The color of the world

I forrige post nevnte jeg Jason Lee, men det er også mye annet bra å finne hos My Modern Met. Antar at ikke alle er like ivrige brukere av Google Reader som det jeg er, så ville trekke frem noen av "highlightsene" den siste tiden.

Ta for eksempel amerikanske Nancy Fouts (med base i London) surrealistiske skulpturer. De snur opp ned på virkelighetsoppfattelsen til en stakker, samtidig som de er morsomme og overraskende - på en litt sær måte som man bare må like.Jeg syns også det er noe gøy og annerledes over pleksiglasskunsten til Yosman Botero fra Colombia. Det er mulig det er lettere å overraske og imponere med materiale få bruker, men jeg falt uansett litt for bildet under.

Tenk å tegne, eller kanskje aller mest: Tenk å bygge slik hus som det Takanori Aiba fra Japan har gjort! Tipper min kjære arealplanleggingslærer vil rynke på nesen over den ikke-eksisterende universelle utformingen, men til gjengjeld må man jo bare miste pusten av de arkitektoniske detaljene!Tyske Frauke Theilking's prosjekt "Generation" ser på likheter og forskjeller mellom foreldre og barn. Han har fotografert en forelder og barn (enten en mor / datter eller far / sønn) side ved side, og tatt bort alle unødvendige distraksjoner, slik at noen av bildene kan føles som samme person bare på ulike stadier i livet. Jeg syns ideen var utrolig spennende, men jeg vet ikke hva jeg syns om det ferdige resultatet som "kunst" - mulig jeg er sær?

Juuri (fra Tokyo, men med base i Oklahoma) fasinerer med sin blanding av moderne og tradisjonelt. Jeg liker fargene, farger gjør meg glad! Jeg likte spesielt godt rødtonene i det første verket som var avbildet, mens det var det drømmende blikket til frøkna under meg som appellerte mest. Slike farger hadde uansett gjort seg godt på veggen, i et ordentlig hus, ikke bare på galleri...

Det jeg finner aller mest spennende med The Modern Met, er at jeg får oppleve kunst fra hele verden hjemme i min egen stue. Det er kunst i tiden, så nytt og ferskt som det kan bli, som på sin egen måte forteller noe om samfunnet, om livene som leves der den kommer fra. Som postkort eller små, hyggelige nyhetssendinger tikker de inn på min smarte telefon, og lyser opp med eksotiske steder, nye tanker i min grå hverdag. Små postkort å drømme seg vekk med, eller som en påminnelse om hvor mange liv som leves her på kloden. Så fint. Så fin en tanke på en tirsdag.