Tornerose

Du var vår dronning

da du falt i søvn

som Tornerose

og sov i hundre år

mens hekken vokste kjempehøy

uten at du klipte den

eller lagde middag

eller bekjempet hybelkaninene

som ble monstre under sengen

"Våkne, mamma, våkne!"

Selv ikke kyss

fra drømmeprinsen

eller store medisinmenn

kunne bringe deg tilbake

til livet

så vi listet oss rundt i slottet

som sakte raknet i sømmene,

ventet

på oppvåkningen

"Mamma, våkne, mamma!"

I drømme hvisket jeg til deg

om tannen jeg mistet,

om regnbuen utenfor

og om bamsen bare du kunne finne

og alt det jeg ville vise min dronning,

Tornerose

Rapunzel

Du er et eventyr

langt, langt unna

og jeg er Rapunzel

i toppen av tårnet

som jeg bygde

for det finnes ingen heks

bare mine egne tanker

som holder deg på en

armlengdes avstand

så du ikke slipper innenfor

murveggene mine

for det har gått noen i gangene

før deg

og nå går de igjen

som usynlige skygger

i små arr

ingen kan se

jeg svøper meg

i mine blonde lokker

og ber deg bygge rede

et annet sted

for dype spor

lager dype hulrom

som jeg alltid

flykter fra

frykter

Jeg er Rapunzel

og du et eventyr

langt, langt borte.

Nybryggt kaffe är mycket hett!

Ta det med ro; Jeg lever i beste velgående og er stadig opptatt med å være lykkelig. Tenkte bare dere er litt nysgjerrig på hvordan det går ;) Torsdag kveld bestemte jeg meg likevel for å delta på HiBs vinterleker i Hemsedal (1400 kr for husly, mat, 3 dagers skikort, transport og afterskiparties herfra til evigheten - YESS, please!), så der har jeg oppholdt meg fra søndag til onsdag. Trenger jeg å si great success!? Kom hjem fornøyd og halvdau - akkurat som mobilen min. Den gikk nemlig i koma grunnet fuktskader (det var det muligens flere som gjorde...), så hadde ikke noe annet valg enn å trave Bergens elektronikksjapper etter en ny i dag.

Handlelisten besto også av ny vekkeklokke, da den jeg hadde av uvisse grunner led en brå død i møte med gulvet "tidlig en fredags morgen". I dag morres var det derfor ikke P1s værmeldinger og x-antall nyhetssendinger som fikk meg ut av drømmeland, men meldingsduring (fikk aldri åpnet den meldingen, ettersom mobilen nekter å la meg bruke valgtastene - arg!). Da jeg kom til meg selv, var alt jeg hørte fra min tidligere så høylytte radiovekkeklokke, et beskjeden, nesten uhørlig lite "uuuh". Altså, jeg er en person som lett sover over nedsliping av trappa over huet på meg, og murpussing utenfor vinduet, så det sier seg selv at ny vekkeklokke var en tvingende nødvendighet.

Det viste seg dog at veien til elektronikksjappa var lang og lengre enn lang, og fristelsene like mange. Før jeg var fremme i mobil-Mekka, hadde jeg derfor kjøpt meg presskanne, to laken, sokketørker, servietter og ikke minst to julegaver(!). Jadda, jeg vet dere hater meg litt for den siste der, men det var jo tilbud!

Tenkte jeg nå skulle innvie den nye, fantastiske presskanne-koppen (som halve HiB allerede har skaffet seg), men spørs om det blir no' kaffe på meg. Denne bruksanvisninga er nemlig lang som et uvær - også kalt "kaffe for dummies": Én skje kaffe pr dl vann, fyll vann 3 cm fra kanten ("fyll inte for mycket vatten i koppen") og press motsols og medsols, men ikke hvis det gir for mye motstand osv. I tillegg er den krydret med viktige opplysninger som "rengör alltid koppen efter anvendelse" og "kontrollera att barn inte kommer i kontak med het vätska". Den aller beste er likevel: "Nybryggt kaffe är mycket hett!"

Nei, det er godt det er helg snart dere! ;)

Firework

"Baby you're a firework
come on let your colors burst
make 'em go "Oh, oh, oh!"
you're gunna leave 'em fallin' down-own-own"

Jeg skriver mest når jeg er fanget i en følelse. Jeg skriver ikke nødvendigvis best akkurat da, men det er da jeg skriver. Når jeg er fanget av irretasjon, sinne, tungsinn, kjedsomhet, sorg eller engasjement, da renner bokstavene ut av meg. Det er vanskeligere å skrive når jeg er glad, har det bra eller er beint frem lykkelig. Kanskje det er sånn fordi jeg er opptatt med å nyte øyeblikket når ting er bra, opptatt med å dele den med noen "in real life"? Jeg tenker i hvert fall at en tom og stusselig blogg egentlig et godt tegn. Da er jeg nemlig veldig opptatt med å nyte øyeblikket, smile til verden og være lykkelig.

Den gamle julesangen

I hele desember har jeg sett én episode av Jul på Månetoppen hver dag (ja, jeg er kanskje litt eldre en målgruppen, men jeg hadde ikke noen annen julekalender, og det er koselig!). I dag var det siste episode (alt gikk heldigvis bra), så nå er ventetiden over og det er jul! Jeg liker ventetiden nesten like godt som selve jula, da har man fremdeles alt det gode å se frem til, men det blir en fantastisk dag i dag. TV-kos, gudstjeneste, god mat, gaver og fin-fine familien - det er jo rett og slett oppskriften på en bra dag! Ønsker dere alle en riktig god jul med en julesang fra nettopp Jul på Månetoppen:

Den gamle julesangen
forteller om den gangen
en liten gutt ble født i Betlehem.
I en kald
liten stall
ble det lille barnet født –
i byen Betlehem!

Vi synger for dem som bor ute
for alle som fryser i natt.
Vi synger for dem som ikke har noen pute
og alle som kjenner seg små og forlatt.

Den gamle julesangen
forteller om den gangen
en liten gutt ble født til denne jord
gutten lå
på noen strå
og han frøs da han ble født –
til denne store jord!

Vi synger for dem som bor ute
for alle som fryser i natt.
Vi synger for dem som ikke har noen pute
og alle som kjenner seg små og forlatt.

Den gamle julesangen
forteller om den gangen
en liten gutt ble født til oss fordi
det var kaldt
overalt
men han tente håp og lys –
og derfor synger vi :

Vi synger for dem som bor ute
for alle som fryser i natt.
Vi synger for dem som ikke har noen pute
og alle som kjenner seg små og forlatt.

"Selv den hardeste vinter...

...bærer en gryende vår i sitt hjerte" sto det på julekortet jeg fikk av mamma og pappa i fjor. Det kortet betydde så utrolig mye for meg, jeg bare elsker de ordene! Jeg har telt dagene siden november, men i morgen skjer det endelig: I morgen er det vår, i morgen kl 16 har jeg juleferie!

The Greatest Love of All

Igjen har jeg surfet rundt på nettet uten mål og mening, da jeg egentlig skulle gjøre andre ting. Da kom jeg over dette svenske talentet (regner med dere er åpne for slikt etter sist håndballkamp...), og hennes sang gav meg frysninger på armen, selv om jeg tror teksten må ta litt av æren for det...

Nå er ikke jeg noe "lyd-menneske", jeg liker å se, enten i tekst eller i bilder - men helst ikke samtidig. Ganske tidlig syntes jeg for eksempel at bilder i bøker var en uting, det var jo som om noen prøvde å begrense min fantasi! Et annet eksempel er at jeg hjemme på østlandet, i et stort hus med masse lyd, syns det er superdeilig å se film uten nettopp lyd, og bare lese underteksten - antagelig fordi jeg liker stillheten (japp, er noen som syns det er litt irriterende ja!) Men altså, poenget var at jeg måtte google teksten så jeg kunne lese den. Men da er sangen delt, snill som jeg er nå i førjulstiden (bare nevner det... ;-) ), enjoy!

- Da tar jeg kvelden for om 9 timer har jeg eksamen; Good night, and good luck!

I have a dream...

"Eg syns livet sko ha vært en dans på roser
og at alt me tok i blei te gull,
og at lykkelig og tilfreds va diagnoser
som aleina ikkje ennå sto i null
Alle sjukhus va gjort om te fødestuer
og i fengsel va det bare støv og fluer
Eg hadde likt
sko vært mer enn bare et dikt det…"

- Bjørn Eidsvåg –

Det er viktig å drømme om en bedre verden, med bedre mennesker. Uten mennesker med visjoner, uten mennesker med drømmer, skjer det ingen forandringer, ingen forbedringer.

Uten drømmer, skjer det ingen ting.

Alice

"I'll get by
I'll survive
when the world's crashing down
when I fall and hit the ground
I will turn myself around
don't you try to stop me
I won't cry"
- Avril Lavigne -

Loretta Lux er en tysk kunstfotograf som er kjent for dine surrealistiske portretter av små barn, som er lagd ved hjelp av en kombinasjon av fotografi, maleri og digital manipulasjon. Jeg tror det er denne hårfinne balansen mellom fiksjon og virkelighet som jeg liker så godt ved disse bildene. "Is this real? Is this pretend?"

Kick it up and down

I forrige uke fant jeg ut at America's Next Topmodel var tilbake med ny sesong, så da var det bare å si farvel til noen sårt tiltrengte jobbe-med-skole-timer (jadda, skrives med en viss flauhet, hvis det hjelper?). Uansett, i en av episodene blir de håpefulle fotografert i et fargerikt wrestlingmiljø av far og sønn Brakha, og jeg må si at jeg ble småforelska i det cartoon-ishe uttrykket deres.

 

 

Tegneserier for store barn, litt Kick Ass-stemning rett og slett - what's not to like?

Fallen Princesses

 Rapunzel

 Jasmine 

 Snow White

 "Fallen princesses" er en fotoserie av Dina Goldstein som på kort tid har blitt publisert på blogger over hele verden, og skapt uenighet og diskusjon. Jeg må bare slutte meg til jubelkoret, dette er genialt!

""Fallen princesses" place a Fairy Tale characters in modern day scenarios. In all of the images the Princess is places in an environment that articulates her conflict. The "…happily ever after" is replaces with a realistic outcome and addresses current issues.

The project was inspires by my own observation of three-year-old-girls, who were developing an interest in Disney’s Fairy tales. As a new mother I have been able to get a close up look at the phenomenon of young girls fascinated with Princesses and their desire to dress up like them., The Disney versions almost always have sad beginning, an overbearing female villain, and the end is predictably a happy one. The Prince usually saves the day and makes the victimized young beauty into a Princess."

- Dina Goldstein -

Hvis prinsessene hadde møtt virkeligheten, ville de snart innsett at det ikke nytter å vente på "Mr. Right". Hver enkelt må redde seg selv, og gjøre det beste ut av eget liv. Virkelighet eier ingen "lykkelig alle sine dager", bare små streif av lykkelige sekunder. Kanskje det, i det lange løp, tross alt er bedre?

Ta for eksempel Giselle i Dinsey-filmen "Enchanted". Hun faller plutselig fra eventyrverdnen, og havner i New York, og alt hun eier er en happy-schnappy-det-order-seg-uansett-følelse. Først langt ut i filmen får hun sinna-følelser, og senere forsøker hun seg til og med på tenkning! Med de forutsetningene blir kanskje "lykkelig alle sine dager" noe enklere? Så kanskje vi, i motsetning til prinsessenes lange "lykkelig alle sine dager", vet hva lykke er? Kanskje.

Din elskede

eier deg med hud og hår,

holder strupetak på deg

så lenge du ikke slipper

beruselsen

spiller du teater

som Jeppe,

en marionette

som ser meg

og vil forføre,

men du er forført

og ser ingen ting

annet enn din neste dråpe

i en håpløs verden

som prøver å skille deg fra

fuktige netter med

din elskede

- ETS -

Jeg liker å skrive dikt, så jeg blir veldig glad når det er så mange som avholder diktkonkurranser på nettet. Den beste måten å vise det på, er jo å delta, så dette er mitt bidrag til diktkonkurransen Dagdrømmeren arrangerer. "Desember" var et forslag til tema, men man sto egentlig fritt til å velge hva man ville. Jeg valgte derfor dette diktet fordi det handler litt om "det jeg vil", samtidig som det kanskje er ekstra aktuelt denne måneden...

Ønsker alle en fin advendtstid!