Vi kommer fargeblinde til verden. Barndommen fargelegger tilværelsen i regnbuens sterke, klare farger. Vi vokser til, og all ting falmer. Vil jeg dø i svart/hvitt?
Jeg ligger i sengen og ser på de nattlige stjerner, akkurat som pelsdyret i bur. Snart vil det spise sitt eget skinn. Jeg tenker på den søvnløse krabben på havets bunn, og at ingen sebraer har like striper. Hvem er jeg?
Før jeg sovner, leser jeg at mennesker og aper er de eneste dyrene som har sex ansikt til ansikt. Ansiktet ditt er meislet inn i hukommelsen min, hjemsøker meg i våkne drømmer. 0,7 prosent av befolkning er fulle til enhver tid, jeg er fylt av deg. Navnet ditt har brent seg inn i hjertet mitt, og lager høye murer foran veien videre. Hvor er du?
"En marihøne lever i 20 dager", tenker jeg, der jeg står på kanten av stupet og drikker min morgenkaffe. Jeg er ikke redd, mennesker som drikker kaffe tar sjeldnere selvmord enn de som ikke gjør det. Jeg spiser knekkebrød til frokost. Sjelen leter etter noe den ikke vet hva er, hjertet lengter etter noe det aldri har sett. Hvorfor er jeg her? I 1800-tallets England ble man hengt hvis en mislyktes med selvmord.
Tankene raser rundt om sin egen akse, raskere enn OL-deltagerne noen sinne vil gå, og likevel står alt stille. Ingen ting skjer, og samtidig er alt kaos. Det er som om tankene har gått seg vill i en gammel labyrint, som om jeg sover når jeg er våken. Jeg er som en stein i en mikrobølgeovn, klar for å eksplodere. 80 prosent av hjernen er vann. Hva er verden?
"Jeg vet noe om verden", tenker jeg. "Verden er et sted der fly er den sikreste formen for transport, Bibelen er den mest stjålne boken, syv av ti fattige mennesker er kvinner, og 10 prosent av den russiske regjeringens inntekt, kommer fra salg av vodka." Jeg vet ingen ting om oss. Det snakkes over 2700 forskjellige språk i verden, og likevel finner jeg ikke de riktige ordene. Jeg tar på meg sko og jakke, mens jeg tenker på deg. Jeg har gjort det ofte i det siste, tenkt på oss. "Venus er den eneste planeten som roterer mot sola", tenker jeg når jeg går ut døren.
I kveld skal jeg ringe deg, og fortelle deg at hjerte til et menneske pumper så hardt at blodet kan sprute 15 meter, at verdens eldste rose er over 1000 år gammel og finnes i Hildesheim-katedralen i Tyskland, og at ”XX” ble en forkortelse for kyssing, fordi man i middelalderen signerte kontrakter ved å skrive en ”X” på dokumentet, før man kysse det for å love sin ære. "I antikkens Hellas kunne fri til en kvinne ved å kaste et eple til henne, og at hvis hun tok i mot, betydde det ja," vil jeg si, og kanskje leser du det da, mellom linjene; Jeg savner deg.
Hvileløse ånder følger i mitt fotspor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite innspill fra deg gjør meg alltid glad! :)