Vi har vel alle hatt fairy-tale drømmen om prinsen på den hvite hesten som redder en fra høye tårn og slemme trollmenn, sånn at man kan leve "happily ever after". Vi er oppfostra på happy-ending-filmer der gutt kysser jente i sluttminuttene (til høylytte "nåwwwh" fra publikum), før de sammen glir inn i solnedgangen for "å leve lykkelige alle sine dager".
Men gutt og jentes "lykkelige dager" får publikum selvfølgelig aldri se (hvis da ikke "lykkelige dager" innebærer ufattelig lange minutter med rulletekst – I hope not!). For hva er egentlig "lykkelig alle sine dager"? Hva gjør gutt og jente da? Er det endeløse dager til sengs med hot sex og høylytte orgasmer? Ser man hverandre dypt inn i øynene mens man danser i måneskinn, eller synger man fra da av hvert eneste ord man skulle ha sagt på en sånn søt-klissete Disney-måte?
Misforstå meg rett, jeg sier ikke nei takk til hot sex og dans i måneskinn, men det må da bli dørgandes kjedelig etter hvert? Når alt er så super-dupert hele tiden, hvordan vet man at det er nettopp super-dupert? Nei, akkurat som man trenger krydder i maten, trenger man litt krydder i tilværelsen. Jeg mener ikke at man skal salte "jeg elsker deg-ariene", mer at det skal være rom for å krangle og kjefte litt på hverandre også (tross alt ingen ting som virker så drepende på et forhold som det stillhet gjør).
Det trengs rett og slett en høylytt diskusjon nå og da om hvorfor den andre (alltid den andre) ikke har fjernet smulene fra brødristeren, hengt opp ny dorull eller satt GET-boksen på opptak på riktig kanal (hallo, burde ikke være så vanskelig!). Man trenger rett og slett å lufte ut innimellom, få satt skapet på plass, litt action i hverdagen. – Og det er tross alt mange hotte ting man kan gjøre når man har blitt venner igjen ;)
Nå har du jammen vært god på å skrive nye blogger:)
SvarSlettJeg har oppdaget en helt ny funksjon skjønner du, planlagte innlegg! Da trenger jeg jo nesten ikke tenke, og så får du "mange" studie-avbrekk ;)
SvarSlett