"Scars remind us of where we’ve been.
They don’t have to dictate where we’re going.
- Agent David Rosso, Criminal Minds -
Første gang jeg satt på en hest, skulle jeg prøve å galoppere. Det resulterte i potetsekk-stil i salen, til jeg plutselig lå i grusen med et sår på ryggen som lot en se helt inn til muskelfibrene. I dag er det et digert arr på ryggen min, som minner meg om den dagen. Arret på det ene kneet, er et resultat av lang og tro håndballkariere, mens Nike-logo-arret på underarmen er fra den gangen jeg skulle leke mesterkokk i Prinsessealleen. Kroppen min er full av arr, full av minner fra den tiden som var.
Men jeg har også arr som ikke syns. Arr jeg aldri prater om, aldri viser. Aldri får noen se størrelsen på arret, eller hvor dypt de stikker. Usynlige arr som gir usynlig smerte. Det er arr jeg lurer på om aldri vil gro, og arr som jeg har vokst på som menneske, men det er disse som har gjort meg til den jeg er idag.
Hver dag lager livet nye sår, uvitende tar man i mot dem. Noen ganger blir det bare risp i overflaten, andre ganger sår som aldri vil gro. Men uansett hvor mye det blør, uansett hvor dypt det stikker; Jeg ville ikke vært de foruten - tross alt.
- Utfordringen ligger i å gå sin egen vei og leve det livet man ønsker,
uavhengig av hvilke kutt livet har gitt en.
Trikset er å gjøre ting som ser spektakulært ut, uten å gjøre ting som er risikabelt!
SvarSlettMen hvordan kan man få nike arr av å kokkelere? :)
Jeg går egentlig for begge deler jeg - ufrivillig. Nike-arr får man når man brenner seg på ovnen i Prinsessealleen fordi man tar ut deilig mat til gode venner (ofrer alt, når vi må...). Hvordan jeg klarte å få det på underarmen, er fremdeles et mysterium...
SvarSlettHehe.:)
SvarSlettVær forresten forsiktig med tape-rullen.
Den kanten som river av teip er steike skarp!
Skal prøve å huske det! Du vet, livets farer lurer på alle -kanter- ;)
SvarSlett