lørdag 17. juli 2010

Mirror, mirror

"Mirror Mirror lie to me
Why don't I like the girl I see?
The one whos standing right in front of me?
(...) Mirror Mirror hanging on the wall
You don't have to tell me whos the biggest fool of all"

"Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her," spurte den onde stemoren i eventyret Snøhvit og de syv dverger, som ble ført i pennen av Brødrene Grimm tidlig på 1800-tallet.

I dag skriver vi 2010, og TV-kanalene er fulle av serier som som "Hvordan se bra ut naken", "Bli ny-programmer" og "Top Model" og enda flere programmer som skal kåre "den vakreste". Meida flyter over av tips om hvordan de bli slankere, få penere hud, tjukkere hår - alt i alt; Hvordan bli penest! Klær og skjønnhetsprodukter innkasserer millioner på millioner i alles søken etter å være "den vakreste". Man dreper kanskje ikke lenger unge stedøtre, men man legger seg gjerne under kniven for å forbedre den lille skavanken man måtte mene at man har. Tennene blekes, håret farges, puppene blir større og fettet suges vekk fra både mage og lår. Vi løper oss blå på treningssentrene, og prøver en hver diett på markedet i jakten på "drømmekroppen". Og hva vil småpikene bli? Modeller, selvfølgelig!

For trist nok; Flere hundre år etter at den onde stemoren sa de berømte ordene, er det evige spørsmålet fremdeles "Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?"

fredag 16. juli 2010

Tired, so tired

"Man, day-in day-out it's the same old same
I'm tryin to make a dollar out of 15 cents main"
Ni jobbedager på rad tar virkelig på! Jeg hater at de to etterlengta fridagene mine går bort til soving og "recovery", men jeg er så sliten at jeg nesten ikke har noe annet valg. Akkurat nå hater jeg lånekassen for å være så sabla gjerrig! Må jo betale tilbake det meste av pengene anyways, så skjønner ikke hvorfor den ikke kan gi såpass at man kan leve for pengene, sånn at man ikke trenger jobbe ved siden av studiene eller bruke hele ferien på jobbing. Jeg hadde seriøst fått mer penger i måneden hvis jeg hadde gått på sosialen eller blitt satt i fengsel! Sosialen utbetaler dessuten 12 ganger i året, det er mer enn man kan si om lånekassen, og i fengsel hadde jeg til og med fått finansiert utdannelsen...!

onsdag 30. juni 2010

Should I stay or should I go?

Jeg har søkt om å ta et halvt år av bacheloren min i USA, nærmere bestemt San Diego i California. For noen dager siden fikk jeg mail om at jeg kom inn, så nå teller jeg på knappene; Should I stay or should I go?

mandag 28. juni 2010

Sommer på jorda

"Sommaren är kort,
de mesta regnar bort,
men nu är den här
så ta för dig;
Solen skiner idag.
Hösten kommer snart,
de går med vindens fart,
så lyssna på mig;
Solen skiner
kanske bara idag"
Vinteren igjennom ser man frem mot sol, sommer og lysere tider - i hvert fall jeg. Det føles som en evighet i mørke og kulde, før snøen endelig forsvinner, bladene springer, blomstene spirer og fuglene vender tilbake. Før man vet ordet av det, står sommerferien for døren med varme saltvannsarmer og bølgeskvulp, solkrem, is og tomme avtalebøker. Det er juni, solen skinner og det føles som sommerferien skal vare evig, som om sommerukene aldri vil ta slutt!

Men man får bare en liten smakebit på sol og jordbær, før sommerjobben starter, og ferie reduseres til stjålne øyeblikk midt i uka. Men likefult, det er sommerferie! Man gjør noe annet enn det man pleier å gjøre, og ute klippes gresset og inne surrer flua, og det er rett og slett herlig å være til!

Men så, like plutselig som den kom, er sommerferien over. Det er august og skolestart, og det er så vidt man kan skimte en juleferie i det fjerne. Derfor har jeg bestemt meg for at I ÅR skal ikke ferien gli bort i jobb, soving og annet surr. I år skal sommerferien være en eneste fest av saltvann i håret, solbrent panne og varme sommernetter. Hvert eneste sekund skal nytes gjennom mørke solbriller, og selv i sommerregnet skal jeg danse!

- Sola skinner kanskje bare i dag,
men jeg skal gjøre alt i sommer;
IDYLL!

lørdag 26. juni 2010

Vær levende mens du fortsatt er i live

"Livet måles ikke i antall åndedrag vi tar,
men i antall øyeblikk - som tar pusten i fra en."

torsdag 17. juni 2010

Endelig FERIE! :-D

"Sommer på jorda, smil overalt
himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå;
Sommer på jorda, livet det er nå!
"

onsdag 16. juni 2010

Tusen tegninger

Det svinger når Karpe Diem spiller, og måten de bruker språket på, er helt fantastisk! De har også den deilige sommerlåta Piano, som bare får en til å nyte ferien (ca 17 timer til! :-D):
"Ring meg når du skal til stranda!
Vi skal gjøre alt i sommer,
så la oss prate som om regninga aldri kommer.
Oh, baby!
Dra på by'n og bruk opp en mill
for i morra e'kke noenting å grue seg til!"

For ikke så lenge siden kom de med et nytt album, "Aldri solgt en løgn", og jeg har falt pladask for sangen "Tusen tegninger", som jeg syns har en utrolig fin tekst:
"Er både svart og hvit, er både glad og trist. Han så på passet mitt, og kasta blikk og traff meg. For jeg var fuglen på bakken og han var tvunget til å ville kappe vingene av meg før jeg fikk sunget. Sunget ut om Profeten og om Gud, alle disse temaene som ellers er tabu. Du, tør du å si du ber i smug når du veit at mange av dine ville sett på deg som sjuk? For det er sjukt at du må si at Gud setter oss fri, jeg utsetter å si at du ser på en muslim, til jeg allerede har gjort et inntrykk. Venter til vi blir litt kjent, og Magdi e'kke sinnsyk. Du e'kke redd fordi det er ukjent - Du er redd fordi du tror du kjenner meg og jeg er ustemt, falsk. Du må stemme meg fin for at jeg er hyggelig jeg, selv om, men det er ikke fordi, jeg er muslim.

Er både hvit og svart, er både rik og blakk. Hun sa hun aldri hadde møtt en kar som ikke drakk. Og spurte meg om Gud, dømte meg i svart-hvitt, for til og med muslimene hun kjente drakk litt. Men brorskapet er ikke lengere mellom de som tror på det samme; Har en bror som en hindu, og det handler om å godta at andre har en mor som - og kanskje en far som - lærte dem noe annet om livet, som at himmelen er et mål og livet kanskje er casting. Ha'kke masse svin på skogen, men jeg har masse marsvin. Og ett marsvin er hodepine og Asperin, og hvis det får oss til å gjøre gode ting så... Hva synes du om å la meg tro på Gud og sånn? Aner du hvor mange som har spurt meg om det du spurte om? Lurte på hvorfor jeg ikke tar de valgene de tar - du kan ikke gi Gud - så bare gi faen.

Så de kaller meg grå, for jeg var ute om natta, men jeg tror på Gud og dommedagen derpå. Få venner vet om bønneteppet mitt. Baba har ikke sett de feilene sønnen hans begikk, så jeg takker Gud, men jeg e'kke en talsmann. Ta'kke en drink, ta'kke dop, ta'kke avstand. Ta'kke spørsmål når du bruker feil finger, for ett ord sier mer enn tusen tegninger.
"

søndag 13. juni 2010

Til en venn

Du står ved en kiste
der ligger din mor,
og alt er forandret,
det fins ingen ord.

Jeg vil gjerne trøste,
men hva skal man si
når en venn har mistet
den med størst verdi?

- ETS -

lørdag 12. juni 2010

Farvel

Som et lynnedslag fra blå himmel ble kniven plutselig plantet i brystet mitt. Kniven skar et sort hull i hjertet mitt, og lot såret gapte mot verden. Tomrommet etterpå var overdøvende, gjennomtrengende. Det ufattelige hadde skjedd, den umistelige gått bort. Jeg falt sammen i tusen usynlige biter, trodde kinnene mine aldri ville bli tørre. Jeg gjemte alt bak høye vegger, og farget himmelen rød. Jeg forbannet Gud, og hatet Døden. Jeg gikk til krig mot verden og meg selv, og alt var som før, og likevel var alt annerledes.

Tiden gikk, og fortsatt lagde savnet iskrystaller i hjertet mitt, og sinne en mur mot verden. Hver gang jeg lukket øynene, var du der, mer levende enn noen gang. De svarte skyggene spiste de gode minnene, og sorgen vokste natt etter natt. Den lurte under senga og kastet seg over meg, overmannet meg hver kveld. Det var som om jeg mistet deg på nytt hver gang, som om kniven hugg i meg på nytt, og hver gang var det noe som bristet i usynlige biter, og lot lydløse tårer gjøre puta våt og kald.

Mer enn fem år har gått. Veggene er revet, himmelen er blå, og bare hvite arr vitner om krigen ingen vant. Jeg ser deg ikke lenger gjennom tårer, for gledene du gav meg, kan ingen ta i fra meg. Sorgens harde krystaller, de jeg gjemt innerst i hjertet, har smeltet, og savnet kommer kun som et vindpust av og til. Jeg minnes deg i sollys nå, deler de gode minnene så du aldri mer blir borte. For meg vil du alltid være spesiell, jeg vil alltid være

glad i deg.

søndag 6. juni 2010

Sommerens musikk

Hjertet åpner seg nå når det går mot sommer,
nå som verden spiller lysere musikk.
Og selv om jeg vet det ikke varer evig,
danser jeg til hjertets akustikk.

Det er i denne gleden at du kommer
som en rullende bølge uten stans,
og jeg ønsker med hver lille nerve
at du vil være mitt livs største dans.

For du ha spilt på strenger langt der inne
som ingen har turt å røre før,
og det er derfor du har blitt ansatt
som hjertets egen direktør.

Og selv om jeg er våryr, ja, så tror jeg
at om jeg hadde møtt deg i august
da ferie og sommer er på helning
så ville du ha vært mitt vårens pust.

For når jeg lukker øynene om natten
så drømmer jeg om dine ansiktstrekk.
Og når jeg ser deg, blir jeg som en vårbekk,
der alt av snø og slaps blir visket vekk.

For du har gitt mitt hjerte evig sommer,
og du har gitt verden lysere musikk,
så jeg håper du og jeg vil vare evig
og danse til våre hjerters akustikk.

- ETS -

tirsdag 25. mai 2010

Let him go

Livet er ikke en dans på roser, det er i hvert fall sikkert, og noe av det som kan gi en jente mest hodebry, er det motsatte kjønn. Den (i utgangspunktet) deilige kjærligheten, viser seg ofte både tornefull og vanskelig, og kan gjøre både hodet og hjertet lettere "crazy". Det er spesielt en venninne av meg som sliter med dette nu, og det er med tanke på henne jeg skrev denne teksten. Du vet hvem du er, denne er til deg:

Let him go
Your love speak a language
that no one understand,
and even when he hurts you,
you always take his hand.
Cause he has touched your heart
like no man has before,
so even if you want to
you can't shut the door.

But he plays you without words
in a mind-blowing game no one could win.
He makes you crazy, he makes you sad,
he makes you lose the light within.

- You have to let him go!

He hunts you when you're awake.
You read his love between the lines.
You hate the silence that he makes,
but still you're looking for the signs.
Cause he has touched your heart
like no man has before,
but you know there's no future;
You have to shut the door.

Cause he plays you without words
in a mind-blowing game no one could win.
He makes you crazy, he makes you sad,
he makes you lose the light within.

You have to let him go!

[Bridge:]
It's scaring as hell
to say goodbye to the past;
You feel so small
and the world spin so fast.
But then you feel free,
free, free at last,
and the happiness return
like a powerful blast!

And you will sing:

He played me without words
in a mind-blowing game that I won.
I made him crazy, I made him sad
when I told him we were done

(so you have to let me go!)

- ETS -

tirsdag 18. mai 2010

70 % av alle norske kvinner...

...har en bunad hengende i skapet, og jeg er en av dem. Bunaden min er fra Sunnfjord i Sogn og Fjordane, og jeg har arvet den etter min farmor. Hun hadde fått den av farfar i bursdagsgave en gang, sammen med forkle som han har vevd og alt sølvet. I tillegg hørte det med en veskespenne fra den gamle bunaden hennes, som noen "eksperter" har anslått til å være fra 1800-tallet - virkelig familiearvegodts med andre ord. Trenger jeg å si at jeg er stolt av og glad i bunaden min?

Som så mange andre før meg; Bunaden satt som et skudd da jeg var konfirmant, men så ble den trangere og trangere, til jeg for noen år siden måtte erkjenne at jeg ikke klarte å ha den på og puste samtidig. Siden den gang har bunaden hengt i skapet, mens jeg har fått problemstillingen "17. mai-antrekk" hvert eneste år; Pes! Jeg har lenge hatt ambisjoner om å få sydd den til (altså ut - i alle retninger :-P), men så langt har det blitt med tanken. Nå er jeg derimot enda nærmere Sunnfjord, der mamma innsisterer på at den skal fikses, så nå er snart alle unnskyldninger for dårlige; Neste 17. mai vil jeg ha bunad!

Her er et bilde av meg og bunaden min i "våre glansdager":


Visste du forresten at "folkedrakt" er en betegnelse som brukes på klær som var lokale og særegne i ulike bygder fremover til 1800-tallet, og som ble brukt både til hverdags og fest? Den bunaden vi kjenner i dag, er bygd på nettopp disse folkedrakttradisjonene.

Gratulere med dagen (på etterskudd), alle sammen! :-)