The sun'll come out tomorrow

I Magasinet til Dagbladet (16. april 2011), stilte Unni Conradi Andersen spørsmålet: "Hvorfor er det så vanskelig å gi uttrykk for håp uten at det blir noe religiøst over det?" Håpet er siste som forsvinner hos et menneske. Selv når sykdommen er så alvorlig, den kjære så redusert at det kun kan gå en vei, klamrer man seg til håpet med et barns naivitet. Håpet om at den kjære blir frisk, at den elskede kommer tilbake, at alt går bra tilslutt.

"Jeg tror at mennesker har et kroppslig behov for å tro. Dette kommer til syne når kroppen blir tydelig for oss, slik den blir når man er syk. Men snakker vi da om en annen type tro enn det vi vanligvis forbinder med dette begrepet?"
- von der Fehr -

De siste årene har det blitt utgitt mange slike personlige beretninger om hvordan det er å miste den som betyr aller mest. Mange av disse vever umerkelig inn den kristne tro inn i håpsbegrepet ved at man griper til metaforer om evighet og høyere makter, selv om man ikke har hatt noen slike preferanser tidligere. Men i sorgen griper man i desperasjon eller for trøst til troen på evig liv og mulig gjensyn, som om språket mangler noe når man vil uttrykke seg om dette, noe man bare finner igjen i det religiøse. 

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, 
fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp."
- Bibelen -

Men en Andersen mener har funnet dette ikke-religiøse språket, er Kjersti Erichsson som har utgitt boken "Alene", en bok jeg må låne på biblioteket så fort som mulig. Tidligere prest Rolf Berg er forbauset over Erichssons ikke-religiøse innfallsvinkel, og innrømer at en gammel prest kan ha godt av å lese slikt, fordi det ikke er til å underslå at religiøse ledere gjerne legger inn litt religiøse følelser i sorgen.

Jeg kunne ikke vært mer enig, for jeg føler meg litt truffet. Jeg respekterer absolutt at ikke alle tror det samme som meg, det er forståelsen jeg sliter med. Jeg syns det er vanskelig å forstå hvordan folk ikke kan tro på noen form for høyere makter, rett og slett fordi det fjerner muligheten til å se sine kjære igjen. Uten den muligheten blir sorgen, i mine øyne, alt for stor, for overveldende, uutholdelig. Du har kanskje rett om du mener jeg tyr til enkle løsninger eller du kaller meg hyklersk, men for meg er håpet noe som eksisterer i en større sammenheng, noe utenfor meg selv, noe religiøst. Uten er jeg ingen ting, men jeg ser jo at det er mulig for andre å finne det uten Gud. Det viktigste er jo at man har håpet, for uten dør mennesket.

"Jeg er et sted der ingen kan nå meg. Når noen prøver, alltid vennlig og velment, blir det feil, de treffer meg ikke, at det kan gjøre så vondt å ikke bli truffet."
- Kjersti Erichsson -

Men eg har ei tru bak all min tvil

"Sorgen og gleden vandrer tilhope" er en Kingo-salme som ble utgitt i 1674. Sånn tenker jeg at det er med tro og tvil også. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at uten tvil, er det ingen tro, og uten tro, er det ingen tvil.

En av filosofiens mest kjente setninger, "cogito, ergo sum" ("jeg tenker, altså er jeg"), var Decartes slutning etter å ha tvilt på det meste. Unntaket var faktisk Guds eksistens, eller den uendelig godhet, som Decartes fant det alt for lett å tvile på. Å tvile på Gud hadde derimot Jesus(!) gjort mange år tidligere, da han hang på korset og i et øyeblikk av tvil ropte; "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Jeg ser på menneskene, jeg ser på verden, og roper det samme som Jesus: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt oss?" Jeg får ingen svar i store, svarte bokstaver. Jeg eier ikke svarene som forklarer og trøster. Stillheten føles overveldende, urettferdig. Noen ganger slår det meg i bakken, andre ganger vender jeg pekefingeren mot meg selv; Hva gjør jeg for verden?

Men om jeg tror eller tviler, så er Gud med meg, jeg kan ikke avskrive Ham. Jeg har forsøkt mange ganger, men Han kommer alltid tilbake. Så jeg tror og jeg tviler, jeg tviler og tror - på denne veien vi kaller livet.

I can't believe...

Dear God,
hope you got the letter,
and I pray you can make it better down here.
I don't mean a big reduction in the price of beer,
but all the people that you made in your image,
see them starving on their feet,
'cause they don't get enough to eat
from God.
I can't believe in you.

Dear God,
sorry to disturb you,
but I feel that I should be heard loud and clear.
We all need a big reduction in amount of tears,
and all the people that you made in your image,
see them fighting in the street,
'cause they can't make opinions meet,
about God.
I can't believe in you.

Did you make disease, and the diamond blue?
Did you make mankind after we made you?
And the devil too!

Dear God,
don't know if you noticed,
but your name is on a lot of quotes in this book.
Us crazy humans wrote it, you should take a look.
And all the people that you made in your image,
still believing that junk is true.
Well I know it ain't and so do you,
Dear God,
I can't believe in,
I don't believe in,

I won't believe in heaven and hell.
No saints, no sinners,
no Devil as well.
No pearly gates, no thorny crown.
You're always letting us humans down.
The wars you bring, the babes you drown,
those lost at sea and never found,
and it's the same the whole world 'round.
The hurt I see helps to compound,
that the Father, Son and Holy Ghost,
is just somebody's unholy hoax,
And if you're up there you'll perceive,
that my heart's here upon my sleeve.
If there's one thing I don't believe in...

It's you,
dear God.

Lillebroren min sendte meg denne "ateist-sangen" av XTC for en stund siden, i håp om å starte en skikkelig diskusjon med meg. Han ble nok litt skuffa, da jeg likte sangen og var enig i flere av tingene den kritiserer. Saken er jo den at selv om man tror, så er man absolutt ikke uten tvil! Mange ganger har jeg sett rundt meg og lurt på om Gud virkelig kan fins når verden er som den er!? Jeg har vært sint, beint fram forbanna, men uansett hvor mye jeg raser, hvor mye jeg griner, så kommer jeg alltid frem til dette ene; Gud er.

Min bror er vitenskapens tjener, han vil ha bevis, harde argumenter og kald fakta på bordet. Jeg kan gi han hjertet mitt og la han dissekere det, men han vil aldri finne det han ønsker seg. Det er kun i sitt eget hjerte en har bevis for Guds eksistens, og derfor bør Bibelen også leses med hjertet.

Mitt båt er så liten

Det prates ofte om "Guds plan" i de hellige kretser, at Gud har en plan for livet til den enkelte. "Når han styrer båten da går det så bra." Men med en slik tankegang, ville den frie vilje ikke eksistere lenger, for alt ville vært skrevet i stein. En slik tankegang frigjør en fra ansvaret for eget liv og tar fra en all selvstendighet, da alt man trenger å gjøre, er å bukke og neie og blindt følge.

Båten er liten, og havet er stort, men ved roret der sitter jeg. Jeg lar ikke båten kantre eller drive rundt i lave og høye bølger. Jeg styrer båten i riktig retning, den retningen som er riktig for meg. Jeg tar kontroll over egen båt, over eget liv. For Gud står ikke ved roret, han er den kraftfulle vinden i seilet.

Ingenting e absolutt

Sigvart Dagslad er kristen og artist, men liker dårlig å bli kalt "kristen artist". Han forklarer det med at det er en kunstig betegnelse på en hvilken som helst musiker, og at det er like relevant som å si "dyslektisk artist" eller "kvinnelig forfatter". Han sier videre at en slik betegnelse er veldig snever og begrensende, og at han ikke "tar avstand fra det å være kristen, men fra merkelappen".

Jeg kunne ikke vært mer enig. Selv på direkte spørsmål, syns jeg det er ekkelt å svare at "ja, jeg er kristen", rett og slett fordi jeg da blir tillagt så mange meninger jeg ikke har. Plutselig har jeg fordømt alle ikke-troende til evig pinsel i helvete, hevdet at homofili er djevelens verk, og fordømt Darwins utviklingsteorier som tidenes viss-vass, sånn at personen som spurte føler han har sin fulle rett til å se på meg med "du-er-en-sånn-en-du-ja-blikket"!?

Når jeg sier jeg er kristen, så mener jeg at jeg tror på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Jeg tror ikke på alle holdningene til den kristne kirke eller de religiøse lederenes dommer i Guds navn, og jeg fornekter ikke vitenskapen. Alt jeg sa, var at jeg tror på Gud. Så neste gang, før du tar fram merkelappene dine og det teite du-er-sånn-du-ja-blikket, spør meg hva Gud er for meg.

Om å elske seg selv

"Å elske seg selv er begynnelsen til en livslang romanse," sa Oscar Wilde. For noen mennesker er det ikke slik. For noen er det en livslang kamp å like seg selv, bare litte grann... "Du skal elske din neste som deg selv," står det i Bibelen. Mange legger så stor vekt på nestekjærligheten at de glemmer seg selv. Man glemmer at Gud ønsker at vi i tillegg til å bry oss om menneskene rundt oss, også må ta vare på oss selv. Kanskje er det sånn at først når vi selv har det bra selv, kan vi gi kjærlighet og glede videre til andre?

(Tusen takk til Silje for mange fine ord!)

Tusen tegninger

Det svinger når Karpe Diem spiller, og måten de bruker språket på, er helt fantastisk! De har også den deilige sommerlåta Piano, som bare får en til å nyte ferien (ca 17 timer til! :-D):

"Ring meg når du skal til stranda!
Vi skal gjøre alt i sommer,
så la oss prate som om regninga aldri kommer.
Oh, baby!
Dra på by'n og bruk opp en mill
for i morra e'kke noenting å grue seg til!"

For ikke så lenge siden kom de med et nytt album, "Aldri solgt en løgn", og jeg har falt pladask for sangen "Tusen tegninger", som jeg syns har en utrolig fin tekst:

"Er både svart og hvit, er både glad og trist. Han så på passet mitt, og kasta blikk og traff meg. For jeg var fuglen på bakken og han var tvunget til å ville kappe vingene av meg før jeg fikk sunget. Sunget ut om Profeten og om Gud, alle disse temaene som ellers er tabu. Du, tør du å si du ber i smug når du veit at mange av dine ville sett på deg som sjuk? For det er sjukt at du må si at Gud setter oss fri, jeg utsetter å si at du ser på en muslim, til jeg allerede har gjort et inntrykk. Venter til vi blir litt kjent, og Magdi e'kke sinnsyk. Du e'kke redd fordi det er ukjent - Du er redd fordi du tror du kjenner meg og jeg er ustemt, falsk. Du må stemme meg fin for at jeg er hyggelig jeg, selv om, men det er ikke fordi, jeg er muslim.

Er både hvit og svart, er både rik og blakk. Hun sa hun aldri hadde møtt en kar som ikke drakk. Og spurte meg om Gud, dømte meg i svart-hvitt, for til og med muslimene hun kjente drakk litt. Men brorskapet er ikke lengere mellom de som tror på det samme; Har en bror som en hindu, og det handler om å godta at andre har en mor som - og kanskje en far som - lærte dem noe annet om livet, som at himmelen er et mål og livet kanskje er casting. Ha'kke masse svin på skogen, men jeg har masse marsvin. Og ett marsvin er hodepine og Asperin, og hvis det får oss til å gjøre gode ting så... Hva synes du om å la meg tro på Gud og sånn? Aner du hvor mange som har spurt meg om det du spurte om? Lurte på hvorfor jeg ikke tar de valgene de tar - du kan ikke gi Gud - så bare gi faen.

Så de kaller meg grå, for jeg var ute om natta, men jeg tror på Gud og dommedagen derpå. Få venner vet om bønneteppet mitt. Baba har ikke sett de feilene sønnen hans begikk, så jeg takker Gud, men jeg e'kke en talsmann. Ta'kke en drink, ta'kke dop, ta'kke avstand. Ta'kke spørsmål når du bruker feil finger, for ett ord sier mer enn tusen tegninger."

Juleferie! :D

I går klokka 13 begynte endelig det jeg har ventet så lenge på; Juleferie! Tror jeg har sett frem til den dagen siden november eller noe sånt. Jeg er ferdig med alle eksamner for denne gang, og alt er bare fryd og velstand. I dag ble de siste julegavene kjøpt, og nå gjenstår bare noen få "hjemmelagde" gaver, noen julekort, gaveinnpakning og litt annet småtteri. Jeg setter på julemusikken og konstanterer; Jeg elsker jul (og ferie selvfølgelig!)! :D

Jeg snublet omkring i svarteste natten
da tente du stjernen med lys ifra deg.
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
da du viste du tenkte på meg.

Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme.
Du så vel at jorda var naken og kald.
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
og viste meg vei til en stall.

Himmel på jord,
en glede så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.

Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
da hørte jeg englene synge om fred;
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
en fred inni hjertet et sted.

Himmel på jord
en nåde så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.

Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
at undrenes under er det som har hendt.
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete,
nå vet jeg hvor stjernen ble tent.

Himmel på jord,
en nåde så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.

Jeg er'ke alene her jeg bor...

- Maria Arredondo -

PS. Tror vi har verdens største (bokstavelig talt) matvrak av ei bikkje; I dag har hun stappa i seg ei hele kake da hun var på jakt på matboden!

Føtter på fjell

Jeg tror på noe større enn meg selv.
Jeg tror på en Gud,
en Gud full av kjærlighet.
Jeg tror at Gud elsket verden så høyt,
at han gav sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 3,16

Jeg tror det er mange former for tro,
man kan tro gjennom hengivelse og handling.
Jeg tror på en tilgivende Gud,
på at kjærlighet og tilgivelse går hånd i hånd.
Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd.
Jeg tror på en bok full av selvmotsigelser,
der alt kan tolkes til alt
untatt dette ene:
Kjærligheten.

Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Matt 22, 36-39

Å tro gir trøst,
å tro gir håp.
Å tro er kjærlighet.
Så blir de stående, disse tre:
Tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13, 13

Jeg var i ferd med å gå under i angst og sjølforakt
- da du fant meg, da du fant meg
livet var et ork og jeg var i dødens makt
- da du fant meg, da du fant meg
Du hørt mine tause skrik
du trosset mine mange svik.

Du løftet meg opp av fordervelsens grav
og satte mine føtter på fjell
du viste meg nåde istedenfor krav
da fant jeg tilbake til meg selv.

- Bjørn Eidsvåg -

Jeg var lenge sint på Gud. Sint fordi han lot døden komme til alle de jeg var glad i. Jeg ble gående lenge i mørket, på leting etter lyset. Sinnet førmørket alle dager, drar deg under, sakte, sakte. Jeg har tent lyset igjen nå, men det koster å holder det skinnende. Fremdeles kan sinnet kaste seg over meg når savnet blir for stort...

Bønn
"…Vær med meg
i medgang og motgang…,"
sier jeg i ditt hus.

Men i medgang
er du glemt,

og i motgang
setter jeg spørsmålstegn
ved din eksistens.

Så ja, vær med meg
i medgang og i motgang,

men først og fremst
hjelp meg å være
med deg.

- Eli-Trine -

Jeg går ikke misjonens sti.
For meg må du gjerne være
buddhist, hindu, ateist, jøde - U name it!
Bare du har noe i livet ditt
som gir deg trøst og støtte på mørke dager.
Bare du har noe i livet ditt
som gjør gledene enda større.
Bare du har noe i livet ditt
som får deg til å smile.

Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal lovprise Gud. Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud. La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror til å snuble og falle.
Rom 14, 10-14

- Vi skal alle dø.