hur ska man älska nån som har älskat nån förut...

Vi danser en dans vi ikke kjenner,

på en vei vi ikke aner hvor vil gå

mens vi kjenner på om rytmen stemmer

og lurer på hva den andre tenker på

Jeg leter etter tonen fra mitt indre

i ordene du hvisker vart til meg,

leter etter alt det jeg kjenner

i det nye vi kan dele, du og jeg

For alt er nytt, og alt er fremmed,

og jeg vet ikke hvor du kommer fra

eller hva du slites mellom

men det er kanskje bra…

- ET -

[ Kunstner: Shintaro Ohata]

Let me entertain you!

Ettersom jeg ikke oppdaterer veldig ofte, og alle mine "vannvittig mange" fantastiske lesere fortjener gøy underholdning, vil jeg benytte anledningen til å anbefale dere mine favorittblogger (samtidig som jeg utsetter å lese veg-pensumet - score!). Jeg har den siste tiden, i større og større grad, byttet ut VG og Dagbladets bla-bla-bla med noen deilige flinke skribenter med vettugt innhold og fornuften i behold. - Her har du bloggerne som har noe å komme med!

Hannes hjørne
Hanne er lærer og mamma, sånn som jeg har forstått det, som er veldig flink til å skrive. Men den viktigste grunnen til å lese bloggen hennes, er at hun er supermorsom! Hun har en helt egen evne til å fange hverdagens søte øyeblikk, for så å formidle dem med humor og kjærlighet. Hun får sagt det man trenger å høre, som at at jula handler om å gjøre det man liker og ikke syv slag og støvtørk fra gulv til tak. Dessuten har hun verdens skjønneste barn, noe som ikke formidles på en sånn kvelende-skrytete i-overkant-farget-av-morskjærlighet-super-subjektiv-måte, men heller sånn at jeg også digger både oppfinnsome Lillesøster og fornuftige Storebror. Me like!

Gi et lite vink
Maren går på forfatterskolen i Bø, så bloggen hennes er en kombinasjon av egenkomponerte tekster og humoristiske skildringer fra hverdagslivet. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg digger jeg humoristiske glimt fra hverdagen, noe man finner i bøtter og spann her. Maren har i tillegg fått meg til å begynne å twitre, samt at hun gir meg håp om at det finnes mennesker som tenker på like rare ting som meg. Elsk!

Fabelaktige bloggen
Jeg er egentlig ikke spesielt interessert i interiørstæsj og kakebaking, men Maia skriver alt med en sånn positivitet, livsglede og happyscnappyhet at jeg sluker det rått. (Det viser seg dessuten å være superpraktisk å være oppdatert på slike interiørting i disse julegavetider...) Med alle sine tips og triks, pene fotoer og livsglede, er hun til stor inspirasjon (kanskje enda mer om jeg hadde hatt en leilighet og ikke en 18 kvm stor hybel). Ettersom man gjerne får inntrykk av at verden går til helvete, er det ekstra godt å lese om en som er fornøyd med tingenes tilstand. Hun har bloggen som et overskuddssted med plass for glede og latter, og det merkes: Man smiler etter å ha lest et fabelaktig innlegg! - Dessuten har hun tidenes søteste Nala, søt, søt, søt, akkurat som Maia! 

Rialee Photoblogg
Du skal ikke surfe gjennom mange nettaviser eller se lenge på nyhetene, før du får inntrykk av at verden er i fritt fall mot helvete. Da er det superkoselig og oppmuntrende å få se bilder av supersøte babyer og sjarmerende småtasser. Deres bedårende smil gjør verden likevel til et godt sted, og ikke minst gir det lovnader om en bedre fremtid.

Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Invandingsdebatten i Norge er relativt enspora, da den alltid ender opp i en I've-heard-it-all-before-diskusjon mellom etnisk norske politikertopper om antall. Boring! Denne gale somalier-jenta kommer med viktige innspill "fra innsiden", og får meg til å tenke viktige, nye tanker i forhold til kulturbalanse mellom "det nye" og "det gamle", identitet og ikke minst gir hun et annet, viktig (og mer nyansert bilde) av muslimer enn media gjør. Hun gir spark både til den norske og den somaliske kulturen i håp om å skape større takhøyde, og det tror jeg det er viktig å tørre å gjøre i en sånn debatt. - En tøffingen rett og slett! 

C'est la vie!
En annen blogg som gir nye innspill i forhold til invandringsdebatten, er Kari Nordmann som er "innvandrer i det franske utlandet". Hun viser gjennom eksempler fra hverdagen hvordan integrering ikke er en svart-hvitt, enkel prosess, men noe som innebærer smertelig tilpasning (enten man vil eller ikke) hver eneste dag. Gjennom sine egne erfaringer som invandrer, følger hun invandringsdebatten her hjemme med interesse, stor innsiktg og viktige innspill. Hun viser hvordan kultursjokk både er vondt og morsomt - i hvert fall i etterpåklokskapens lys, og ikke minst språket som integreringsverktøy.

Post Secret
Jeg er kanskje i overkant nysgjerrig, og hva er vel da bedre enn en egen side med hemmeligheter? Greia er at folk fra hele verden (stort sett fra USA) sender sin største hemmelighet på et postkort, hvor det publiseres til allmenn underholdning og ettertanke. Got to love!

On the right side of the wrong bed

"togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by"

Det går i eksamenslesing om dagen: Lese, lese, lese, lese, lese. Desverre samsvarer ikke alltid teorien med praksisen, så selv om jeg har lært en del faglige ting, har jeg kanskje lært enda mer om procrastination. - Faktisk tror jeg at jeg snart er ferdig utdannet, og forventer derfor et diplom i posten.

Jeg er nå fullstendig oppdatert på den nye, fantastiske TV-serien "New Girl" (takk, Izzy!). Jeg har oppdatert fjorårets Spotify-julemusikkliste, og skrevet årets ønskeliste (ingen støvsuger på topp, takk Gud!). Jeg har, i lys av alle eksamene og det faktum at jeg snart har en utdannelse, grøsset over voksenlivets krav til ansvarlige og lure valg. Jeg er ikke alltid så glad i å bli voksen, så jeg digger bloggeren Marens skriblerier:

"- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask."

Jeg har fått et akutt kreativt uttrykksbehov, lagd Spotify-julekalender (veldig økonomisk og miljøvennlig, og ikke minst student-ish om jeg skal si det selv), og gjort VA (vann og avløp) om til et naturlig smalltalk-emne (yeah, skills!). Jeg har vasket klær med en lidenskap ingen tidligere har sett, fått en sitte-å-lese-on-my-own-humor som ikke bør bevege seg utenfor husets fire vegger (men likevel gjør nettopp det stadig vekk) og jeg har spist så mye dritt at det kan leses i blindeskrift i ansiktet mitt. Jeg har funnet ut at Siri Nilsen og Maria Mena er superartister jeg vil sette mange hjerter etter på en skikkelig fjortismåte, og at jeg vil på Major Parkinson-konsert (ja, jeg har hengt mye på Spotify). Og ikke minst: Jeg har lovet mine venner at de i juleferien/på nyåret skal få tilbake et sosialt, oppegående vesen det går an å ha som venn: We miss U, ET, inkludert du!

Café Bergen 2

Som sagt så er jeg veldig glad i kafélivet fordi det er et ypperlig sted å møte gode venner for å skravle, spise god mat og drikke kaffe - ting jeg liker godt rett og slett. Etter over to år i Bergen, har jeg samlet opp noen "perler" som er verdt et besøk - i tillegg til mine allerede nevnte favoritter Chaos, Capello & ChillOut selvfølgelig.

Malabar kafe (Telegrafen)

Kafeen ligger midt inne i det ærverdige, fredede Telegrafbygget som sto ferdig i 1927 (tegnet av arkitektene Berner og Kjelland), og som er et kjennemerke i bybildet med sin storslåtte fasade mot Byparken. Alle butikkene er lagt rundt kafeen som ligger i den store freskohallen, så du får med deg alt som skjer inne på kjøpesenteret. Det er likevel mot det ruvende glasstak med den vakre utsmykningen blikket dras. Et tak som gjør at man drikker kaffen sin med en andektig følelse, og nesten får en til å glemme hvor mye man egentlig betalte.

Heaven Cafe (Sundt huset)

Kafeen ligger på toppen av Sundt huset, og er stedet skoleelevene henger. Det er det vanlige, høye norske prisnivået som gjelder, og det som servers er godt, men ikke spesielt. Så hvorfor er kafeen verdt et besøk? Utsikten selvfølgelig! Herfra kan man se utover hele Torgallmenningen fra et fredet kulturminnebygg. Sundt varemagasin, som åpnet i 1938, ble nemlig tegnet av arkitekten Per Grieg, og regnes som et av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge.

Beredt Kløver Kafe (Kløverhuset)

Kafeen ligger på toppen av Kløverhuset i Strandgaten, og har en ganske ordinær kafemeny å by på. Det som ikke er ordinært, er derimot utsikten. Fra kafeens utrolig koselige lokaler, har man utsikt over hele Bryggen og Fisketorget, noe som må være et must for turister og andre som ønsker å skue selve symbolet på Bergen by mens de koser seg inne.

Solbrød bakeri & konditori (Xhibition)

Xhibition er ikke et historisk bygg, og Solbrød er en ganske ordinær kafe. Samtidig har jeg falt pladask for kjeden som har god mat til studentvennlige priser. Kanskje er det de rene interiørlinjene som appellerer til matematikeren i meg, eller kanskje er det beliggenheten? Lokalet ligger nemlig slik til at man er halvveis under bakkenivå. Dette innebærer at man kan sitte tørr og varm inne å nyte en god kopp kaffe, mens man ser livet gå forbi i Olav Kyrres gate, og ikke minst regnet som treffer hellene med stor kraft. (Et lite PS sånn tilslutt: Den beste Solbrød moccaen får man faktisk på Bystasjonen, men den er nesten obligatorisk "take away" for der har de så små lokaler… )

Solbrød bakeri & konditori (Strandgaten)

Som sagt er Solbrød en ganske ordinær kafe, som jeg likevel har falt pladask for. Dels på grunn av de studentvennlige prisene, dels på grunn av de rene og lyse interiørlinjene og dels på grunn av beliggenheten. Det skapes en helt egen glede i meg når jeg kan sitte helt stille inne å se på folk, og det kan man absolutt gjøre på Solbrød i Strandgaten der vindusflatene er store og menneskene haster forbi til en hver tid.

Pygmalion Økocafe & Galleri

Ligger mellom Vågsallmenningen og Korskirken, og er en kafé med lun atmosfære. Stemningen formidles med de teglsteinkledde veggene og de utallige stearinlysene, samtidig som man føler at man sitter «alene» selv om bordene står kafé-tett. Veggene er kledd med bilder fra en galleriutstilling, og disse skiftes hver måned. De bruker økologiske råvarer i kaffen, tilbyr mange vegetarretter, og har god mat. – Et koselig venninne sted.

Barfot

er med sin plassering like ved Bergen Kino det perfekte møtestedet før eller etter en kinotur. Stedet er en kombinasjon mellom kafe, restaurant og bar, og har en lun atmosfære. Med høye barkrakker og bord er det likevel ikke stedet å krype sammen for å nyte en god kopp kaffe, mer en rask kopp for å oppsummere kveldens film i et stilig og “hipt” lokale.

Kafe Dromedar

Ligger i gågaten utover mot Nordnes (Strandgaten), og er favorittstedet til mange bergensere. Selv ble jeg ikke overbegeistret, selv om de hadde god mat og nydelig kaffe latte servert i pene lokaler. Kanskje skulle betjeningen vært enda hyggeligere, eller kanskje skulle det bare ikke være så lett å høre naboens samtale? Ikke for det, jeg satt der i flere timer, så jeg antar at jeg koste meg litt og…

Café Bergen

Jeg liker å lese bøker, god mat og å møte gode venner. Jeg liker kaffe, se på folk og skravle meg helt tørr i munn. Da kan det ikke komme som noen overraskelse at jeg elsker kafélivet! Jeg har bodd i Bergen i godt over to år nå, og er stadig på utkikk etter nye kaféperler, men har selvfølgelig noen favorittsteder som er verdt å nevne:

Café Capello

I den idylliske brosteinsbelagte gaten Marken, som har vært en del av bybildet helt siden 1500-tallet, finner man den sjarmerende og egenartede Café Capello. Kafeen ligger i et av de gamle trehusene, og har et interiør dominert av 50- og 60-tallseffekter. Det kjennes ut som jeg entrer en annen verden, så timeout-følelsen er ubeskrivelig! Er det fint vær ute (dvs at du liker å leve farlig, er tross alt Bergen vi snakker om her), er dessuten uteplassen et perfekt sted å sitte for å se på sjarmerende Markens gateliv. Når dette legges sammen med utvalget av brettspill i andre etasje (og dermed muligheten til å vinne), god mat til studentvennlige priser servert av superhyggelige servitører, kan det ikke være noen overraskelse at dette er et av mine favorittsteder!

ChillOut

ChillOut ligger like ved den Blå Steinen (Torggaten 11), og er både kafé og butikk for reiseartikler, og har som hensikt å samle ulike reisetilbud på samme sted, samtidig som de ønsker skape inspirasjon og reiselyst til å oppleve verden. Her kan man nyte kaffe fra hele verden mens man leser i en av stedets mange reiseguider, eller man kan drømme seg bort til fjerne steder i et av kafeens mange hyggelige kroker. Her er det hjemmekoselige krysset med suvenirer fra hele verden, noe som skaper et helt spesielt uttrykk og en atmosfære som bare må oppleves. Krøll bena oppunder deg i et hjørne, føl deg som hjemme og drøm deg av vekk til den andre siden av kloden. - Et favorittsted rett og slett!

Café Chaos

ligger ved siden av SV-bygget, og er en kafe med usedvanlig koselige lokaler som er innredet med gamle "bestemorsstoler", trebord og diverse møbler fra alle slags stiler, noe som skaper en personlig og avslappende atmosfære. Bordene innerst i lokalet er fine for kollokviegrupper, og klientellet består derfor mye av samfunnsfagsstudenter. På dager jeg føler meg alt for mye som en "realist", rømmer jeg derfor hit for å kose meg med byens beste kaffe mocca. Og når stedet heter "Chaos", må det jo bare bli et favorittsted!

Am I supposed to apologize?

Tidligere i høst ga Maria Mena ut sitt siste album, Viktoria, og jeg har falt pladask. Jeg elsker "Habits", "The art of forgiveness", "My heart still beats", "This too shall pass" og den største favoritten "Am I supposed to apologize?". Ute står trærne nakene og vinden blåser stadig kaldere, og da er det fint å ha et album som finner gjenklang i meg. Melodier som beskriver hvor vanskelig det kan være å slutte fred med fortiden for å skape harmoni med sitt fremtidige selv. Melodier som gjør alt litt mindre ensomt, og litt mer levende.

"I wrote a song, a journal
gave it to the world
told the story
of when I was just a girl

I sought understanding
clarity in truth
by baring all the wounds
inflicted on my youth

You criticized my choice
To stand up to my past
To give the pain a voice
So that it too could pass

But I felt brave
And filled with pride as I let go
Of bitterness that wouldn't leave or let me grow

And I will spend a lifetime
Trying to understand
Why someone sharing my bloodline
Would not lend me their hand
 
Am I supposed to apologize?"

a wish for the little me

Don't you worry,
little girl,
it's just the weight of
the big, big world,
and it's not as heavy
as it seem
so close your eyes
and dream your dream.

Dance to the silence,
dance to your tears,
follow your heart
and not your fears.
Live and love
like you'll soon die,
be free as a bird
on the blue, blue sky.

It's time to shine,
you are the sun,
so let your guards down
and just have fun.
Take a chance,
don't walk the line
sing a new song
and you'll be fine.

The serious stuff will
catch up with you soon
so smile in the rain
and laugh with the moon
and don't you worry,
little girl,
it's just the weight of
a little world.

- ETS -

I have a dream...

"Eg syns livet sko ha vært en dans på roser
og at alt me tok i blei te gull,
og at lykkelig og tilfreds va diagnoser
som aleina ikkje ennå sto i null
Alle sjukhus va gjort om te fødestuer
og i fengsel va det bare støv og fluer
Eg hadde likt
sko vært mer enn bare et dikt det…"

- Bjørn Eidsvåg –

Det er viktig å drømme om en bedre verden, med bedre mennesker. Uten mennesker med visjoner, uten mennesker med drømmer, skjer det ingen forandringer, ingen forbedringer.

Uten drømmer, skjer det ingen ting.

The boy who lived

Mandag så jeg "Harry Potter & dødstalismanen del 1", på kino (anbefales!), og i går så jeg "Harry Potter og de vises stein" om igjen på Anes nye, digre fødselsdagsgave. Da jeg gikk hjemover, gjennom Bergens gamle gater, føltes det nesten som om jeg gikk rundt på Galtvort, som om jeg fløy på en magisk sopelime og at alt kunne skje når som helst.

Det er noe eget med Rowlings magiske verden, man ønsker å bli en del av den, at det aldri skal ta slutt. Og likevel kommer man til siste side, likevel begynner rulleteksten å rulle og man returnerer til virkeligheten hver eneste gang. Men i lange øyeblikk etterpå, selv om man er tilbake i den verdenen man kjenner så godt, så føles den litt magisk likevel. I et deilig øyeblikk føles også virkeligheten som et magisk sted der alt er mulig.

For better or for worse!

"You got married, for better or for worse,
this is the worst part.
The thing is there will be better parts.
You should go back."
- Grey's Anatomy -

Forhold er ingen dans på roser. Det kommer øyeblikk da veien kjennes svingete og full av torner. Tider da sommerfuglene i magen og de rosa skyene, forsvinner. Tider da et menneske har nok med å ta vare på seg selv så det ikke blir plass til den andre.

Å holde fast på hverandre når sola skinner og fuglene synger, klarer alle. Å holde fast ved hverandre når skyggene truer, er den tøffe biten. Det finnes ikke fasitsvar eller "how to do it-guider" i slike situasjoner, man har ikke andre å spørre enn hverandre.

"Den kostbare hverdagskjærligheten tuftes ikke på flyktige fornemmelser. Den bygger på viljens grunnfjell," sa Egil Elseth. Jeg er enig med ham, man må holde ut når det er tøft for å få ta del i det gode. Det er de tøffe stundene som smelter en sammen, og gjør en til par, mens det er de gode stundene man minnes og lever for.

Everybody's changing and I don't feel the same

Kjøpte meg Grey's Anatomy, sesong 5 på DVD her om dagen, og alt står så pent og flott på hylla at en stakkar kan bli rent lykkelig. Forrige uke var det dessuten endelig sesongstart i USA - HURRA! Torsdag som var kom det derfor en funklende ny og fantastisk episode av ny sesong av nettopp Grey's Anatomy, og man må bare konstantere at verden er et bra sted. Liker, liker, liker!

Hadde forresten tidenes drøm om en av favorittene i Grey's Anatomy (oh, yeah!) for en stund siden, men den ble selvfølgelig ødelagt av en vill (og veldig random) slangejakt. Antar det alltid er en slange i paradis...?

"Every cell in the human body regenerates on average every seven years. Like snakes, in our own way we shed our skin. Biologically we are brand new people. We may look the same, we probably do, the change isn't visible at least in most of us, but we are all changed completely forever.

When we say things like "people don't change" it drives scientist crazy because change is literally the only constant in all of science. Energy. Matter. It's always changing, morphing, merging, growing, dying. It's the way people try not to change that's unnatural. The way we cling to what things were instead of letting things be what they are. The way we cling to old memories instead of forming new ones. The way we insist on believing despite every scientific indication that anything in this lifetime is permanent. Change is constant. How we experience change that's up to us. It can feel like death or it can feel like a second chance at life. If we open our fingers, loosen our grips, go with it, it can feel like pure adrenaline. Like at any moment we can have another chance at life. Like at any moment, we can be born all over again."

Should I stay or should I go?

Jeg har søkt om å ta et halvt år av bacheloren min i USA, nærmere bestemt San Diego i California. For noen dager siden fikk jeg mail om at jeg kom inn, så nå teller jeg på knappene; Should I stay or should I go?

Chi qing chun fan!

"En reise på tusen mil begynner med ett skritt."
- Kinesisk ordtak -

Kina-turen ble født som en morsomhet i festliglag av typen "det hadde vært morro". Siden ble den mer konkretisert og deretter utsatt, før jeg i slutten av januar plutselig hadde bestilt flybilletter. Siden den gang har jeg tatt vaksiner, ordnet reiseforsikring og kjøpt inn diversse "veldig smarte" reiseartikler som feks reisetannbørste, reisehårbørste, reise-dusjsåpe, shampo og balsam, håndveske, pengebelte, reiseapotekt osv.

"Det beste og skjønneste ved en reise
opplever man hjemme: dels før, dels etter."
- Sigmund Graff -

Jeg leser "Kina - en reise på livets elv" av Torbjørn Færøvik, der jeg møter det nye og det gamle Kina i en skjønn forening. Jeg har blitt sjokkert av snørte kvinneføtter, opprørt over at kanarifugler ("kokubiner") sier noe eierenes suksess som forretningsmann, og jeg har falt pladask for byen Nanjing - usett. Som så mange før meg har jeg blitt fasinert av den kinesiske historie og den kinesiske kulturen, ikke minst gjennom forfatteren Lin Yutang sine ord. Han sier blant annet: "For kineserne ligger ikke livets mening i livet etter døden, for den tanke at vi lever for å dø, er ufattelig. Livets sanne mening er å glede seg over det enkle, jordiske liv, særlig familielivet, og harmoniske forhold. Dermed er vi nødt til å gjøre det beste ut av vår tid på jorden før komedien er over. Vår mangel på religion gjør denne konsentrasjonen mulig."

"Når man gjør en reise, har man noe å fortelle."
- Matthias Claudius -

Regner med å ha enda mer å fortelle dere når jeg kommer tilbake igjen, blir nok en blogg eller to i etterkant ja. Johann Wolfgang von Goethe sa dessuten at "reiser er den beste utdannelse for evnerike mennesker," så da regner jeg med det går bra at jeg mister en uke på skolen og. Jeg har i hvert fall lånt meg flere reiseguider på biblioteket, og føler meg veldig klar for å være turist!

"Den reiser raskest som reiser alene."
- Rudyard Kipling -

Allerede på torsdag setter jeg meg på flyet fra Flesland til Gardermoen, på fredag går turen fra Torp til Amsterdam og så videre til Shanghai. Det føles skremmende kort til, samtidig forskrekkelig langt unna; Jeg lider med andre ord av reisefeber! Det er sommerfugler i magen og spente nerver, men, åhh, som jeg gleder meg til å snuse inn asiatiske impulser og virkelig feriere litt!

"Å reise er å leve."
- H. C. Andersen -

Om Oscar & Sandra Annette Bullock

De beste Bullock-filmene:
1) While You Where Sleeping
2) Two Weeks Notice
3) Miss Congeniality
4) 28 Days
5) The Blind Side / The Proposal

I natt var det Oscar utdeling 2010, 82nd Academy Awards. Ikke egentlig en veldig stor happening i mine øyne, jeg liker jo de filmene jeg liker, uavhengig av priser. Det som gjør denne utdelingen noe annerledes, er at min favoritt skuespiller Sandra Bullock vant pris for beste kvinnelige skuespiller for sin innsats i filmen "The Blind Side".

Jeg ble utrolig glad på hennes vegne, for er det en som fortjener en pris, må det være henne, som i alle år har hun blitt uskjelt av filmkritkere og andre "forstårsegpåere". Inger Merete Hobbelstad uttalte feks at hun var uenig i at Bullock fikk prisen (greit nok det), men at "det ikke var noen skandale heller". Hva er det for en ting å si? NRK2-kommentatorene i går kveld gikk hakket lenger, da de indikerte at Bullock var en "mindreverdig" skuespiller, og trakk frem at hun samme døgnet som Oscaren fikk Razzie-pris for verste kvinnelige skuespiller (for sin rolle i "All About Steve"). Det de utelot å si, var at hun var sporty nok til å møte opp "in person" og motta prisen, som første skuespiller på fem år. I motsetning til mange andre Hollywood-berter, tar nemlig ikke Bullock seg selv så høytidelig. De glemte også å si at Bullock for nettopp "The Blind Side" har mottatt Golden Globe og SAG-priser, og at hun ble kåret til "Favorite Movie Actress" under People's Choice Award og "Best Actress" (sammen med Meryl Streep) under Critics Choice Award.

Bullock er ikke bare en god skuespiller, men også et forbilde; Hun har humor og selvironi, er hundre prosent naturlig vakker, og setter familie før alt annet. Under Oscar-takketalen takket hun blant annet sin avdøde mor "for at hun fortalte meg at det ikke finnes noen raser, klasser, kjønn eller bakgrunn som gjør oss bedre enn noen andre". I dagens verden, og ikke minst i dagens Hollywood, er det langt mellom slike sunne forbilder. Det finnes ikke tvil i mitt hjerte, hvis jeg skulle vært en Hollywood-skuespiller (as if); Sandra Bullock vil alltid være nummer én!

Turen går til KINA!

5. februar fikk jeg billetter tur-retur Kina i gave av mamma, pappa og søskena mine - snakk om verdens beste familie! :-D Allerede 18. mars 2010 begynner eventyret, da jeg tar flyet fra Flesland til Gardermoen. Dagen etter går turen fra Torp til Amsterdam, og derfra videre til Kina, der jeg lander i Shanghai 20. mars 2010! Flyturen går "solo", så regner med at det blir superdeilig og se Jiali, min kjære venninne som jeg skal besøke, i Kina. - Tenk at jeg skal til den andre siden av kloden!

Jeg har så langt brukt ca 1500 kr på vaksiner, den siste drikkevaksinen tok jeg igår, og har igjen en påfylling før jeg er klar for å dra (regner med at det blir ca 500,- til). Ellers forbereder jeg meg til reisen ved å lese en reisebok fra Kina, samt at jeg har lånt meg ytterligere to reisehåndbøker for å ha med på reisen - spennende lesning ja!

I dag har jeg vært i Oslo på den kinesiske ambassaden for å levere visum-søknaden min. Super-effektive kinesere tok i mot meg, vekslet noen få ord, før de ba meg komme igjen på torsdag. Hadde satt av to timer til noe som tok fem minutter, så følte meg litt snurt, men, men. Tilbake til Oslo på torsdag/fredag med andre ord, og da regner jeg med å betale dyrt for passet mitt sitt opphold...

Ellers tenker hodet mitt hardt på alt jeg må huske å ta med meg. Først og fremst er det jo klær-etter-vær-og-happeningser, men så har min koffert også en tendens til å bli pakket etter begrepet "klar-for-alle-eventualiteter". Må jo prøve å slanke den litt, hadde jo vært fint med en tur uten overvekt (heldigvis ingen som er med og mobber meg for "heavy-lappen" denne gangen da!).

Det er forresten fantastisk mye "super-kjekt-reiseutstyr" man kan få kjøpt, og det er ganske mange ting jeg sikler på for å si det sånn.

Foreløbig har kortet blitt dratt på:
- Pengebelte (festes under klærne) med plass for penger, pass ol.

Mens det som står på "må-ha-handlelisten" er:
- Veske (til håndbagasje)
- Creative Zen X-FI2 MP3-spiller (dilemma: 32 VS 16 GB...)
- Reiseapotek

...men regner med at jeg kommer til å kjøpe litt fler "super-praktiske-ting" før jeg drar, kjenner jeg meg selv rett...

- Trenger jeg å si at jeg gleder meg maks!?! :-D

Når tankene flyr...

Det nærmer seg nyttårsaften, en dag som må være en av årets mest oppskrytte. Her har man dratt seg gjennom et helt år (slitsomme saker), men i stede for å tørke svetten av pannen, hopper folk opp og ned og er super klare for et nytt et. Super klare for å begynne helt på nytt!? Jaja, blanke ark og fargestifter til er fine saker det, men føler vel ikke at 1. januar noen gang har vært en sånn voldsom revolusjon akkurat. Revolusjoner kan jo startes 12. mars for den saks skyld, og arka er sjelden hvite lenge, så denne voldsomme forventningen til årsskifte skjønner jeg ikke. - Kanskje fordi jeg er redd for raketter??

Nyttårsaften kommer gjerne med fester, og fester er også små-slitsomme saker. Man møter gjerne nye mennesker, og man må derfor være "den beste versjonen av seg selv", noe som kan være ganske slitsomt. Hvis du i tillegg har skrudd opp forventningene på forhånd, kan du regne med en real nedtur av en kveld. Forventninger er nemlig en skummel liten sak; Hvis man har høye forventninger, gleder man seg ofte så mye at det blir en gedigen skuffelse etterpå. Hvis man derimot skrur forventningene så langt ned at det nesten tipper mot "grue seg" (noe man kan bruke forferdelig mye energi på!), er du garantert en opptur av de sjeldne! Jeg antar at en mellomting, som så ofte før, er en god løsning. Dessverre er jeg ikke så god på "den gylne middelvei"...

Og så begynner hverdagen igjen, og jeg sitter sutrer for meg selv over hvor lite som skjer og at det aldri hender noe spennende med meg. Ja, da kan jeg angre meg da!

"...vesle søster, ikkje gråt
ikkje tru at alt vil skje
ein vakker dag

ting kan skje ein vanleg dag
om du vågar styre vinden sjølv..."
- Åse Marie Nesse -

Når en takker nei til festligheter, takker en samtidig nei til at noe annerledes skal skje. En vender muligheten til å møte nye mennesker ryggen, og takker nei til noe nytt. Ja, det er slitsomt å være "den beste versjonen av seg selv", men det kan jo gi en "the time of my life". Det kan føre til at noe helt nytt og spennende vil komme, kanskje til og med noe som føles som et lite eventyr? Og i verste fall vil det jo bare være en kjedelig kveld med godt å drikke og fine klær - og det kan en jo alltids overleve!

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
- Andre Bjerké -

Men om festligheter er muligheten til å møte nye mennesker, er julen tiden for å ta vare på de man har. Først og fremst er julen familiens høytid. Familien som tar i mot en med åpne armer og støtter en uansett, som elsker en avhengig av hva en gjør og hvem en måtte være. Jeg er et stort familie-dyr, og noe av det jeg har savnet aller mest i Bergen, er familien min. jeg savner de teite, hverdagslige tingene; Felles middagene (servert på et fat), latteren og alle små-kommetarene som faller i løpet av en dag. Jeg savner at alle farter hit og dit, men alltid samles igjen hjemme, og at man kan frese og krangle litt, men så er alt greit like etterpå uten at man har sagt noe mer. Av og til må man kanskje bort for å sette ordentlig pris på det man har?

"Så ofte har jeg skuet
over den høye nut,
mens hjertet mitt drømte
og lengtet seg ut.

Så jeg dro over fjellet,
kom meg vel frem,
men nå gråter mitt hjerte
og lengter hjem."
- ETS -

Av og til kjennes det ut som jeg bor på en egen klode, at alt er så langt unna meg og ikke angår meg på en måte. Det er nok ofte min egen feil. Når ting blir vanskelig, kryper jeg inn i mitt eget skall og stenger alle andre ute. Jeg er redd for å bry de jeg er glad i, og gjøre dem bekymret for meg, så da spiller jeg heller skuespill og sier at alt er bra. Jeg vil beskytte familien min og de jeg er glad i mot alt som er vondt, og av og til føler jeg at jeg er det vonde - en slags skamplett i det perfekte bildet. Men når en letter på sløret, forklarer hvordan ståa er og lar noen få et glimt av innsiden på skallet, så får man gjerne et glimt av den andres og. Og da blir en nærere på et vis, en vet mer om hverandre, om innsiden, samtidig som allting er lettere å bære når man er fler. Folk som er glad i en, vil selvfølgelig bekymre seg, men ikke verre enn at de overlever. "Vi tåler det meste," sier mamma, og det er sant; Det har blåst hardt på toppene til tider, men de har stått det over.

"See once in a while, once in a blue moon, people will surprise you , and once in a while people may even take your breath away."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -

Nærhet binder folk sammen med usynlige bånd kantet med kjærlighet. De er knytt i tillit, i troen på at det er bånd ikke alle får se, bånd som ikke vil vises til andre. Man løper en risiko ved å knytte slike bånd, men samtidig får man så mye igjen. Og det er jo nettopp risikofylt å leve!

"...even the biggest failure, even the worst, beat the hell out of never trying."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -

Det er alltid et nytt fjell, det er alltid en ny loop, en ny knock-out. Noen ganger kan det føles meningsløst å reise seg, når alt reiser seg rundt en som bratte vegger.

"...vesle søster, ikkje spør
kva alle andre ventar av deg
du skal leve dine svar
du skal leve
leve sjølv

det finst vegar så vide som verden
vesle søster, ikkje vent
gå i gang"
- Åse-Marie Nesse -

"Livet er veien, og veien er målet," og "alle veier er en omvei hjem" er kloke ord sagt av vise mennesker. Alle har sin egen vei, et eget mål, sin egen drøm. Alles vei er like unikt som mennesket selv, og det er derfor den vandres alene. En kan tidvis ha selskap på veien, men innenfor grinda "er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli" (Halldis Moren Vesaas). Uansett hvor mange venner og hvor mye familie en har rundt seg, vil ensomheten alltid følge i ens fotspor - uansett hvor fort en måtte løpe. Kunsten er å trives i sitt eget selskap, og slutte fred med seg selv. Men ved å slippe andre mennesker inn og ved selv å bli sluppet inn, deler man en nærhet, uveksler man bånd, gir og mottar en kjærlighet som kanskje gjør ensomheten litt mindre, i hvert fall litt lettere, å bære.

"Jeg mødte én, som kom mig nær,
og livet fik et større værd.

Vi skiltes i det grove spil
af det, som fylder udadtil.

De ting, vi går og lever på,
er indad store, udad små."
- Piet Hein -

Grief - or happiness...

Lykke: Sesongpremiere på Grey's Anatomy!
Sorg: George døde... (Har visst det lenge da, så jeg overlever :-P)

"According to Elisabeth Kubler-Ross, when we're dying or have suffered a catastrophic loss, we all move through five distinct stages of grief. We go into denial because the loss is so unthinkable we can't imagine it's true. We become angry with everyone, angry with survivors, angry with ourselves. Then we bargain. We beg. We plead. We offer everything we have, we offer our souls in exchange for just one more day. When the bargaining has failed and the anger is too hard to maintain, we fall into depression, despair, until finally we have to accept that we've done everything we can. We let go. We let go and move into acceptance."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -

"In medical school, we have a hundred lessons that teach us how to fight off death, and not one lesson on how to go on living."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -

Grief may be a thing we all have in common, but it looks different on everyone. It isn't just death we have to grieve. It's life. It's loss. It's change. And when we wonder why it has to suck so much sometimes, has to hurt so bad. The thing we gotta try to remember is that it can turn on a dime. That's how you stay alive. When it hurts so much you can't breathe, that's how you survive. By remembering that one day, somehow, impossibly, you won't feel this way. It won't hurt this much. Grief comes in its own time for everyone, in its own way. So the best we can do, the best anyone can do, is try for honesty. The really crappy thing, the very worst part of grief is that you can't control it. The best we can do is try to let ourselves feel it when it comes. And let it go when we can. The very worst part is that the minute you think you're past it, it starts all over again. And always, every time, it takes your breath away. There are five stages of grief. They look different on all of us, but there are always five. Denial. Anger. Bargaining. Depression. Acceptance.
- Avsluttende voiceover på Grey's Anatomys episode "Goodbye" -

Back to School

I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
I just wanna have fun
I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
So you'd better give up
Cause I’m not gonna change
I don’t wanna grow up

Likefult; Det nærmer seg studiestart med stormskritt. I år begynner jeg på byggingeniør på Høgskolen i Bergen, og håper at det blir suksess. Jeg har fiksa meg rom i kollektiv i Kong Oscars gate 79, like ved jernbanestasjonen og Bergen storsenter. Jeg drar antagelig vestover 9. august, da jeg har meldt meg på repetisjonskurset i matematikk (tross alt 3 år(!) siden jeg hadde 3MX nå) som begynner 10. august. Mye mulig at jeg ikke kommer hjem igjen før til jul da, siden jeg skal til Kina og greier (så lenge skolen ikke setter obligatoriske-ting i veien selvfølgelig!). Kjenner at jeg gruer meg litt om dagen ja. Er så stress å bli kjent med by og nye folk, både de jeg skal bo sammen med og de jeg skal studere med. Men, men... Om noen månder er alle kjent, og alt er bare happy-scnappy :-P Kom gjerne på besøk folkens, jeg har sofa! ;)

Her er de berømte kvadratene ;)

Det er som de sier;
Byen er Bergen, og laget er Rosenborg ;)

Smil

Noen dager
skinner solen
på en regnværsdag.

Hey beautiful, I seen you comin'

Det er en kjent sak at jeg følger med på mange TV-serier, så det eneste dumme med sommerferien, er at alle tar pause frem til september omtrent. Det er med andre ord ingen vits å sitte spent foran skjermen å vente på den aller siste "breathtaking episode". MEN da jeg var i Bergen forrige helg, ble jeg introdusert for serien "How I Met Your Mother", og den er virkelig seerverdig. Helt alene sitter jeg, langt over sengetid, og humrer for meg selv.

Serien handler om Ted som forteller barna sine "How I Met Your Mother". Vi følger hans reise, hvordan valgene han tar og alle de små og store tingene som fører han frem til barnas mor. På veien har han med seg Robin, (eks-canadisk barnestjerne, TV-vertinne og ekskjæreste), Barney (dresskledd kvinnebedårer som aldri sier nei til en utfordring - duden må oppleves!), Marshall (Teds beste venn, de har kjent hverandre siden ungdomsskolen elns) som er gift med ungdomskjæresten Lily (førskolelærer som ikke kan holde på en hemmelighet). Dette er en serie som må oppleves, ikke leses i svarte bokstaver! Morsomt, morsomt, morsomt! Anbefales? JA!

Barney Stinson:
Now let's be clear, I don't love her okay? I just miss her when she's not around, I think about her all the time and I imagine us one day running towards each other in slow motion and I'm wearing a brown suede vest.