Tusen tegninger

Det svinger når Karpe Diem spiller, og måten de bruker språket på, er helt fantastisk! De har også den deilige sommerlåta Piano, som bare får en til å nyte ferien (ca 17 timer til! :-D):

"Ring meg når du skal til stranda!
Vi skal gjøre alt i sommer,
så la oss prate som om regninga aldri kommer.
Oh, baby!
Dra på by'n og bruk opp en mill
for i morra e'kke noenting å grue seg til!"

For ikke så lenge siden kom de med et nytt album, "Aldri solgt en løgn", og jeg har falt pladask for sangen "Tusen tegninger", som jeg syns har en utrolig fin tekst:

"Er både svart og hvit, er både glad og trist. Han så på passet mitt, og kasta blikk og traff meg. For jeg var fuglen på bakken og han var tvunget til å ville kappe vingene av meg før jeg fikk sunget. Sunget ut om Profeten og om Gud, alle disse temaene som ellers er tabu. Du, tør du å si du ber i smug når du veit at mange av dine ville sett på deg som sjuk? For det er sjukt at du må si at Gud setter oss fri, jeg utsetter å si at du ser på en muslim, til jeg allerede har gjort et inntrykk. Venter til vi blir litt kjent, og Magdi e'kke sinnsyk. Du e'kke redd fordi det er ukjent - Du er redd fordi du tror du kjenner meg og jeg er ustemt, falsk. Du må stemme meg fin for at jeg er hyggelig jeg, selv om, men det er ikke fordi, jeg er muslim.

Er både hvit og svart, er både rik og blakk. Hun sa hun aldri hadde møtt en kar som ikke drakk. Og spurte meg om Gud, dømte meg i svart-hvitt, for til og med muslimene hun kjente drakk litt. Men brorskapet er ikke lengere mellom de som tror på det samme; Har en bror som en hindu, og det handler om å godta at andre har en mor som - og kanskje en far som - lærte dem noe annet om livet, som at himmelen er et mål og livet kanskje er casting. Ha'kke masse svin på skogen, men jeg har masse marsvin. Og ett marsvin er hodepine og Asperin, og hvis det får oss til å gjøre gode ting så... Hva synes du om å la meg tro på Gud og sånn? Aner du hvor mange som har spurt meg om det du spurte om? Lurte på hvorfor jeg ikke tar de valgene de tar - du kan ikke gi Gud - så bare gi faen.

Så de kaller meg grå, for jeg var ute om natta, men jeg tror på Gud og dommedagen derpå. Få venner vet om bønneteppet mitt. Baba har ikke sett de feilene sønnen hans begikk, så jeg takker Gud, men jeg e'kke en talsmann. Ta'kke en drink, ta'kke dop, ta'kke avstand. Ta'kke spørsmål når du bruker feil finger, for ett ord sier mer enn tusen tegninger."

Til en venn

Du står ved en kiste
der ligger din mor,
og alt er forandret,
det fins ingen ord.

Jeg vil gjerne trøste,
men hva skal man si
når en venn har mistet
den med størst verdi?

- ETS -

Farvel

Som et lynnedslag fra blå himmel ble kniven plutselig plantet i brystet mitt. Kniven skar et sort hull i hjertet mitt, og lot såret gapte mot verden. Tomrommet etterpå var overdøvende, gjennomtrengende. Det ufattelige hadde skjedd, den umistelige gått bort. Jeg falt sammen i tusen usynlige biter, trodde kinnene mine aldri ville bli tørre. Jeg gjemte alt bak høye vegger, og farget himmelen rød. Jeg forbannet Gud, og hatet Døden. Jeg gikk til krig mot verden og meg selv, og alt var som før, og likevel var alt annerledes.

Tiden gikk, og fortsatt lagde savnet iskrystaller i hjertet mitt, og sinne en mur mot verden. Hver gang jeg lukket øynene, var du der, mer levende enn noen gang. De svarte skyggene spiste de gode minnene, og sorgen vokste natt etter natt. Den lurte under senga og kastet seg over meg, overmannet meg hver kveld. Det var som om jeg mistet deg på nytt hver gang, som om kniven hugg i meg på nytt, og hver gang var det noe som bristet i usynlige biter, og lot lydløse tårer gjøre puta våt og kald.

Mer enn fem år har gått. Veggene er revet, himmelen er blå, og bare hvite arr vitner om krigen ingen vant. Jeg ser deg ikke lenger gjennom tårer, for gledene du gav meg, kan ingen ta i fra meg. Sorgens harde krystaller, de jeg gjemt innerst i hjertet, har smeltet, og savnet kommer kun som et vindpust av og til. Jeg minnes deg i sollys nå, deler de gode minnene så du aldri mer blir borte. For meg vil du alltid være spesiell, jeg vil alltid være

glad i deg.

Sommerens musikk

Hjertet åpner seg nå når det går mot sommer,
nå som verden spiller lysere musikk.
Og selv om jeg vet det ikke varer evig,
danser jeg til hjertets akustikk.

Det er i denne gleden at du kommer
som en rullende bølge uten stans,
og jeg ønsker med hver lille nerve
at du vil være mitt livs største dans.

For du ha spilt på strenger langt der inne
som ingen har turt å røre før,
og det er derfor du har blitt ansatt
som hjertets egen direktør.

Og selv om jeg er våryr, ja, så tror jeg
at om jeg hadde møtt deg i august
da ferie og sommer er på helning
så ville du ha vært mitt vårens pust.

For når jeg lukker øynene om natten
så drømmer jeg om dine ansiktstrekk.
Og når jeg ser deg, blir jeg som en vårbekk,
der alt av snø og slaps blir visket vekk.

For du har gitt mitt hjerte evig sommer,
og du har gitt verden lysere musikk,
så jeg håper du og jeg vil vare evig
og danse til våre hjerters akustikk.

- ETS -

Let him go

Livet er ikke en dans på roser, det er i hvert fall sikkert, og noe av det som kan gi en jente mest hodebry, er det motsatte kjønn. Den (i utgangspunktet) deilige kjærligheten, viser seg ofte både tornefull og vanskelig, og kan gjøre både hodet og hjertet lettere "crazy". Det er spesielt en venninne av meg som sliter med dette nu, og det er med tanke på henne jeg skrev denne teksten. Du vet hvem du er, denne er til deg:

Let him go
Your love speak a language
that no one understand,
and even when he hurts you,
you always take his hand.
Cause he has touched your heart
like no man has before,
so even if you want to
you can't shut the door.

But he plays you without words
in a mind-blowing game no one could win.
He makes you crazy, he makes you sad,
he makes you lose the light within.

- You have to let him go!

He hunts you when you're awake.
You read his love between the lines.
You hate the silence that he makes,
but still you're looking for the signs.
Cause he has touched your heart
like no man has before,
but you know there's no future;
You have to shut the door.

Cause he plays you without words
in a mind-blowing game no one could win.
He makes you crazy, he makes you sad,
he makes you lose the light within.

You have to let him go!

[Bridge:]
It's scaring as hell
to say goodbye to the past;
You feel so small
and the world spin so fast.
But then you feel free,
free, free at last,
and the happiness return
like a powerful blast!

And you will sing:

He played me without words
in a mind-blowing game that I won.
I made him crazy, I made him sad
when I told him we were done

(so you have to let me go!)

- ETS -

70 % av alle norske kvinner...

...har en bunad hengende i skapet, og jeg er en av dem. Bunaden min er fra Sunnfjord i Sogn og Fjordane, og jeg har arvet den etter min farmor. Hun hadde fått den av farfar i bursdagsgave en gang, sammen med forkle som han har vevd og alt sølvet. I tillegg hørte det med en veskespenne fra den gamle bunaden hennes, som noen "eksperter" har anslått til å være fra 1800-tallet - virkelig familiearvegodts med andre ord. Trenger jeg å si at jeg er stolt av og glad i bunaden min?

Som så mange andre før meg; Bunaden satt som et skudd da jeg var konfirmant, men så ble den trangere og trangere, til jeg for noen år siden måtte erkjenne at jeg ikke klarte å ha den på og puste samtidig. Siden den gang har bunaden hengt i skapet, mens jeg har fått problemstillingen "17. mai-antrekk" hvert eneste år; Pes! Jeg har lenge hatt ambisjoner om å få sydd den til (altså ut - i alle retninger :-P), men så langt har det blitt med tanken. Nå er jeg derimot enda nærmere Sunnfjord, der mamma innsisterer på at den skal fikses, så nå er snart alle unnskyldninger for dårlige; Neste 17. mai vil jeg ha bunad!

Her er et bilde av meg og bunaden min i "våre glansdager":

Visste du forresten at "folkedrakt" er en betegnelse som brukes på klær som var lokale og særegne i ulike bygder fremover til 1800-tallet, og som ble brukt både til hverdags og fest? Den bunaden vi kjenner i dag, er bygd på nettopp disse folkedrakttradisjonene.

Gratulere med dagen (på etterskudd), alle sammen! :-)

Ka e du redd for?

Noen ganger får man sanger på hjernen (faktisk er det noe som heller skjer "ganske ofte" enn "noen ganger" når jeg tenker meg om). Sanger som bare biter seg fast i hjernebarken, nekter å gi slipp, mens de torturerer "repeat-knappen" der oppe til man er sekunder fra innleggelse (note to self; Trenger sterkere vakthold i musikkavspillingsavdelingen). Har dere dessuten lagt merke til at det sjelden er "the best song ever" som roter seg frem til repeat-stedet i huet? Stort sett er det noen irriterende linjer fra en eller annen radio-hit som man maks husker fem ord fra, og et av dem er gjerne "baby" eller "oh yeah". Et merkelig fenomen. Den sangen jeg har hatt på hjernen i kveld, er "unntaket som bekrefter regelen" som man sier, da sangen har en utrolig fin og passende tekst. Eller, helt "unntak fra regelen" er den vel ikke, da hodet mitt er lettere irritert over at det kun husker linja;

"Ka e du redd for?"

Så mange ganger va det du dro
langt inn på fjellet på jakt ette ro
med vinden som viskte befriende løfter om fred
Så mange ganger såg du det klart
på hjemøveveien glømte du snart
løfter og vinder og alt som du hadde fått se

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett - så mange ganger

Så mange ganger våkna du te
og savna det landskapet, savna den fred
på leit itte adle de tingå du glømte å ta med
Så mange ganger ein nagende tro
på at andre har visshet, andre har ro
det er bare du som ser mørke på høylyse dag

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett

Så mange ganger e vinden som stryge
forsiktig om kinnet så nådeløst myge
så mange ganger sluges du med hud og hår
Så mange ganger e lysglimt som slår
som lyn fra klar himmel de beste du får
de kan sprenga vekk berget
de kan sprenga vekk berget
men minnet består

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett

så mange ganger

- Sigvart Dagsland -

Ensomheten er vakker

"Nu är det slut. Nu vaknar jag.
Och det är lugnt och lätt att gå,
när inget finns att vänta mer
och inget finns att bära på."
- Karin Boye -

Ensomheten er en overveldende følelse som hopper på en fra ingen steder, vrir hjertet i biter og gir hodet farlige, destruktive tanker. Den strekker hendene dine grådig ut mot verden, mot mennesker du ikke vil holde fast i, for å holde dem fast. I et øyeblikks forglemmelse, i et øyeblikk av steinkald angst for evig ensomhet, lover du deg bort i meldinger du aldri skulle sendt: Gift deg med meg, jeg er ensom!

"Ensomme er vi,
slik vinden er ensom.

Du møter din bror på vegen.
Han skal andre steder.
Ser du sorg i hans øyne,
teller du dine gleder.

Ved tusen vegviser-galger
leser du sted og lei.
- Aldri krysser du grensen
mellom Deg og Meg

Ensomme er vi. - Selv i en favn
hvisker du bare ditt eget navn."
- Ukjent? -

Ensomheten er som en saltvannsbølge som skyller over deg; Noen ganger er du nær ved å drukne, andre ganger stryker den deg bare mykt over tærne. Den inntrer hardt og smertefult, for så å forsvinne like plutselig som den kom.

- Men skyggen er aldri alene, den har alltid lyset i ryggen.

"Forventninger dufter i solgangsbrisen
hva ligger gjemt under morgendisen
noen som ler - noen som snakker
ensomheten er vakker
så lenge man har no' å glede seg til
så lenge man har no' å glede seg over"
- Postgirobygget -

En trist dag

"Juryen valgte å frikjenne en 23 år gammel mann i en voldtekstsak ettersom de mente at offerets jeans var så trang at hun selv måtte ha hjulpet til for å få den av."

Kjenner jeg blir skikkelig provosert! Kvinners antrekk skal ikke ha noe å si for utfallet i en overgrepssak! Hvis antrekket avgjør skyldspørsmålet, blir det jo plutselig kvinnen som er den skyldige i overgrepet, mens mannen går fri. I tillegg sier man at menn ikke har kontroll over egne lyster, som om de er mer dyr enn mennesker. Er det et samfunn vi ønsker å leve i?

- Nei, det er ikke rart jenter holder kjeft om overgrep, sier nå jeg.

Les innlegget i Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2010/05/01/nyheter/utenriks/overgrep/11528666

Für Elisabeth

"Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei."
- Inger Hagerup -

Våren er for mange et veiskille. Opp kirkegulvet går hvitkledde konfirmanter, og på harde benker skinner stolte foreldre. Noens veier er staket ut helt til mål, andres er tåkete og mer difuse. Likevel er det nå årets drømme-tog går, så det er bare å rable ned fremtiden i svarte bokstaver og sende dem avgårde til Samordna opptak.

"Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå"
- Olav H. Hauge -

Für Elisabeth
Utsagnet om at «There's always gonna be another mountain», syns jeg tidligere var tidenes mest håpløse; Hvorfor skal man fortsette å kravle, når det alltid kommer en ny motbakke? Men i den senere tiden har jeg funnet ut at jeg er heldig som får klatre opp fjell etter fjell. Jeg kan snu meg og se på alle de fjellene jeg har tilbakelagt, alt det jeg har mestret, mens jeg nyter utsikten. Jeg kjenner min indre styrke. Og når jeg står i neste motbakke, så bratt at jeg nesten ikke ser toppen, så vet jeg hva som venter meg der oppe; Hvilket mestringsfølelses-kick, hvilken utsikt, hvor lett det er å puste der oppe, og derfor fortsetter jeg å klatre.

Likevel kan jeg ta meg selv i å ønske meg en motorvei, men så tenker jeg; Hvor kjedelig hadde det ikke vært med en motorvei? Hvor mye mer spennende er det ikke å få klatre i ulent terreng, snu på hver en stein, kjenne hver en følelse og få med seg alt? Jeg hopper ikke fra fjelltopp til fjelltopp. Jeg lever ikke kun i solen, men vandrer også i skyggefult landskap. Jeg lever ut hvert aspekt av livet, kjenner det så hardt inn i hjerterota at jeg av og til kan få lyst til å gi opp, men jeg er nysgjerrig, sta og har tonnevis av ståpåvilje; Jeg drar meg alltid frem til neste topp!

Jeg tar meg også i å drømme om alt det som skal skje «en vakker dag». Jeg kan drømme det så levende at jeg blir skuffa og mismodig når jeg oppdager at jeg er på samme sted som dagen før, og dagen før det. Men jeg gror ikke fast, jeg graver meg ikke ned; Jeg er alltid på vandring. Umerkelig flytter jeg meg inn i fremtiden, og en dag vil jeg våkne opp, og oppdage at «en vakker dag» er i dag, og at alle planene jeg drømte om, er min virkelighet! Og inntil da; Nuet er ikke så dumt det heller.

Vi har alle våre dager i skyggeland, dager da alt virker fremmed og ukjent, men ute lysner det mot vår. Snart vil knoppene springe, og bitene falle på plass. Solen bryter alltid gjennom skylaget tilslutt, og dens varme stråler vil finne deg - også denne gangen. Og når du ser mot toppen, skal du se at fjelltoppen ikke er så langt unna som den virket, og at bakken ikke var så bratt som du fryktet.

Og på toppen vaier flaggene, og bjørka suser;
Ja, vi elsker

livet!

The wise man reads both books and life itself

"No one realizes how beautiful it is to travel
until he comes home and rests his head
on his old, familiar pillow."
- Lin Yutang -

Som nylig fan av Lin Yutang, tar jeg meg i å sitere han både titt og ofte. Lin Yutang var en kinesisk forfatter som var meget populær i vesten, og som var nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger. Jeg prøvde å spørre etter bøkene hans hos flere bokhandlere/turistbutikker i Kina, men det viste seg at min norske uttale, var ganske langt unna den kinesiske; De skjønte rett og slett ikke hvem jeg mente! Hjalp når Jiali var med som tolk, da skjønte de i hvert fall hvem jeg prata om, men det var ingen som hadde "The Importance of Living" i Kina. Ser derfor ut som jeg må bestille den på Capris.no, noe som føles litt...rart?

"This I conceive to be the chemical function of humor:
To change the character of our thought."
- Lin Yutang -

Tonight's gonna be a good night!

Da er jeg tilbake i Norge etter 16 dager på den andre siden av kloden. Jeg har kommet til meg selv igjen etter språkforvirring og døgnvillhet, og erkjenner hardt og smertefult at jeg er tilbake i hverdagen. (Vil ikke, vil ikke!) Uansett, det er bare et ord som kan beskrive Kina-turen; FANTASTISK! :-D