Too old??

"Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning
Waving goodbye with an absent-minded smile
I watch her go with a surge of that well-known sadness
And I have to sit down for a while
The feeling that I'm losing her forever"

Når er egentlig "for gammel"? Når ble vi voksne, og når slutter vi å være barn? Jeg er nå inne i mitt 22. år. I arbeidslivet er jeg et uskrevet blad, på universitetenes fadderordning føler jeg meg eldgammal. Jeg kjører som en "gammel mann med hatt", i tilfelle det er glatt - og fordi pappa har sagt det. Jeg besøkte dessuten barnehagen jeg tidligere har arbeidet i idag (hvorav du er eldgammel dersom alderen din trenger mer enn én hånd for å illustreres), og i et øyeblikk av ungdommens overmot, prøvde jeg sklia. Spør meg ikke hvordan jeg klarte det, men hele sida ble plutselig lammet av smerte. Resten av dagen har jeg gått som ei kjerring og klaga på hodepine enda ingen middeladrende menn var i nærheten. Skal jeg frem med brodder eller snowboard?

Jeg mener tøfler er et must -ikke bare når man er på hytta, og blir lettere uvel av trampolinens gyng-gyng. I mitt hode er biler av 98-modellen fremdeles ufattelig nye (ny bil uten sentrallås!? Hva!!???), og milleniumsårene rett rundt hjørnet. Er jeg senil eller bare (lettere) forvirret? Jeg flørter som en på 16, har kjærlighetsinnstilingen til ei på 30 og sexlivet til... Ja, det kan være det samme. Poenget er: Hvor gammelt er egentlig 22?? Er det aldershjem eller barnehage? Må man alltid falle innenfor en bestem kategori, eller kan man legge seg på tvers i samtlige? Må jeg vinke farvel til barndommens meg som satte utfor en hver akebakke uten tanke for hindringer lenger nede (den tid, den sorg U know...)? Vinke farvel naivitet og kunnskapstørste? Må jeg vinke farvel til husking og klatring og alt som var "topp-ti" for det som egentlig -ikke- føles så lenge siden?

NEI, jeg kommer ikke til å vinke farvel til meg. Jeg er meg. Jeg ligger på tvers i en hver kolonne. Jeg viser legg på polet, kjører bil og betaler barnebillett på bussen. Jeg er alltid meg, et barn. Alltid. GI MEG EN SKLIE (øvelse gjør mester)!!!