A-LFA ESMERALDA er også i år verdens beste hund (og verdens største matvrak)! <3
B-ERGEN ble studiebyen denne høsten, og B-YGG INGENIØR er linja som gjelder.
C-A er et ord jeg liker -så- mye bedre enn presis! ;)
D-ATA'N min fikk installert XP i våres av eksperten min, Marius, da jeg holdt på å gå på veggen av den voldsomme tregheten jeg syntes Vista medførte. XP suser og går fortsatt det, og jeg er veldig fornøyd. Skal dog sies at til tross for ny vifte tidlig i høst, jobber ikke denne PC'en i stillhet. Lurer på om ikke både mobil og data synger på siste verset, men jeg krysser fingre og håper det holder litt til. Heia, heia!
E-NDRING. Alle har som kjent forbedringspunkter, og jeg er intet unntak. Dette året har vist at ikke alle mine strategier funker like bra, og jeg er derfor i full gang med å stake ut en ny kurs - for å overleve rett og slett.
F-REDRIKSTAD og min onkel og tante ble endelig avlagt et besøk i starten av februar. Her var det aking og full rulle med husets barnebarn, og jeg ble introdusert for bridge. *liker* Fikk også hilse på siste gren på familietreet; Lille Sverre :)
G-REY'S ANATOMY er fremdeles favorittserie nummer én, men jeg følger nok med på i overkant mange serier. Det er bare det at TV-serier er genialt!
H-UK er et velkjent badested i Oslo, der jeg og Sara tok årets første bad 18. februar. For å være sikre på at vannet var gruelig kaldt, baska vi oss uti vannet to ganger. *brrrr*
I-MPULSTUR til København med danskebåten sammen med Thomas var stor suksess. Slike impuls-turer må gjentas; Neste gang går vel turen til Bergen, Thomas?? ;)
J-ULEFERIE var det godt og -endelig- få kl 13.00 21. desember. Jeg hadde virkelig sett frem til og gleda meg til det, og som alltid ble det en fantastisk høytid!
K-ORKETREKKER besøket tidlig i februar var en utrolig fornøyelig opplevelse. Selskapet var det beste, konkurranseinstinktene på topp og farten upåklagelig! Noe som frister til gjentagelse ja! :)
L-ILLEHAMMER er fremdeles byen i mitt hjerte. Ikke bare er byen verdt et besøk i seg selv, men du finner også Nansenskolen her, samt fantastiske mennesker som Sara, Marit og Ingrid. - Det er godt med telefon når avstandene er så store!
M-INA er en travel jente i Bergen by som alltid finner plass til meg! Det er alltid like koselig :)
N-IKE ALLVÆRSJAKKA og de lave Ilse Jacobsen Hornbæk-støvlene (-så- merkebevisst vettu!) jeg gikk til innkjøp av i høst, har vært gull! Jeg tror nesten jeg hadde drukna uten...
O-SLO var studiebyen denne våren, og selv om jeg ikke alltid var like begeistra, så savner jeg byen nå. Eller; Jeg savner menneskene som bor der!
P-ERSENBAKKEN 37 er et stort hus på toppen av Sandviken. Der bor Ane Izabel og andre festlige mennesker som jeg har blitt kjent med denne høsten, og de er eksperter i å huse festlige festligheter og begivenhetsrike begivenheter. Alltid like morro! :)
Q-TIPS; Et must når man ikke er godvenn med mascara-børsten!
R-EGN er det -mye- av i Bergen! Jeg trodde det var tull, men jeg lover deg det regner mye! Husk paraply sier jeg bare!
S-NOWBOARD er farsotten som virkelig har kastet seg over meg i året som gikk, og Tryvann ble avlagt flere mer eller mindre elegante besøk sammen med Ingrid. Jeg erindrer en viss snøscooter-tur, men velger å minnes gode heis-samtaler, latter og upåklagelig stil (som raskt nærmet seg "pro-formen" ^^). Min søster og jeg gjorde heis-forholdene utrygge på Haglebu i vinterferien, nyttårsaften står Kongsberg for tur...
T-ROLLKNATTEN er hytta som ligger i Eggedal, og mor og fars stolthet. Jeg var stor motstander av sånn "primitiv livsstil" da prosjektet ble påbegynt for flere år siden, men jeg skal innrømme (sånn uten at mor og far hører det) at det er utrolig koselig å være der oppe sammen med familien, og gjøre ting man ikke får tid til til vanlig.
U-SA var stedet jeg skulle vært denne høsten, men au-pair drømmen ble knust på grunn av en legeerklæring; Bitre tårer...
V-ENNER & familie er det som betyr mest for meg i hele verden! -Så- glad i dem at det nesten gjør vondt!
W-ILLOW TREE FIGURER samler jeg på, og jeg fikk hele to stk til jul. Men den figuren jeg vil dra frem, er den jeg overraskene fikk i posten en grå og trist høstdag av Elisabeth! Ååhh, så glad jeg ble da :D
X-AMEN er noe av det absolutt verste jeg vet! Plutselig skal et halvt års kunnskap presses ut i prestasjon på få timer. Mange dager i forveien begynner jeg å grue meg. Kvalmen sitter som en uro i kroppen, stresset presser meg i kne, nervene tar overhånd og fosterstilling er det eneste som duger. Nei, forberedelsestiden er et mareritt hver gang. Heldigvis klarer jeg reise meg til stående stilling eksamensdagen - men det er bare så vidt!
Y-RKESAKTIV har jeg blant annet vært på BR Leker, der jeg arbeidet frem til august i år. Titter fremdeles innom de fantastiske medarbeiderne når jeg er innom Liertoppen, og ser selvfølgelig litt ekstra etter'a Gro (siden hun ikke ser meg ^^).
Z-ZZZZ er en sjarmerende lyd det kan tenkes jeg lager når jeg sover; Jeg sover mye, jeg sover dypt og jeg sover godt. Jeg -liker- å sove!
Æ-RESKOMPANIET mitt stiller opp for iskaffe (som kommer i små lyseblå poser og som blandes med melk), og så og si alle Tines produkter. - Hva skulle studenten gjort uten??
Ø-NSKER, ønsker, ønsker at Ellisiv skal bli frisk, og vinne kampen mot kreft og klokke...! *Heier på deg, tenker på deg!*
Å-LHUS heter stedet i Jølster der min onkel har hytte, og som jeg, Ingrid & Nina hadde en fantastisk "roadtrip" til i starten av sommerferien. Rafting ftw!
♥♥♥ Og om dere ikke er nevnt i svarte bokstaver,
står dere likevel skrevet i hjertet mitt med gull. ♥♥♥
Tusen takk for året som gikk,
håper på like mange gode stunder i det nye!
Godt nytt år!
tirsdag 29. desember 2009
Når tankene flyr...
Det nærmer seg nyttårsaften, en dag som må være en av årets mest oppskrytte. Her har man dratt seg gjennom et helt år (slitsomme saker), men i stede for å tørke svetten av pannen, hopper folk opp og ned og er super klare for et nytt et. Super klare for å begynne helt på nytt!? Jaja, blanke ark og fargestifter til er fine saker det, men føler vel ikke at 1. januar noen gang har vært en sånn voldsom revolusjon akkurat. Revolusjoner kan jo startes 12. mars for den saks skyld, og arka er sjelden hvite lenge, så denne voldsomme forventningen til årsskifte skjønner jeg ikke. - Kanskje fordi jeg er redd for raketter??
Nyttårsaften kommer gjerne med fester, og fester er også små-slitsomme saker. Man møter gjerne nye mennesker, og man må derfor være "den beste versjonen av seg selv", noe som kan være ganske slitsomt. Hvis du i tillegg har skrudd opp forventningene på forhånd, kan du regne med en real nedtur av en kveld. Forventninger er nemlig en skummel liten sak; Hvis man har høye forventninger, gleder man seg ofte så mye at det blir en gedigen skuffelse etterpå. Hvis man derimot skrur forventningene så langt ned at det nesten tipper mot "grue seg" (noe man kan bruke forferdelig mye energi på!), er du garantert en opptur av de sjeldne! Jeg antar at en mellomting, som så ofte før, er en god løsning. Dessverre er jeg ikke så god på "den gylne middelvei"...
Og så begynner hverdagen igjen, og jeg sitter sutrer for meg selv over hvor lite som skjer og at det aldri hender noe spennende med meg. Ja, da kan jeg angre meg da!
Når en takker nei til festligheter, takker en samtidig nei til at noe annerledes skal skje. En vender muligheten til å møte nye mennesker ryggen, og takker nei til noe nytt. Ja, det er slitsomt å være "den beste versjonen av seg selv", men det kan jo gi en "the time of my life". Det kan føre til at noe helt nytt og spennende vil komme, kanskje til og med noe som føles som et lite eventyr? Og i verste fall vil det jo bare være en kjedelig kveld med godt å drikke og fine klær - og det kan en jo alltids overleve!
Men om festligheter er muligheten til å møte nye mennesker, er julen tiden for å ta vare på de man har. Først og fremst er julen familiens høytid. Familien som tar i mot en med åpne armer og støtter en uansett, som elsker en avhengig av hva en gjør og hvem en måtte være. Jeg er et stort familie-dyr, og noe av det jeg har savnet aller mest i Bergen, er familien min. jeg savner de teite, hverdagslige tingene; Felles middagene (servert på et fat), latteren og alle små-kommetarene som faller i løpet av en dag. Jeg savner at alle farter hit og dit, men alltid samles igjen hjemme, og at man kan frese og krangle litt, men så er alt greit like etterpå uten at man har sagt noe mer. Av og til må man kanskje bort for å sette ordentlig pris på det man har?
Av og til kjennes det ut som jeg bor på en egen klode, at alt er så langt unna meg og ikke angår meg på en måte. Det er nok ofte min egen feil. Når ting blir vanskelig, kryper jeg inn i mitt eget skall og stenger alle andre ute. Jeg er redd for å bry de jeg er glad i, og gjøre dem bekymret for meg, så da spiller jeg heller skuespill og sier at alt er bra. Jeg vil beskytte familien min og de jeg er glad i mot alt som er vondt, og av og til føler jeg at jeg er det vonde - en slags skamplett i det perfekte bildet. Men når en letter på sløret, forklarer hvordan ståa er og lar noen få et glimt av innsiden på skallet, så får man gjerne et glimt av den andres og. Og da blir en nærere på et vis, en vet mer om hverandre, om innsiden, samtidig som allting er lettere å bære når man er fler. Folk som er glad i en, vil selvfølgelig bekymre seg, men ikke verre enn at de overlever. "Vi tåler det meste," sier mamma, og det er sant; Det har blåst hardt på toppene til tider, men de har stått det over.
Nærhet binder folk sammen med usynlige bånd kantet med kjærlighet. De er knytt i tillit, i troen på at det er bånd ikke alle får se, bånd som ikke vil vises til andre. Man løper en risiko ved å knytte slike bånd, men samtidig får man så mye igjen. Og det er jo nettopp risikofylt å leve!
Det er alltid et nytt fjell, det er alltid en ny loop, en ny knock-out. Noen ganger kan det føles meningsløst å reise seg, når alt reiser seg rundt en som bratte vegger.
"Livet er veien, og veien er målet," og "alle veier er en omvei hjem" er kloke ord sagt av vise mennesker. Alle har sin egen vei, et eget mål, sin egen drøm. Alles vei er like unikt som mennesket selv, og det er derfor den vandres alene. En kan tidvis ha selskap på veien, men innenfor grinda "er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli" (Halldis Moren Vesaas). Uansett hvor mange venner og hvor mye familie en har rundt seg, vil ensomheten alltid følge i ens fotspor - uansett hvor fort en måtte løpe. Kunsten er å trives i sitt eget selskap, og slutte fred med seg selv. Men ved å slippe andre mennesker inn og ved selv å bli sluppet inn, deler man en nærhet, uveksler man bånd, gir og mottar en kjærlighet som kanskje gjør ensomheten litt mindre, i hvert fall litt lettere, å bære.
Nyttårsaften kommer gjerne med fester, og fester er også små-slitsomme saker. Man møter gjerne nye mennesker, og man må derfor være "den beste versjonen av seg selv", noe som kan være ganske slitsomt. Hvis du i tillegg har skrudd opp forventningene på forhånd, kan du regne med en real nedtur av en kveld. Forventninger er nemlig en skummel liten sak; Hvis man har høye forventninger, gleder man seg ofte så mye at det blir en gedigen skuffelse etterpå. Hvis man derimot skrur forventningene så langt ned at det nesten tipper mot "grue seg" (noe man kan bruke forferdelig mye energi på!), er du garantert en opptur av de sjeldne! Jeg antar at en mellomting, som så ofte før, er en god løsning. Dessverre er jeg ikke så god på "den gylne middelvei"...
Og så begynner hverdagen igjen, og jeg sitter sutrer for meg selv over hvor lite som skjer og at det aldri hender noe spennende med meg. Ja, da kan jeg angre meg da!
"...vesle søster, ikkje gråt
ikkje tru at alt vil skje
ein vakker dag
ting kan skje ein vanleg dag
om du vågar styre vinden sjølv..."
- Åse Marie Nesse -
Når en takker nei til festligheter, takker en samtidig nei til at noe annerledes skal skje. En vender muligheten til å møte nye mennesker ryggen, og takker nei til noe nytt. Ja, det er slitsomt å være "den beste versjonen av seg selv", men det kan jo gi en "the time of my life". Det kan føre til at noe helt nytt og spennende vil komme, kanskje til og med noe som føles som et lite eventyr? Og i verste fall vil det jo bare være en kjedelig kveld med godt å drikke og fine klær - og det kan en jo alltids overleve!
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
- Andre Bjerké -
Men om festligheter er muligheten til å møte nye mennesker, er julen tiden for å ta vare på de man har. Først og fremst er julen familiens høytid. Familien som tar i mot en med åpne armer og støtter en uansett, som elsker en avhengig av hva en gjør og hvem en måtte være. Jeg er et stort familie-dyr, og noe av det jeg har savnet aller mest i Bergen, er familien min. jeg savner de teite, hverdagslige tingene; Felles middagene (servert på et fat), latteren og alle små-kommetarene som faller i løpet av en dag. Jeg savner at alle farter hit og dit, men alltid samles igjen hjemme, og at man kan frese og krangle litt, men så er alt greit like etterpå uten at man har sagt noe mer. Av og til må man kanskje bort for å sette ordentlig pris på det man har?
"Så ofte har jeg skuet
over den høye nut,
mens hjertet mitt drømte
og lengtet seg ut.
Så jeg dro over fjellet,
kom meg vel frem,
men nå gråter mitt hjerte
og lengter hjem."
- ETS -
Av og til kjennes det ut som jeg bor på en egen klode, at alt er så langt unna meg og ikke angår meg på en måte. Det er nok ofte min egen feil. Når ting blir vanskelig, kryper jeg inn i mitt eget skall og stenger alle andre ute. Jeg er redd for å bry de jeg er glad i, og gjøre dem bekymret for meg, så da spiller jeg heller skuespill og sier at alt er bra. Jeg vil beskytte familien min og de jeg er glad i mot alt som er vondt, og av og til føler jeg at jeg er det vonde - en slags skamplett i det perfekte bildet. Men når en letter på sløret, forklarer hvordan ståa er og lar noen få et glimt av innsiden på skallet, så får man gjerne et glimt av den andres og. Og da blir en nærere på et vis, en vet mer om hverandre, om innsiden, samtidig som allting er lettere å bære når man er fler. Folk som er glad i en, vil selvfølgelig bekymre seg, men ikke verre enn at de overlever. "Vi tåler det meste," sier mamma, og det er sant; Det har blåst hardt på toppene til tider, men de har stått det over.
"See once in a while, once in a blue moon, people will surprise you , and once in a while people may even take your breath away."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -
Nærhet binder folk sammen med usynlige bånd kantet med kjærlighet. De er knytt i tillit, i troen på at det er bånd ikke alle får se, bånd som ikke vil vises til andre. Man løper en risiko ved å knytte slike bånd, men samtidig får man så mye igjen. Og det er jo nettopp risikofylt å leve!
"...even the biggest failure, even the worst, beat the hell out of never trying."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -
Det er alltid et nytt fjell, det er alltid en ny loop, en ny knock-out. Noen ganger kan det føles meningsløst å reise seg, når alt reiser seg rundt en som bratte vegger.
"...vesle søster, ikkje spør
kva alle andre ventar av deg
du skal leve dine svar
du skal leve
leve sjølv
det finst vegar så vide som verden
vesle søster, ikkje vent
gå i gang"
- Åse-Marie Nesse -
"Livet er veien, og veien er målet," og "alle veier er en omvei hjem" er kloke ord sagt av vise mennesker. Alle har sin egen vei, et eget mål, sin egen drøm. Alles vei er like unikt som mennesket selv, og det er derfor den vandres alene. En kan tidvis ha selskap på veien, men innenfor grinda "er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli" (Halldis Moren Vesaas). Uansett hvor mange venner og hvor mye familie en har rundt seg, vil ensomheten alltid følge i ens fotspor - uansett hvor fort en måtte løpe. Kunsten er å trives i sitt eget selskap, og slutte fred med seg selv. Men ved å slippe andre mennesker inn og ved selv å bli sluppet inn, deler man en nærhet, uveksler man bånd, gir og mottar en kjærlighet som kanskje gjør ensomheten litt mindre, i hvert fall litt lettere, å bære.
"Jeg mødte én, som kom mig nær,
og livet fik et større værd.
Vi skiltes i det grove spil
af det, som fylder udadtil.
De ting, vi går og lever på,
er indad store, udad små."
- Piet Hein -
tirsdag 22. desember 2009
Juleferie! :D
I går klokka 13 begynte endelig det jeg har ventet så lenge på; Juleferie! Tror jeg har sett frem til den dagen siden november eller noe sånt. Jeg er ferdig med alle eksamner for denne gang, og alt er bare fryd og velstand. I dag ble de siste julegavene kjøpt, og nå gjenstår bare noen få "hjemmelagde" gaver, noen julekort, gaveinnpakning og litt annet småtteri. Jeg setter på julemusikken og konstanterer; Jeg elsker jul (og ferie selvfølgelig!)! :D
PS. Tror vi har verdens største (bokstavelig talt) matvrak av ei bikkje; I dag har hun stappa i seg ei hele kake da hun var på jakt på matboden!
Jeg snublet omkring i svarteste natten
da tente du stjernen med lys ifra deg.
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
da du viste du tenkte på meg.
Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme.
Du så vel at jorda var naken og kald.
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
og viste meg vei til en stall.
Himmel på jord,
en glede så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
da hørte jeg englene synge om fred;
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
en fred inni hjertet et sted.
Himmel på jord
en nåde så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
at undrenes under er det som har hendt.
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete,
nå vet jeg hvor stjernen ble tent.
Himmel på jord,
en nåde så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.
Jeg er'ke alene her jeg bor...
- Maria Arredondo -
PS. Tror vi har verdens største (bokstavelig talt) matvrak av ei bikkje; I dag har hun stappa i seg ei hele kake da hun var på jakt på matboden!
torsdag 17. desember 2009
...
"There is a sacredness in tears. They are not the mark of weakness, but of power. They speak more eloquently than ten thousand tongues. They are messengers of overwhelming grief and unspeakable love."
- Washington Irving -
mandag 14. desember 2009
Soon it's Christmas...
Søndag kveld forlot jeg Lierskogen, og vendte nesa vestover. Da jeg vinket farvel til mamam og pappa på stasjonen i Asker, kastet vemodet seg over meg, og jeg skal innrømme at jeg sverga litt uenig da flykapteinen sa, med overentusiastisk stemme, "da er vi fremme i Bergen, og det er litt regn i lufta..." Men nå er jeg altså tilbake i Bergen, og det er faktisk ikke så ille. Antar at jeg er midlertidigi kurrert for sykdommen "hjemlengsel" :)
Desverre lurer jeg på om jeg ikke har fått besøk av en annen god bekjent istede; Streptokokker. Jeg har i hvert fall vondt i halsen, og det pleier stort sett å være det hvis det er noe. Men ettersom jeg syns det er litt tiltak å gå til legen, så tusler jeg heller rundt med "dett dese", hodepine og vond hals litt til; Kan jo hende det går over! Er ferdig med 2/3 eksamner, så nu er det bare en uke med hard lesing og så er det -etterlengtet- ferie! Når matteeksamen er unnagjort mandag 21. desember, kjører jeg og onkel hjem til Lierskauen og så er det ferie og jul og bare velstand! Gleder meg, gleder meg, gleder meg! :D
Desverre lurer jeg på om jeg ikke har fått besøk av en annen god bekjent istede; Streptokokker. Jeg har i hvert fall vondt i halsen, og det pleier stort sett å være det hvis det er noe. Men ettersom jeg syns det er litt tiltak å gå til legen, så tusler jeg heller rundt med "dett dese", hodepine og vond hals litt til; Kan jo hende det går over! Er ferdig med 2/3 eksamner, så nu er det bare en uke med hard lesing og så er det -etterlengtet- ferie! Når matteeksamen er unnagjort mandag 21. desember, kjører jeg og onkel hjem til Lierskauen og så er det ferie og jul og bare velstand! Gleder meg, gleder meg, gleder meg! :D
"I am driving home for Christmas.
Driving home for Christmas
with a thousand memories."
fredag 11. desember 2009
Everyone has their scars
"Scars remind us of where we’ve been.
They don’t have to dictate where we’re going.
- Agent David Rosso, Criminal Minds -
Første gang jeg satt på en hest, skulle jeg prøve å galoppere. Det resulterte i potetsekk-stil i salen, til jeg plutselig lå i grusen med et sår på ryggen som lot en se helt inn til muskelfibrene. I dag er det et digert arr på ryggen min, som minner meg om den dagen. Arret på det ene kneet, er et resultat av lang og tro håndballkariere, mens Nike-logo-arret på underarmen er fra den gangen jeg skulle leke mesterkokk i Prinsessealleen. Kroppen min er full av arr, full av minner fra den tiden som var.
Men jeg har også arr som ikke syns. Arr jeg aldri prater om, aldri viser. Aldri får noen se størrelsen på arret, eller hvor dypt de stikker. Usynlige arr som gir usynlig smerte. Det er arr jeg lurer på om aldri vil gro, og arr som jeg har vokst på som menneske, men det er disse som har gjort meg til den jeg er idag.
Hver dag lager livet nye sår, uvitende tar man i mot dem. Noen ganger blir det bare risp i overflaten, andre ganger sår som aldri vil gro. Men uansett hvor mye det blør, uansett hvor dypt det stikker; Jeg ville ikke vært de foruten - tross alt.
- Utfordringen ligger i å gå sin egen vei og leve det livet man ønsker,
uavhengig av hvilke kutt livet har gitt en.
tirsdag 8. desember 2009
Juleferie, nei...
Jeg har ikke juleferie, det bare føles sånn. En veldig deilig, skummel følelse som får hodet til å glemme at to eksamner gjenstår. Dumme, dumme hodet! Dumme, dumme eksamner! Ville -så- mye heller vært lærervikar på videregående og tjent meg rik. Det hadde i så fall vært en helt ny greie i desember. :-P
- Hurra for pappa'n min! :D
- Hurra for pappa'n min! :D
tirsdag 24. november 2009
Gjenfødelse
Hjertet mitt har alltid sunget denne sangen. Hendene mine har alltid holdt fast ved denne måten, og tankene mine alltid gått denne veien. Men noen ganger forstummer sangen når måtene foreldes så nye stier må gås.
Jeg drukner i havet, bestiger fjell og puster i motbakke; Det er ikke gjort i en håndvending å bli et nytt menneske, selv om det er tvingende nødvendig. Jeg går nye veier, finner nye holdepunkter for at hjertet igjen skal synge
sanger om livet.
- ETS -
Jeg drukner i havet, bestiger fjell og puster i motbakke; Det er ikke gjort i en håndvending å bli et nytt menneske, selv om det er tvingende nødvendig. Jeg går nye veier, finner nye holdepunkter for at hjertet igjen skal synge
sanger om livet.
- ETS -
mandag 9. november 2009
Hymne til Nansenskolen
Det er fint å være tilbake,
fint og rart på en gang,
selv om lærerne bedrar meg med andre,
og skolen har fått en ny sang.
For noe er fremdeles det samme:
Rytmen og livet er der,
og roen og freden jeg fant
finner jeg stadig her.
Det er fint og være tilbake,
rart og fint på en gang.
Jeg deler gjerne glansen,
så syng, Nansen, syng en ny sang.
- ETS -
fint og rart på en gang,
selv om lærerne bedrar meg med andre,
og skolen har fått en ny sang.
For noe er fremdeles det samme:
Rytmen og livet er der,
og roen og freden jeg fant
finner jeg stadig her.
Det er fint og være tilbake,
rart og fint på en gang.
Jeg deler gjerne glansen,
så syng, Nansen, syng en ny sang.
- ETS -
lørdag 31. oktober 2009
...
Snille piker er en firefelts motorvei
hele verden suser over
for å komme dit
de
aller helst vil være
- ETS -
hele verden suser over
for å komme dit
de
aller helst vil være
- ETS -
lørdag 24. oktober 2009
Frustration
Begynner med blogge-poenget i tilfelle dere skulle dette av mellom all bla-bla-blaen min. Poeng: Frustrasjon! Frustrasjonsgrunn ÉN: Jeg er forkjøla IGJEN! Skikkelig forkjøla! Har kjøpt meg både varme drikker, honning, hostesaft, nesespray og halslinser, men det funker bare sånn passe. Nå har jeg faktisk gått tom for halslinser, så nå er planen å sovne før halsen merker det :-P
Frustrasjonsgrunn TO: IKEA!
Rommet mitt inneholder som sagt både seng, skap og pult, men ingen stol. Tok den kjekke slutningen at jeg -helt sikkert- får lest -mye mer- bare jeg har en fancy stol, så derfor betalte jeg 48 kr tur/retur til Åsane, som er stedet der de har satt sammen en flatpakke kalt IKEA. Jeg hadde sett meg ut Oddvar som både er billig og kan brukes til det meste. Problemet var at Oddvar er en krakk de ikke fører i Bergen. "Men de har den både i Oslo og Stavanger da," sa IKEA-dama hjelpsomt. Jo takk, det passer jo bra, jeg skal jo dit imorra lissom! Så da ble det ingen Oddvar på meg. Backup-planen min var en svart Jeff (klappstol), men den var de selvfølgelig tomme for, så da måtte jeg ta til takke med tredjevalget, en hvit Jeff. Nåja, jeg antar den kan bli bra med to-tre rosa klistremerker eller noe sånt. "...jeg liker bare ting hvis de er rosa..." Med et stramt budsjett, klarte jeg på imponerende vis å manøvre gjennom hele senteret uten nevneverdige utskeielser av typen "må-ha-som-jeg-ikke-visste-jeg-trengte-før-jeg-fant-den-på-IKEA-men-som-er-skikkelig-kjekk-å-ha". Kjøpte meg to middagstallerker (store), ikke nødvendigvis fordi jeg spiser så mye middag, men fordi jeg liker å få alt opp på en asjett så jeg slipper gå flere turer. Jepp, latmannstallerkene passer supert til latmannsglassene mine! Kjøpte også bakebolle og kjevle (har ingen større ambisjoner enn pizza, så bare ta det med ro), tre tresleivting (en av de som jeg likte så godt i Prinsessealleen), et litermål, noen frysebokser og et bilde. Kan forresten, til min store skuffelse, melde at favorittskjeene mine er en utdødd rase på IKEA - du vet de skjeene som passer så fantastisk godt i latmannsglassene mine (Pokal glass kaller IKEA dem da). Jeg brukte et øyeblikk til å sørge over de ja... Skal passe på å kreve min eiendomsrett på de jeg har lagt igjen hjemme på Skauen. Ja, forresten kjøpte meg også en rosa potte som jeg har planer å kjøpe en blomst til. En sånn grønn husfred - fordi det er den eneste jeg kan navnet på og som jeg dermed kan spørre etter i butikken. Egentlig er det vel bare en "potte" midlertidig, blir vel mer ei kiste, ettersom jeg har anti-grønne fingre som dreper planter bare av å være i det samme rommet. Så også etter noen rosa lys (glemte igjen de jeg hadde hjemme), men så selvfølgelig ikke noen når jeg så etter det. Fristelsene stirrer derimot på meg overalt når jeg -ikke- er på jakt! - Nok et eksempel på bakvendtlivet... Hadde også planer om å finne meg en ny gulvmatte som kunne stå i stil til den jeg har, men hvis det er gulvmatte du er på jakt etter, så er ikke IKEA stedet. De har ikke akkurat utvalget med stor U, for å si det sånn!
Etter å ha kommet meg hjem med en alt for full buss, lagde jeg meg horn. Det var i hvert fall det som var planen, og med litt fantasi kan de kanskje gå under den betegnelsen. De var i hvert fall gode :) På grunn av superforkjølelsen, valgte jeg å holde senga med diversse TV-serier og filmer på PCen - så nå er jeg vel oppdatert på det meste - as always :-P
Ellers er det deilig at det er fredag og helg, selv om det tar vekk litt av sjarmen at jeg må bruke en del av den på skolearbeid. *stønn* Det er frustrasjon TRE: Alt for mye skolearbeid, alt for lite effektiv og alt for lite fri!
- Men når man leser min frustrasjon og mer eller mindre store hjertesukk, så innser man at jeg definitivt kunne hatt det verre, at jeg egentlig har det ganske bra :) Jeg antar at det finske ordtaket har litt rett:
MEN det er faktisk ganke irriterende å være forkjøla!
Frustrasjonsgrunn TO: IKEA!
Rommet mitt inneholder som sagt både seng, skap og pult, men ingen stol. Tok den kjekke slutningen at jeg -helt sikkert- får lest -mye mer- bare jeg har en fancy stol, så derfor betalte jeg 48 kr tur/retur til Åsane, som er stedet der de har satt sammen en flatpakke kalt IKEA. Jeg hadde sett meg ut Oddvar som både er billig og kan brukes til det meste. Problemet var at Oddvar er en krakk de ikke fører i Bergen. "Men de har den både i Oslo og Stavanger da," sa IKEA-dama hjelpsomt. Jo takk, det passer jo bra, jeg skal jo dit imorra lissom! Så da ble det ingen Oddvar på meg. Backup-planen min var en svart Jeff (klappstol), men den var de selvfølgelig tomme for, så da måtte jeg ta til takke med tredjevalget, en hvit Jeff. Nåja, jeg antar den kan bli bra med to-tre rosa klistremerker eller noe sånt. "...jeg liker bare ting hvis de er rosa..." Med et stramt budsjett, klarte jeg på imponerende vis å manøvre gjennom hele senteret uten nevneverdige utskeielser av typen "må-ha-som-jeg-ikke-visste-jeg-trengte-før-jeg-fant-den-på-IKEA-men-som-er-skikkelig-kjekk-å-ha". Kjøpte meg to middagstallerker (store), ikke nødvendigvis fordi jeg spiser så mye middag, men fordi jeg liker å få alt opp på en asjett så jeg slipper gå flere turer. Jepp, latmannstallerkene passer supert til latmannsglassene mine! Kjøpte også bakebolle og kjevle (har ingen større ambisjoner enn pizza, så bare ta det med ro), tre tresleivting (en av de som jeg likte så godt i Prinsessealleen), et litermål, noen frysebokser og et bilde. Kan forresten, til min store skuffelse, melde at favorittskjeene mine er en utdødd rase på IKEA - du vet de skjeene som passer så fantastisk godt i latmannsglassene mine (Pokal glass kaller IKEA dem da). Jeg brukte et øyeblikk til å sørge over de ja... Skal passe på å kreve min eiendomsrett på de jeg har lagt igjen hjemme på Skauen. Ja, forresten kjøpte meg også en rosa potte som jeg har planer å kjøpe en blomst til. En sånn grønn husfred - fordi det er den eneste jeg kan navnet på og som jeg dermed kan spørre etter i butikken. Egentlig er det vel bare en "potte" midlertidig, blir vel mer ei kiste, ettersom jeg har anti-grønne fingre som dreper planter bare av å være i det samme rommet. Så også etter noen rosa lys (glemte igjen de jeg hadde hjemme), men så selvfølgelig ikke noen når jeg så etter det. Fristelsene stirrer derimot på meg overalt når jeg -ikke- er på jakt! - Nok et eksempel på bakvendtlivet... Hadde også planer om å finne meg en ny gulvmatte som kunne stå i stil til den jeg har, men hvis det er gulvmatte du er på jakt etter, så er ikke IKEA stedet. De har ikke akkurat utvalget med stor U, for å si det sånn!
Etter å ha kommet meg hjem med en alt for full buss, lagde jeg meg horn. Det var i hvert fall det som var planen, og med litt fantasi kan de kanskje gå under den betegnelsen. De var i hvert fall gode :) På grunn av superforkjølelsen, valgte jeg å holde senga med diversse TV-serier og filmer på PCen - så nå er jeg vel oppdatert på det meste - as always :-P
Ellers er det deilig at det er fredag og helg, selv om det tar vekk litt av sjarmen at jeg må bruke en del av den på skolearbeid. *stønn* Det er frustrasjon TRE: Alt for mye skolearbeid, alt for lite effektiv og alt for lite fri!
- Men når man leser min frustrasjon og mer eller mindre store hjertesukk, så innser man at jeg definitivt kunne hatt det verre, at jeg egentlig har det ganske bra :) Jeg antar at det finske ordtaket har litt rett:
"Intet er så godt at ingen klager,
og ingenting så dårlig at ingen takker."
MEN det er faktisk ganke irriterende å være forkjøla!
tirsdag 20. oktober 2009
My castle in the sky
Ja, fredag flyttet jeg som sagt inn i nytt kollektiv like bak kinoen i Bergen. Flaks for meg var rommet møblert med både skap, pult og seng - noe som er praktisk når man bor i 4. etasje. Rommet mitt er på 10 kvaderatmerter-ish, og er selvfølgelig -helt- konge! Eneste som mangler er muligens en hylle, samt nattbordet og kontorstolen min som jeg skal hente når jeg er hjemme. Ja, også må jeg kjøpe meg en eller to store plakater, da det er mye hvit vegg... Føler kanskje at prinsesse-stasjet mitt fra ifjor ikke passer så godt her, men jeg liker det så godt at det blir! Er en varmeovn her også, men den er litt fucka så trenger en blyant for å stille tempereaturen :-P Mangler også noe å sette PC'en på når jeg ser på film, men idag kjøpte jeg meg ei vaskebøtte, så kanskje den kan brukes... Den er svart og veldig stilig hvis du lurte! Har også etablert et lite tekjøkken inne på rommet mitt, der jeg har vannkoker, litt kopper og kar samt tørrmat. Veldig økonomisk (student-ish) tørrmat som feks knekkebrød. Bildet av go'jentene står selvfølgelig i vinduskarmen, og planen er å klistre de fleste opp på skapdøra etter hvert. Jeg og printer'n må bare bli enig om fargeinnholdet hans først, da han er en litt humørsjuk, stormannsgal type. Nei, jeg syns i det hele tatt at jeg har fått det veldig koselig i hulen min, det er rett og slett AWESOME! :D
Ellers er vi, med meg, fem stykker som bor her og deler to bad, stue og kjøkken. Kristin er musiker, Eirik er forfatter, Jacob studerer japansk og Even jobber som byggingeniør (wohoo!) og er aldri hjemme - så han har jeg ikke hilst på enda. MEN de jeg har møtt, er veldig koselige :) Spiste middag med Kristin idag, og vi avtalte et husmøte på onsdag eller torsdag, så da regner jeg med at vi får kasta ut en del fra kjøleskap, skap og skuffer så vi får litt bedre plass. Blir fort mye ingen eier, men alle tror alle andre eier i en leilighet som har vært kollektiv i en mannsalder.
Litt små-crappy facts:
- det er knepplås nede, så jeg er små panisk for å glemme igjen nøkkelen og låse meg selv ute
- trappeoppgangen er veldig smal, bratt og lang, gulvet er ødelagt flere steder og den ser generelt litt crappy ut
- kjøkkenet er veldig lite og dermed veldig avhengig av at du tar oppvasken med en gang
- jeg tror ingen kopper eller asjetter eller bestikk matcher, da alt er "hummer og kanari" som tidligere leieboere har latt bli igjen
- det er skråtak på det ene badet slik at man ikke får hengt opp dusjforheng, og dermed er tredøra rimelig...våt og råtten (og vi bruker ikke den andre dusjen no' særlig tror jeg...)!
- det andre badet har en voldsom avlang form, der "første del" er vaskemaskiner og neste "del" er tørkestativer (med klær), og hvis du klarer å passere det, finner du en do, en vask og x antall postkort som er hengt på veggen - hvis du ikke mister pusten på veien av Biotex-lukta ^^
- hvis du tapper vann fra krana på kjøkkenet, forsvinner vannet i dusjen - veldig kjipt hvis det er du som står i dusjen, i tillegg til at det ikke er spesielt trøkk i den strålen i utgangspunktet
Jeg trenger kanskje litt tilvenning på de bada, men egentlig er det jo litt sjarme også at ting er sånn små-crappy. Nei, jeg liker det - det er "mitt"! Sa jeg forresten at rommet mitt er Legen...wait for it...dary!?!? :D
Ellers er vi, med meg, fem stykker som bor her og deler to bad, stue og kjøkken. Kristin er musiker, Eirik er forfatter, Jacob studerer japansk og Even jobber som byggingeniør (wohoo!) og er aldri hjemme - så han har jeg ikke hilst på enda. MEN de jeg har møtt, er veldig koselige :) Spiste middag med Kristin idag, og vi avtalte et husmøte på onsdag eller torsdag, så da regner jeg med at vi får kasta ut en del fra kjøleskap, skap og skuffer så vi får litt bedre plass. Blir fort mye ingen eier, men alle tror alle andre eier i en leilighet som har vært kollektiv i en mannsalder.
Litt små-crappy facts:
- det er knepplås nede, så jeg er små panisk for å glemme igjen nøkkelen og låse meg selv ute
- trappeoppgangen er veldig smal, bratt og lang, gulvet er ødelagt flere steder og den ser generelt litt crappy ut
- kjøkkenet er veldig lite og dermed veldig avhengig av at du tar oppvasken med en gang
- jeg tror ingen kopper eller asjetter eller bestikk matcher, da alt er "hummer og kanari" som tidligere leieboere har latt bli igjen
- det er skråtak på det ene badet slik at man ikke får hengt opp dusjforheng, og dermed er tredøra rimelig...våt og råtten (og vi bruker ikke den andre dusjen no' særlig tror jeg...)!
- det andre badet har en voldsom avlang form, der "første del" er vaskemaskiner og neste "del" er tørkestativer (med klær), og hvis du klarer å passere det, finner du en do, en vask og x antall postkort som er hengt på veggen - hvis du ikke mister pusten på veien av Biotex-lukta ^^
- hvis du tapper vann fra krana på kjøkkenet, forsvinner vannet i dusjen - veldig kjipt hvis det er du som står i dusjen, i tillegg til at det ikke er spesielt trøkk i den strålen i utgangspunktet
Jeg trenger kanskje litt tilvenning på de bada, men egentlig er det jo litt sjarme også at ting er sånn små-crappy. Nei, jeg liker det - det er "mitt"! Sa jeg forresten at rommet mitt er Legen...wait for it...dary!?!? :D
"Jeg tror man blir i bedre humør når sola skinner i Bergen enn hva man blir andre steder."
Abonner på:
Innlegg (Atom)