It's My Life

It's my life
Don't you forget
It's my life
It never ends

Ved livets korsveier og til store anledninger, får man ofte noen ord på veien. Ord om hvordan man er, og hvor høyt man blir satt pris på. Utrolig hyggelig selvfølgelig, så fremt man ungår den fella å la det bli hvordan man skal være for resten av livet. At de sagte og de usagte ordene, forventningene til ens egen person, blir noe man prøver å leve etter - å bli til. Disse ordene skal være en berikelse der og da, ikke noe folk senere kan trykke "copy" på ved enhver anledning; sånn er hun eller han! Ta til deg ros, og gled deg over den der og da, men lev ikke på den. Gjør den ikke til noe ideal. Sorter grundig hva som er dine forventninger og hva som er andres. Hver dag du våkner, velger du å stå opp, du velger livet. Og hver dag velger vi hvilket menneske vi vil være. Vi velger selv. I en verden der muligheter er standard og begrensninger en sjelden gjest, kan det ofte virke så overveldende at det er fristende å la andre velge for en. Men mitt liv er mitt, og ikke alle andres. Mitt liv skal leves for meg og av meg. Mine valg skal gjøres av meg, for meg. Jeg argumenterer ikke for en ny, egoistisk linje, men for ansvar for egne valg og handlinger. Når man dør alene, må man også leve alene - men på veien kan vi ha det gøy, sammen!