minste være feminint korrekt dandert. Stygge mennesker har ikke livets rett. Skjønnhetsidealet blir mer homogent og kunstig. Gjennom oppveksten øver jentene seg på å vurdere hva som er pent og stygt. Er håret pent nå? Er kjolen pen? Er kroppen slank nok? Skjønnhetstyranniet internaliseres. De ufikse må jobbe enda hardere. Bare de pene og «riktige jentene» vil lykkes i rollen som kvinne. Derfor fremstår Susan direkte sjokkerende".

Kvinnen hun sikter til, er 47 år gammel Susan Boyle som har "ufikst hår og ujevne tenner", og som har blitt superstjerne over natten gjennom den britiske versjonen av "Norske talenter". "Sensasjonen er at dama er lite pen. Det er en sensasjon at vi likevel heier på henne," skriver Ringheim.

Dette er et emne som engasjerer meg veldig - både på godt og vondt. Etter å ha lest ingressen på forsiden, tenkte jeg litt på det ordet "stygg". Jeg blir faktisk mer såret hvis noen kaller meg "stygg" enn om de hadde kalt meg "hore" eller noe lignende, og jeg tror ikke det er bare meg som er av den oppfatningen for jeg føler at det ordet dukker opp oftere og oftere i omtale av andre. Er det fordi det har en mer synlig virkning? Hvorfor blir jeg så såret når noen sier at jeg er stygg?

Et mulig svar er at skjellsord som går på din seksuelle aktivitet, intelligens eller religion, vet man med seg selv om stemmer eller ikke. Når ordet "stygg" blir brukt går det derimot på utseende, noe man fra barnsben av er opplært til å vurdere hos andre mennesker og seg selv. Man vil så gjerne havne i kategorien "pen" fordi det er de som lykkes, det ropes jo fra alle kanter at du ikke er noe om du er "stygg". - Og er det noe som er viktig i dagens samfunn, så er det å være noen!

Ved å fremholde den tynne, pene kvinnen vi ser bilde av i Magasiner som det store idealet, ekskluderer man samtidig en ufattelig stor prosentandel av verdens kvinner. Vi lar oss stemple som "mislykkede i kvinnerollen", og bruker dermed ufattelig mye tid på å "passe inn" i det bilde som er skapt. Vi løper ræva av oss på treningsstuidoer og spiser salat som en gjeng kaniner, alt for en flat mage, en kommende bikinisesong, en fest eller et jobbintervju. - Det viser seg at i motsetning til fotball og ski, så er det helårssesong på skjønnhet!

Vi kjøper bunker med magasiner som alle har de hotteste tipsene for hvordan akkurat DU skal se smashing ut. Pengene renner avgårde til frisør, hudpleieprodukter, sminke - U name it. Ja, for som vanlig så er det penger inne i bildet. Pengene våre renner ut av lommene våre og rett inn på de fete bankkontoene til de "verdensomspennende skjønnhetskjedene". De tjener seg rike på å "undertrykke" oss, undertrykke vårt selvbilde i en illusjon om hvordan kvinnen skal være - en illusjon de har lagd.

Det har blitt en kamp om å være penere, helst penest. Det er en kamp vi vil vinne, og det gjøres kun ved å trykke alle andre ned. Ringheim skriver: "Men hvorfor tenker jeg når jeg møter ei gammel venninne: «Du bør nappe de buskete øyebrynene sine?» Eller: «Lommene på jeansen din sitter feil og drar rumpa di i begge retninger»". Speilet har blitt vår beste venn - eller største fiende, og norske jenter "vil heller dø enn å se ut som Susan Boyle".

Kanskje er det som rollefiguren Helen Stangeland sier i siste episode av "En God Nummer To": "Vi bruker så mye tid på å bli sett, at vi glemmer å se hverandre". - Vi ønsker frihet til å velge, men sanheten er at ingen er frie...

(Innlegget sto på trykk i papirutgaven 1. mai 2009, og kan leses i sin helhet her: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090052738&tag=item&words=skj%F8nnhetsskolen).

If this is a test...

Er det ikke rart hvor morsomt det er å vaske klær, rydde rommet, ta oppvasken osv når man egentlig har hjemmeeksamen?? Da er alt som går på TV veldig spennede, og husarbeid blir favorittsysselen. Finværet ute lokker, og så er det en del telefonsamtaler jeg skulle ha tatt. Nei, det utrolig hvor mye viktig jeg skulle ha gjort akkurat nå...

(I tillegg venter jeg OM MULIG enda mer enn jeg pleier på nye episoder av Grey's & Private Practice - sneak peaken så GOOD, GOOD, GOOD ut! :-D)

Keeps me holding on

Det er min vaskeuke...forrige uke, så akkurat nå støvsuger jeg huset - sånn i teorien i hvert fall. Jeg driver med litt sånn kommunearbeider-økter nemlig. Jeg er dessuten allergisk mot støv. Syns derfor jeg burde få støtte av staten til å leie inn vaskehjelp... Jeg er også allergisk mot pollen, og derfor kan jeg ikke henge ut sengetøyet mitt enda. Har nemlig tenkt å skifte på senga siden søte, lille Alfa har sikla og snorka og tatt med seg en liten madrass av sand inn i min seng. I den forbindelse fant jeg også ut at jeg har klart å kjøpe et fleeceteppe som må renses. WTF lissom!?!? Jess da, det ligger i vaskemaskina nå :-P

Men tilbake til allergien, så kan jeg melde at jeg har tatt mine forholdsregler. Jeg har satt sprøyte i skinka, knasker en daglig dose hvite piller og har i tillegg gått til innkjøp av en liten neseskyller - Carinas anbefaling. Og akkurat som Speider'n sa, så ser det dumt ut som bare det, men det er faktisk ganske effektivt. For dere som ikke vet hva det er, så er det en liten "nese-vannkanne" som man bruker til å helle saltvann inn det ene neseboret for så at det kommer ut det andre. Det som gjør det hele enda litt artigere er at man må gape for å ikke få munnen full av saltvann. Kroppen er ganske fancy, right!?

I går så jeg forresten filmen "Good Luck Chuch", og syns den var ganske så underholdene morsom sent på kvelden (spesielt Dan Fogler gjorde en sabla god jobb som Stu - har nesten en liten crush på fyren). Må derfor ta med noen ubetalelige sitater fra den filmen:

Young Charlie: What's a blowjob?
Young Stu: I have no idea. But I overheard my dad saying that he gets one once a year on his birthday, so it must be good.

Charlie: What's sex without love?
Stu: SEX!

Charlie: [about having meaningless sex with many women] It's not that satisfying.
Stu: I'll tell you not satisfying. Last night I masturbated into a grapefruit. I put it into a microwave and heated it up a little bit, which helped, but... still.

Ellers har jeg Rollercoaster-humør så det holder om dagen (dere som måtte ønske å gjøre dagen min -litt- bedre; Bli med i mafian min på facebooks Mafia Wars! Trenger bare ET medlem til for å ta siste bossen sjø... KRISE! ;-P), en "jeg-slår-deg-HARDT-hvis-du-ikke-holder-kjeft-rimelig-kvikt-og-lar-meg-være-i-fred-attitude" (holdt på å klappe til en dritt-fyr som klaga non-stop på NSB og jernbaneverket fordi toget var forsinket - greit nok at det er irriterende, men trenger ikke opplyse HELE vogna om dine holdninger HELE strekningen Asker-Sandvika! *rød-Donald-sky-over-hodet*), og Pink's sang "So What" på hjernen:

"I got a brand new attitude
And I'm gonna wear it tonight
I'm gonna get in trouble
I wanna start a fight[...]
So, so what, I'm still a rock star
I got my rock moves and I don't need you
And guess what, I'm havin' more fun
And now that we're done I'm gonna show you tonight
I'm alright, I'm just fine and you're a fool
So, so what, I am a rock star
I got my rock moves and I don't want you tonight."

Det er sjelden jeg bruker store ord om data-programmer, men jeg har virkelig falt for Spotify, et program som virkelig er GENIALT! For dere som ikke vet hva det er, så er det et program med en database som du streamer nesten all musikk fra, og man trenger dermed kun å laste ned det man feks vil ha på MP3-spilleren sin. Det er helt lovlig, da Spotify har inngått avtaler med veldig mange plateselskaper, og hele greia er finanisert gjennom reklame - men det er så lite at man nesten ikke merker det en gang! Jeg fikk min innvitasjon via http://spotify.mikromann.net/index.php (Tusen takk, Marius! :-D)

- I morgen begynner et lite personelig helvete, med 2 UKERS HJEMMEEKSAMEN!?!?! MEN en slik avslutning står ikke i stil med mitt siste prosjekt som er å tenke optimistiske tanker, og gjøre alt SÅ mye bedre enn det er. Derfor må Meredith's ord fra siste (og enda en gang geniale) episode av Grey's Anatomy, få siste ordet her:

"But, even when our hopes give way to reality and we finally have to surrender to the truth, it just means we've lost today battle. Not tomorrows war."

Wanne be on top?

Wanna be on top? (On top, don't stop)
It's time to make it hot
You know that we don't stop
And when you get it hot
You've got to be on top

Ja, jeg innrømmer det: Jeg er lettere hekta på America's Next Top Model! Ikke bare får jeg med meg alle episoder av siste sesong, jeg har begynt å se tidligere sesonger også - alle episodene. Tidssluk av en annen verden, I know, men også underholdende. Jeg vet at det "bare" er nok et relity-program, men jeg føler at jeg lærer en del faktisk, om klær, make up og fashion - ting jeg ikke brydde meg stort om tidligere.

Jeg var en anti-person på ungdomsskolen; Anti-merker, anti-klær, anti-sminke, anti-kul - U name it! Jeg stilte meg i stille opposisjon til "the cool ones" ved å "kle meg opp" i helt motsatt retning. Mulig standpunktet mitt var like mye treg hode-pubertet som "politisk", og at det er derfor fjortispakka nå er over meg for fult. Jeg suger til meg fototips, fashionuttrykk, styling tips, cat walk-moves - ALT (jeg har faktisk begynt å lese sånne motemagasiner også nå - vel og merke når min søster har kjøpt dem :-P)!

Jeg er dypt fasinert av modellyrket, som etter mitt skjønn, består av masse hard jobbing, en posjon skuespill, ansiktsutrrykk, foto-forstålse, naturlighet, make up og klær (selvfølgelig), enda mer hard jobbing og en liten smule glamorøsitet! Kanskje er det det lille nåløye som tiltrekker eller at det er noe man umulig kan oppnå av fysikalske grunner - eller rett og slett muligheten til å drømme. Man skal aldri undervurdere drømmens kraft!

Jeg finner også det sosiologiske aspektet ved prosjektet veldig spennende og underholdende; Hvordan det automatisk lages klikker, en sjef, etter-diltere osv - det er som ungdomsskolen 2 eller noe. Hver eneste sesong har en egen, unik gruppedynamikk som er utrolig spennende å følge med på, og som i 99,9% av tilfellene fører til at du i løpet av en eller annen episode tenker: "Jenter er et ekkelt dyr!"

Det gir forresten også håp at jenter man aldri ville sett på som modell-potensiale (i hvert fall ikke jeg) hvis man hadde møtt dem på gata, kommer langt i konkurranse og ser helt fantastiske ut med den rette sminken og de rette klærne. Det er utrolig hvor mye magi man kan utføre hvis man kan "faget", og jeg må si at det bringer mye håp til "oss vanlige dødelige"; Vi kan se "stunning" ut vi óg!

"Tvungen kjærlighet og påmalt skjønnhet
varer sjelden lenge."
- Svensk ordtak -

Jeg skal innrømme litt bekymring for meg selv også; Er mitt fasinasjon av ANTM noe som kommer unikt fra meg, fordi jeg plutselig har blitt "naturlig" interessert, eller er det noe pådyttet fra TV og magasiner? Man kan nesten ikke snu seg uten å bli pådytta viktigheten av "ytre beauty". Kroppsfikseringen går som en farsott over verden, jeg håper bare ikke det er den boblen jeg har blitt dratt inn i...!

"En kvinnes skjønnhet skal bedømmes
som et kirkevindu - innenfra!"
- Ukjent -

-> Letteste måten å få sett America's Next Top Model på, er å søke på "ANTP Cycle X Episode X" (fyll inn ønsket sesong- og episodenummer istede for X) på youtube.com :-)

Hyttetur & påskeferie

I helga drar vi opp på hytta,
all luksusen reiser vi ifra,
det enkle det gjør samma nytta,
kvar fredag gler je meg til å dra.
Det er itte veg helt til døra,
og nå har det snødd ei vekes tid.
Men no' skal en jo ha å gjøra;
Je måkar snø, je har jo helgefri.

På hytta har je utedo
der sitt je i fred og ro
frys og les Allers fra august i fjor.
Ingen dusj ell' badekar,
vaskevatne bær han far,
alle sitt med balja og vaske det en har.

Je har jo litt sprit oppi skapet,
og je sjekke naboen min kvar helg.
Når'n går ligner'n mest om en ape,
da skrik han høgt på kjerringa og elg.

Det er veldig fint med ei hytte,
da har je arbe når je har litt fri.
Og her kjem alt skrotet til nytte,
je har så mye rart på hytta mi [...]

Hemme har vi det fineste fjernsynet
vi fikk kjøpt i by'n.
Svart-hvitten her oppå hytta
duger så vidt til Dagsrevyen [...]
- Odd Børretzen & Lars Martin Myhre

Da var det påskeferie! Jeg vil ikke si at jeg er voksen, men jeg føler meg...eldre: Tida går jo så fort om dagen! Skjønner godt uttrykket: "Jula varer helt til påske". - Tida går jo så fort at man nesten ikke rekker å omstille seg fra en høytid til den neste. Påska er jo hytte-tid delux for nordmenn, og jeg er intet unntak. Jeg lover dere at jeg ikke skal en halv cm på langrennsski, men jeg og søster skal i bakken og stå snowboard en dag. *glede seg* Sist gang var det utrolig koselig og morsomt - og ikke minst uttrygt for de andre som måtte befinne seg i T-krokheisen. Hehe... Drar opp etter jobb på onsdag, og blir til fredag kveld. Jobbings igjen på lørdag vett, og da er det helt greit å jobbe for det er så bra betalt på helligdager vett :-)

Ellers vet jeg at mange har lurt på hva påskeharen har med påske å gjøre, og da kan jeg fortelle dere at det er en tradisjon som går langt tilbake i tid.

For over 2000 år siden, var det en liten harepus som brukte hele året på å samle sammen egg fylt med goddis, sjokolade og all slags digg. Han la alt sammen i sin hemmelige hule, der det hvert år var et ufattelig bra ukes-skyggeshow på huleveggen. Det var harepusens frihelg hvor han satt forkortet livet sitt med alle slikkeriene, samtidig som han forlenget det med lange, gode latterkuler. Men en dag da harepusen kom til hulen sin, lå det en død mann der. Da åpenbarte det seg en engel for ham, som sa: "Jesus vil gjøre din hule verdens kjent i tusener av år. Jeg skjenker deg evig liv, og alle mennesker vil kjenne deg, Påskehare. Gå nå ut og gi dine egg til de små barna, syng Herrens lovpris og du vil få din lønn i himmelen: Paradisets beste skyggeshow av Skyggenes Herrer!" Harepusen falt mot marken og lovpriset Herren. Og den dag i dag hopper Haren rundt med påskeegg til de små barna, fylt med sjokolade og annet digg. Så når du spiser påskeegget ditt, la oss minnes Harens offer: Han får aldri se skyggeshow mer - han har jo evig liv...
- PåskeHarensevangelium, Kap. 1-6 -

God påske, alle sammen! :-)