The wise man reads both books and life itself

"No one realizes how beautiful it is to travel
until he comes home and rests his head
on his old, familiar pillow."
- Lin Yutang -

Som nylig fan av Lin Yutang, tar jeg meg i å sitere han både titt og ofte. Lin Yutang var en kinesisk forfatter som var meget populær i vesten, og som var nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger. Jeg prøvde å spørre etter bøkene hans hos flere bokhandlere/turistbutikker i Kina, men det viste seg at min norske uttale, var ganske langt unna den kinesiske; De skjønte rett og slett ikke hvem jeg mente! Hjalp når Jiali var med som tolk, da skjønte de i hvert fall hvem jeg prata om, men det var ingen som hadde "The Importance of Living" i Kina. Ser derfor ut som jeg må bestille den på Capris.no, noe som føles litt...rart?

"This I conceive to be the chemical function of humor:
To change the character of our thought."
- Lin Yutang -

Tonight's gonna be a good night!

Da er jeg tilbake i Norge etter 16 dager på den andre siden av kloden. Jeg har kommet til meg selv igjen etter språkforvirring og døgnvillhet, og erkjenner hardt og smertefult at jeg er tilbake i hverdagen. (Vil ikke, vil ikke!) Uansett, det er bare et ord som kan beskrive Kina-turen; FANTASTISK! :-D

Chi qing chun fan!

"En reise på tusen mil begynner med ett skritt."
- Kinesisk ordtak -

Kina-turen ble født som en morsomhet i festliglag av typen "det hadde vært morro". Siden ble den mer konkretisert og deretter utsatt, før jeg i slutten av januar plutselig hadde bestilt flybilletter. Siden den gang har jeg tatt vaksiner, ordnet reiseforsikring og kjøpt inn diversse "veldig smarte" reiseartikler som feks reisetannbørste, reisehårbørste, reise-dusjsåpe, shampo og balsam, håndveske, pengebelte, reiseapotekt osv.

"Det beste og skjønneste ved en reise
opplever man hjemme: dels før, dels etter."
- Sigmund Graff -

Jeg leser "Kina - en reise på livets elv" av Torbjørn Færøvik, der jeg møter det nye og det gamle Kina i en skjønn forening. Jeg har blitt sjokkert av snørte kvinneføtter, opprørt over at kanarifugler ("kokubiner") sier noe eierenes suksess som forretningsmann, og jeg har falt pladask for byen Nanjing - usett. Som så mange før meg har jeg blitt fasinert av den kinesiske historie og den kinesiske kulturen, ikke minst gjennom forfatteren Lin Yutang sine ord. Han sier blant annet: "For kineserne ligger ikke livets mening i livet etter døden, for den tanke at vi lever for å dø, er ufattelig. Livets sanne mening er å glede seg over det enkle, jordiske liv, særlig familielivet, og harmoniske forhold. Dermed er vi nødt til å gjøre det beste ut av vår tid på jorden før komedien er over. Vår mangel på religion gjør denne konsentrasjonen mulig."

"Når man gjør en reise, har man noe å fortelle."
- Matthias Claudius -

Regner med å ha enda mer å fortelle dere når jeg kommer tilbake igjen, blir nok en blogg eller to i etterkant ja. Johann Wolfgang von Goethe sa dessuten at "reiser er den beste utdannelse for evnerike mennesker," så da regner jeg med det går bra at jeg mister en uke på skolen og. Jeg har i hvert fall lånt meg flere reiseguider på biblioteket, og føler meg veldig klar for å være turist!

"Den reiser raskest som reiser alene."
- Rudyard Kipling -

Allerede på torsdag setter jeg meg på flyet fra Flesland til Gardermoen, på fredag går turen fra Torp til Amsterdam og så videre til Shanghai. Det føles skremmende kort til, samtidig forskrekkelig langt unna; Jeg lider med andre ord av reisefeber! Det er sommerfugler i magen og spente nerver, men, åhh, som jeg gleder meg til å snuse inn asiatiske impulser og virkelig feriere litt!

"Å reise er å leve."
- H. C. Andersen -

Life is beautiful around the world!

"Den som vil lære menneskene å kjenne,
må studere deres unnskyldninger."
- Friedrich Hebbel -

"Studieuken" er over, og jeg er tilbake på skolebenken, full av dårlig samvittighet for alt jeg ikke har gjort. Bøkene har stort sett ligget pent og pyntelig i kofferten hele uka, og jeg har gjort alt annet enn skolearbeid ettersom jeg gjorde uka om til "vinterferie". Og selv om jeg føler det er sånn det burde være, hindrer det meg ikke i å føle meg som en elendig student som angrer som en hund - i hvert fall litt.

Mitt nye jeg prøver dog å unngå å grave seg ned møkk, og jeg vil derfor skrive litt om alt det koselige jeg gjorde i stede for skole. 22.-24. februar hadde jeg og Ane Izabel besøk av Cecilie fra Oslo, så da ble det både akvariet-tur, shopping, noen Sex in the City-episoder - og masse annet girly-stasj. Så kom min travle søster til Bergen på besøk fra 25.-28. februar, og da ble der mer shopping, tur på IKEA, festligheter, fest med mer! Vi tok flyet hjem sammen søndag, også hadde jeg en deilig uke hjemme, fra 1.-8.mars. Det ble Oslo-tur med Marit Norunn og Cecilie, tur i bakken med border'n og barna til vår kusine, nattlig tur med Sara og bikkjene, familiekvelder (med mammas mat - hurra!), en frisør-visitt, Godset-kick-off med Carina, Speider'n, Thomas, Linda m.fl (svelga mye RBK.-stolthet for dere da, folkens, og det er faktisk ganske slitsomt å synge supportersanger med forbehold!), skitur i skauen med bikkja, besøkte goingen min, Elisabeth, og har endelig fått kjøpt meg nye MP3-spiller som broder'n var så snill og legge inn musikk på for meg! - Åååh, hjertet mitt renner nesten over her jeg sitter og mimrer, dere er så gode alle sammen!!!

Jeg tar meg med alle de fine vinterferie-hendelsene, og satser på hard og målbevisst jobbing - i hvert fall i 10 dager fremover, før jeg drar til KINA (det nærmer seg rett og slett med stormskritt!) Og imorra må jeg hente nøkkelen til mitt nye krypinn! :D

"Livsvisdom består blant annet
i kunsten å forkaste det uvesentlige."
- Lin Yutang -

Om Oscar & Sandra Annette Bullock

De beste Bullock-filmene:
1) While You Where Sleeping
2) Two Weeks Notice
3) Miss Congeniality
4) 28 Days
5) The Blind Side / The Proposal

I natt var det Oscar utdeling 2010, 82nd Academy Awards. Ikke egentlig en veldig stor happening i mine øyne, jeg liker jo de filmene jeg liker, uavhengig av priser. Det som gjør denne utdelingen noe annerledes, er at min favoritt skuespiller Sandra Bullock vant pris for beste kvinnelige skuespiller for sin innsats i filmen "The Blind Side".

Jeg ble utrolig glad på hennes vegne, for er det en som fortjener en pris, må det være henne, som i alle år har hun blitt uskjelt av filmkritkere og andre "forstårsegpåere". Inger Merete Hobbelstad uttalte feks at hun var uenig i at Bullock fikk prisen (greit nok det), men at "det ikke var noen skandale heller". Hva er det for en ting å si? NRK2-kommentatorene i går kveld gikk hakket lenger, da de indikerte at Bullock var en "mindreverdig" skuespiller, og trakk frem at hun samme døgnet som Oscaren fikk Razzie-pris for verste kvinnelige skuespiller (for sin rolle i "All About Steve"). Det de utelot å si, var at hun var sporty nok til å møte opp "in person" og motta prisen, som første skuespiller på fem år. I motsetning til mange andre Hollywood-berter, tar nemlig ikke Bullock seg selv så høytidelig. De glemte også å si at Bullock for nettopp "The Blind Side" har mottatt Golden Globe og SAG-priser, og at hun ble kåret til "Favorite Movie Actress" under People's Choice Award og "Best Actress" (sammen med Meryl Streep) under Critics Choice Award.

Bullock er ikke bare en god skuespiller, men også et forbilde; Hun har humor og selvironi, er hundre prosent naturlig vakker, og setter familie før alt annet. Under Oscar-takketalen takket hun blant annet sin avdøde mor "for at hun fortalte meg at det ikke finnes noen raser, klasser, kjønn eller bakgrunn som gjør oss bedre enn noen andre". I dagens verden, og ikke minst i dagens Hollywood, er det langt mellom slike sunne forbilder. Det finnes ikke tvil i mitt hjerte, hvis jeg skulle vært en Hollywood-skuespiller (as if); Sandra Bullock vil alltid være nummer én!

Oppå Lauvåsen veks det minner...

Da alt senere ble tatt opp og frem og fordelt i like hauger, fikk jeg en bok med gule permer. Den hadde stått på din bokhylle i alle år, og du var den siste som hadde bladd i den. Jeg åpnet boka, og oppdaget at den luktet akkurat som deg. Jeg la nesa mot arket med lukkede øyne, og snart var jeg tilbake til somrene da jeg spilte krokket og klatret etter epler. Jeg var tilbake i den tiden da jeg serverte saft i små plastikkrus i dukkestuen, spiste rips rett fra buskene og fikk hjemmelagd brød til kveldsmat.

Jeg plukket blomster med alt for kort stilk, og du satte dem i et eggeglass som om det var den gjeveste gaven du kunne få. Fryseren din ble aldri tom for is, og når jeg slo hjul over plenen, applauderte du som om jeg var den eneste i hele verden som kunne det. Du kunne ha all verdens gjøremål på programmet, og likevel hadde du alltid tid til å høre om skjæra som kom og spiste fuglenes mat, eller om dukka som var så vrang å kle på. Du sendte meg opp for å plukke de ni markjordbærene som vokste på haugen fordi det var det beste jeg visste, og om det regnet ute, var det alltid nok å finne på inne. Vi kunne strikke eller male på tallerken og krus, spille kort eller se film sammen. Vi var stille sammen, lo sammen, og var oppe langt over sengetid "for sove kan vi gjøre senere", sa du.

Jeg blunket hardt, og slo sammen gule permer.
- Hvorfor varer ikke sommeren evig?

- ETS -

...vi snakker ekte kjærlighet!

Pizza med familien, og gullrekka på NRK; Det er freda'n, den deiligste dagen i uka!

"På TV-skjermen min prater Al Gore fremdeles om menneskenes utslipp av klimagasser, og den betydelige oppvarmingen det har ført til de siste 50 årene. Jeg kjører buss, og prøver å treffe den riktige avfallsbøtta, bare for å unngå en helsvart samvittighet. Verden har ikke blitt noe mindre siden Nobelprisen i 2007. Heldigvis har Al Gore et stort, strømslukende hus."

I går råna jeg inn til Oslo og henta visumet mitt på den kinesiske ambassaden. Det kom på 500 spenn (+ penger til bensin, bom og parkering). Ble også oppmerksom på at jeg, som eks-kollektivbruker i Oslo, orienterer meg i terrenget etter T-banestasjoner når jeg kjører bil! Men tilbake til visumet; Syns man burde gå tilbake til sånn det var før, der man fikk stempel i passet når man var på utenlandstur - av estetiske hensyn om ikke annet. Ser jo fantastisk stilig ut!

En setning tilslutt; Almås er den kjekkeste på TV fredagskvelden, Thomas & Harald de søteste. Oh, Holy Friday!

Turen går til KINA!

5. februar fikk jeg billetter tur-retur Kina i gave av mamma, pappa og søskena mine - snakk om verdens beste familie! :-D Allerede 18. mars 2010 begynner eventyret, da jeg tar flyet fra Flesland til Gardermoen. Dagen etter går turen fra Torp til Amsterdam, og derfra videre til Kina, der jeg lander i Shanghai 20. mars 2010! Flyturen går "solo", så regner med at det blir superdeilig og se Jiali, min kjære venninne som jeg skal besøke, i Kina. - Tenk at jeg skal til den andre siden av kloden!

Jeg har så langt brukt ca 1500 kr på vaksiner, den siste drikkevaksinen tok jeg igår, og har igjen en påfylling før jeg er klar for å dra (regner med at det blir ca 500,- til). Ellers forbereder jeg meg til reisen ved å lese en reisebok fra Kina, samt at jeg har lånt meg ytterligere to reisehåndbøker for å ha med på reisen - spennende lesning ja!

I dag har jeg vært i Oslo på den kinesiske ambassaden for å levere visum-søknaden min. Super-effektive kinesere tok i mot meg, vekslet noen få ord, før de ba meg komme igjen på torsdag. Hadde satt av to timer til noe som tok fem minutter, så følte meg litt snurt, men, men. Tilbake til Oslo på torsdag/fredag med andre ord, og da regner jeg med å betale dyrt for passet mitt sitt opphold...

Ellers tenker hodet mitt hardt på alt jeg må huske å ta med meg. Først og fremst er det jo klær-etter-vær-og-happeningser, men så har min koffert også en tendens til å bli pakket etter begrepet "klar-for-alle-eventualiteter". Må jo prøve å slanke den litt, hadde jo vært fint med en tur uten overvekt (heldigvis ingen som er med og mobber meg for "heavy-lappen" denne gangen da!).

Det er forresten fantastisk mye "super-kjekt-reiseutstyr" man kan få kjøpt, og det er ganske mange ting jeg sikler på for å si det sånn.

Foreløbig har kortet blitt dratt på:
- Pengebelte (festes under klærne) med plass for penger, pass ol.

Mens det som står på "må-ha-handlelisten" er:
- Veske (til håndbagasje)
- Creative Zen X-FI2 MP3-spiller (dilemma: 32 VS 16 GB...)
- Reiseapotek

...men regner med at jeg kommer til å kjøpe litt fler "super-praktiske-ting" før jeg drar, kjenner jeg meg selv rett...

- Trenger jeg å si at jeg gleder meg maks!?! :-D

Fransk revolusjon; Mist hodet!

Har du lagt merke til at par ofte ligner på hverandre? Jeg syns nesten alltid at man kan finne flere felles trekk ved par, og at noen er skummelt like, og da snakker jeg ikke væremåte! Dette reiser den skremmende tanken; Blir vi tiltrukket av oss seg selv? Går vi på byen for å møte vårt speilbilde?

Jeg håper i så fall at vi går for de beste sidene, at vi ikke tiltrekkes av våre uvaner... Neste gang du skal på byen, trenger du i hvert fall bare å ta med deg et bilde av deg selv, og sett det ved siden av den utvalgte. Ligner dere, er det en "keeper"! ;)

Når de andre sover...

Vi kommer fargeblinde til verden. Barndommen fargelegger tilværelsen i regnbuens sterke, klare farger. Vi vokser til, og all ting falmer. Vil jeg dø i svart/hvitt?

Jeg ligger i sengen og ser på de nattlige stjerner, akkurat som pelsdyret i bur. Snart vil det spise sitt eget skinn. Jeg tenker på den søvnløse krabben på havets bunn, og at ingen sebraer har like striper. Hvem er jeg?

Før jeg sovner, leser jeg at mennesker og aper er de eneste dyrene som har sex ansikt til ansikt. Ansiktet ditt er meislet inn i hukommelsen min, hjemsøker meg i våkne drømmer. 0,7 prosent av befolkning er fulle til enhver tid, jeg er fylt av deg. Navnet ditt har brent seg inn i hjertet mitt, og lager høye murer foran veien videre. Hvor er du?

"En marihøne lever i 20 dager", tenker jeg, der jeg står på kanten av stupet og drikker min morgenkaffe. Jeg er ikke redd, mennesker som drikker kaffe tar sjeldnere selvmord enn de som ikke gjør det. Jeg spiser knekkebrød til frokost. Sjelen leter etter noe den ikke vet hva er, hjertet lengter etter noe det aldri har sett. Hvorfor er jeg her? I 1800-tallets England ble man hengt hvis en mislyktes med selvmord.

Tankene raser rundt om sin egen akse, raskere enn OL-deltagerne noen sinne vil gå, og likevel står alt stille. Ingen ting skjer, og samtidig er alt kaos. Det er som om tankene har gått seg vill i en gammel labyrint, som om jeg sover når jeg er våken. Jeg er som en stein i en mikrobølgeovn, klar for å eksplodere. 80 prosent av hjernen er vann. Hva er verden?

"Jeg vet noe om verden", tenker jeg. "Verden er et sted der fly er den sikreste formen for transport, Bibelen er den mest stjålne boken, syv av ti fattige mennesker er kvinner, og 10 prosent av den russiske regjeringens inntekt, kommer fra salg av vodka." Jeg vet ingen ting om oss. Det snakkes over 2700 forskjellige språk i verden, og likevel finner jeg ikke de riktige ordene. Jeg tar på meg sko og jakke, mens jeg tenker på deg. Jeg har gjort det ofte i det siste, tenkt på oss. "Venus er den eneste planeten som roterer mot sola", tenker jeg når jeg går ut døren.

I kveld skal jeg ringe deg, og fortelle deg at hjerte til et menneske pumper så hardt at blodet kan sprute 15 meter, at verdens eldste rose er over 1000 år gammel og finnes i Hildesheim-katedralen i Tyskland, og at ”XX” ble en forkortelse for kyssing, fordi man i middelalderen signerte kontrakter ved å skrive en ”X” på dokumentet, før man kysse det for å love sin ære. "I antikkens Hellas kunne fri til en kvinne ved å kaste et eple til henne, og at hvis hun tok i mot, betydde det ja," vil jeg si, og kanskje leser du det da, mellom linjene; Jeg savner deg.

Hvileløse ånder følger i mitt fotspor.

Hold dere fast; Jeg har blitt voksen!

...i hvert fall litt i den ene lilletåa! Følelsen av voksenhet har inntatt meg fordi jeg føler jeg har gjort så mange "voksenting" i det siste at en stakkar nesten kan bli litt tullete. Lista over "voksenting" er ganske imponerende spør du meg, antagelig fordi jeg fylte 23 for ikke så lenge siden, bare se hva jeg har gjort i det siste:

- Sammenlignet sparekontorentene hos de ulike bankene (men for all del, er ikke kapitalist enda!) fordi jeg planlegger å vrake Postbanken (etter 23 år). - Jeg setter ned foten når jeg må BETALE GEBYR for å ta ut MINE PENGER!
- Bestilt tur til Kina (skal fly helt på egenhånd med mellomlanding i Amsterdam) for å besøke ei venninne. Trenger jeg å si at jeg GLEDER MEG (og veldig gru-gleder-spent selvfølgelig)!?! :D
- Søkt diversse sommerjobber, enda kalenderen ikke har kommet lenger enn til februar, snakk om imponerende langsiktig planlegging, right!? (Og ja, om sommeren er selvfølgelig østlandet Stedet med stor S!)
- Tatt celleprøve hos legen, som den ansvarlig og voksne kvinne jeg er (og nei, man trengte ikke henvisning sånn som jeg trodde, det var bare å kaste seg opp på benken med en gang, "right here and now-opplegg", wæææee! :-P)
- Tuslet hjem fra byen timer før stengetid to helger på rad, og skålt for "gamle damer" i Cola etter å ha sovnet på konsert.
- Jeg MÅ ha kaffe hver skoledag, og jeg KAN drikke svart kaffe uten problemer (men jeg pleier vel å ta den med litt melk og sukker ja :-P)

"...Det barn du var skal du aldri bli
den du er skal du snart glemme."
- Lars Saabye Christensen -

What about us?

Folk som kjemper mot sykdom eller som slo døden på målstreken, brettes ut over avisenes førstesider, sammen med de som har fått oppfylt sitt høyeste ønske. På TV er det stadig programmer der folk som er flinke til å synge, spille eller på en eller annen måte kan opptre får vist seg frem i beste stendetid. Det satses på idrettstalenter i alle grener, og med litt over middels IQ kan du få tidenes stipend. Det er ikke det at jeg ikke unner disse menneskene det gode (eller føler med dem i det vonde), MEN hva med oss andre?

Hva med oss som ikke har store talenter av noe slag, som lever ni til fire tilværelsen uten kamera og kjendisstatus, og som ikke en gang har ei syk katte? Hva med oss som er tvers igjennom ordinære, vanlige mennesker? Vi får ikke penger for å gå på ski med kvikklunsj og appelsin i turisttempo foran leserkåte avisjournalister. Vi får ikke spalteplass selv om vi møter presist på skole og jobb hver dag, eller får snurre på skjermen halv åtte bare fordi vi lager middag til familien. Er det ikke plass til oss i et mediabildet som måler suksess i kjendisstatus og førstesider? Er vi, den stor usynlige gruppa som får verden til å gå rundt, bare prosentvis oppslytning og lesertall, et speil den andre delen av befolkningen trenger for å skinne? Vil vi en dag våkne og ikke se oss selv lenger, fordi vår tilværelse er ingen ting verdt?

"...What have we done to the world,
look what we've done..."

Og så kom jeg over denne artikkelen som -virkelig- er verdt å lese - til ettertanke:

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/