onsdag 15. september 2010

The happily ever after part

Moderne prinsesser bruker en formue på å se ut som nettopp prinsesser. De sminker og shopper, vokser og barberer for å se "fabulous" ut til en hver tid. De blunker til gutten som selger morgenkaffen, smiler bredt til de svette karene på treningssenteret og danser (mer eller mindre) sjarmerende på byen i helgene. Det å være moderne prinsesse på jakt etter "drømmeprinsen", er rett og slett hardt arbeid!

Men så, etter mye drama med høye tårn og slemme drager, er endelig ridderen på den hvite hesten der, selve "drømmeprinsen". Han tar en med inn i en verden av rosa skyer og røde hjerter, og man tenker at herfra er det kun lykkelig alle sine dager som gjelder.
- You are everywhere all the time, saying things.
- This is the happily ever after part. And in the happily ever after part, the guy is there all the time saying things – and the girls love it!
- Go to work, I’ll see you there.
- Just as you know it, I am your knight in shining whatever.

Sjokket blir derfor stort når de rosa skyene treffer virkeligheten, og en skjønner at man ikke kan sveve på røde hjerter for bestandig. Det er ikke lett å være alene, men det er søren ikke lett å være to heller. Det var en venninne av meg som klagde over dette for en stund siden, og det var da jeg kom frem til at et forhold er som en leilighet. I evigheter er man på leting etter den perfekte leiligheten med den perfekte beliggenheten. Man går på visning etter visning, etterfulgt av like mange skuffelser. Men så, endelig, så finner man den, og lykken står i taket!

Det er da man må huske at arbeidet ikke er over; Veggene må males og gulvet må legges om igjen – det er rett og slett tusen ting som må fikses! Ikke minst må man finne ut hvor stor TV man har råd til, hvor sofaen skal stå, og hvor stor seng man egentlig har plass til. Jepp, leiligheter (som forhold) er evig arbeid. Så hvorfor gjør vi det? Jo, fordi det betaler seg; Man får et sted man føler seg trygg, uansett, et sted man kan være seg selv hundre prosent. Det er kanskje ikke helt perfekt likevel når det kommer til stykke, med sine knirkende dører eller lekkende kraner, men det er et sted man kan kalle "hjem". And that’s freakin’ fantastic!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Et lite innspill fra deg gjør meg alltid glad! :)