"She got her own thing
That's why I love her
Miss independent
Won't you come
And spend a little time
She got her own thing
That's why I love her
Miss independent
Ooh
The way you shine
Miss independent"
Jeg har bestemt meg for å dra. Dra over Atlanteren til landet "Far Far Away", helt alene. Jeg skal legge ut på mitt hittil største eventyr, og det på egne ben. Ventetiden er som en berg-og-dalbane gjennom sommerfugl-land og helvete. Noen dager tør jeg ikke si farvel, andre dager er et ikke noe annet jeg heller vil. Men det er nå det skal skje. "My dream comes true". Det er ikke lenger "one day", men "this year". Dette har jeg snakket om, drømt om siden 10. klasse!
Hvis du mener det er uansvarlig å legge utdannelse på hylla for en drøm, snakker du for døve ører. Jeg er påmeldt. Jeg har bestemt meg, og ikke de verste nervene kommer til å endre på det faktum at jeg drar. Om jeg ikke drar, er det jeg som må leve med angeren for resten av livet. Du kan ha en formening om hva som er best for meg, og kanskje det egentlig er det beste, men mitt liv er mitt ansvar. Mine drømmer, mine tanker, min anger. 22. juni drar jeg. Så får det heller komme i neste rekke det å "grow up" og få seg en utdannelse osv. Noen har drømmer de skal oppfylle først, steder å se. Livet er ikke et race fra A til B, reisen ER selve livet. God tur!
"I like to be in America!"
Amen, sistah! Du får dra å leve "Sex & The City"-livet, og jeg får leve råkk n´ roll her i Norge så lenge.
SvarSlett