Den store reisen

I tolv episoder har man kunnet følge tre familier på "Den store reisen", et program som går på NRK. I går kunne man se siste episode der familiene oppsummerte turen sin, og den lærdommen de tar med seg. Jeg syns de sa mye fint. De nevnte mange av de tingene jeg har misunt de ulike kulturene rett og slett fordi det er noe vi "moderne mennesker" mangler.

Dagens samfunn har enkelt individet så i fokus, at fellesskapet har blitt helt overkjørt. Nærheten til de andre forsvinner, når alle er seg selv nærmest. Det voldsomme fokuset på seg selv, gjør flokkdyret mennesket veldig ensomme.

"Noe av det barna satte størst pris på var at vi skulle være sammen som familie, vi fire."
- Rune Breili -

"… Innser hvor heldig vi er da, hvor privilegerte vi er, som har alt det vi har. - Litt sånn klar over hva vi ikke har og. Hvor stressa alle folk er rundt oss, og lite tilgjengelig. Lite tid til hverandre, mer opptatt av deg selv lissom…"
- Tove & Ronja Breili -

"Jeg ble veldig sånn rørt over hvordan mennene var med barna. Det hadde jeg ikke forventet. Også ble jeg litt sånn rørt eller kanskje nesten litt misunnelig på den nærheten de damene hadde. Det å leve så mye av livet sitt sammen med noen andre kvinner kontra det å leve livet sitt sammen med en mann som stort sett er på jobb og opptatt med det. "
- Tove Breili -

I vårt samfunn går veien til frihet gjennom kunnskap. Kunnskap er det samme som makt, en myndighet vi ikke er redd for å bruke. Likevel kan det noen ganger virke som om kunnskapen ikke er stor nok i forhold til hvordan vi bruker makten. Vi glemmer at sammen med makt kommer ansvar, kanskje fordi dette ansvaret føles så tungt at ryggraden nesten bøyes. Vi innbiller oss at vi bor på et trygt sted, men nyhetssendingene, bildene vi stadig utsettes for, viser oss at det nødvendigvis ikke er tilfelle. Vi innbiller oss at vi er frie fordi vi besitter en kunnskap større enn noen sinne, selv om den samme kunnskapen begrenser vår egen handlefrihet. De voldsomme samfunnsendringene makten medfører, den store kunnskapen, den manglende handlefrihet, gjør vår verden til et utrygt sted.

"Problemet er jo at vi kommer fra en mye mer opplyst verden. Friheten ved blant annet ved å slippe å være så tilgjengelig. Man levde mye mer isolert der, og det er noe jeg absolutt kunne tenke meg å ta med meg. At man blir flinkere til å sette av tid til seg selv, og ikke blir spist opp av våre kommunikasjonsmedier og sånt. […] Jeg tror at noe av det de har som vi kanskje ikke har, det er trygghet. Man føler seg veldig trygg når man er sammen med dem og der hvor de er. De behersker stedene de er og de føler seg trygge og hjemme. Det er kanskje noe vi mangler."
- Rune Breili -

Vi fremhever oss selv som "opplyste mennesker" hvis verdier derfor er de beste. Vi på presser derfor andre kulturer våre verdier med en viss rettighet, en selvfølgelighet, uten å se på mørketallene i det samme "opplyste samfunn". Vi misjonerer egne verdier uten tanke på antall "tapere" de samme verdiene lager.

"Hvor mye tåler en sånn kultur av påvirkning fra vår kultur? En veldig mye mer materialistisk kultur som kanskje gjør at de nå også blir tent på å få mere av de materielle goder. Når de kan holde seg tørre på bena, når de kan bli varme så er jo det goder alle ønsker seg. Det vil jo medføre at de må selge jorden sin, all maten sin, for å kunne handle til seg den type materialistiske goder som vi har. Slike samfunn er dømt til å gå nedenom og hjem.”
- Rune Breili -

Det aller største tankekorset er likevel den store friheten det moderne samfunnet påroper seg. Friheten til å velge, friheten til å være hvem man vil… Friheten synes ubegrenset, mens det frihetsdyrkende samfunnet egentlig har klare retningslinjer for hvordan man burde se ut og hvordan man burde handle. Samtidig skaper den tilsynelatende store friheten et stort press på den enkelte, alle må jo "finne sin egen vei", så stadig flere mennesker går seg vill i eget hodet mens de jakter på egen selvrealisering.

"Jeg følte meg så fri da jeg var der på et vis. Bare kunne slippe å tenke så mye, bare gjøre det lissom... Det var veldig godt. Det må være det jeg savner mest."
- Malin Wold Hansen, 13 år -