where her real heart is

"Feeling" does not exist as a shape in our body, 
however I often feel the existence of it for sure. 
I personally can feel my heart the most when I paint."

[2]

En annen kunstner jeg har oppdaget gjennom My Modern Met, er Shintaro Ohata fra Hiroshima i Japan som for øyeblikket har utstillingen "Polaris" ved Yukari Art. Han plasserer skulpturene foran malerier som et verk, og den lekende kombinasjonen av 2D og 3D gjør at de, på en helt egenartet måte, forteller en historie. Jeg liker linjene og formene til skulpturene, de minner meg litt om den fantastiske Willow Tree-serien. Og så liker jeg måten han fanger bylivet på. Den litt "blurry" bakgrunnen maleriene skaper gjør at livet rundt fader ut, og at alt som gjelder er "meg, her og nå". En vil gjerne bry seg om alt annet, alle andre, men til syvende og sist opplever en sine egne følelser, sine egne tanker så nært og hele tiden. En opplever verden fra ens eget ståsted, og det er den viktigste synsvinkelen for hvert enkelt menneske. Ohata formidler så mange følelser gjennom sine ansiktsløse skulpturer, men på en ikke-påtrengende, ikke-moraliserende måte. Han skisserer menneskets dagligliv, samtidig som de er på leting etter det som betyr noe, de store tingene. Alt er gjort med stor varme og omtanke, så jeg vil tro at ideene hans også vil finne gjenklang i andre enn meg.

[walk] 

"Thinking about the time I wish to paint, there are some moments when I realize
how beautiful and dramatic the common site in our everyday life is."

[plattform in the morning]

"For example,the girl with ipod (or some portable media player) in the city buzz is trying to find where her real heart is by listening to her favorite music, the girl on a platform trying to make her cold hands warm with a hot drink is feeling that she is alive through the warmth of it."

 

[in the sound]