Levd liv og hverdagens vev

Et ukjent antall kunstnere figurerer i media på en eller annen måte. De unge, superflinke blir fremholdt som store talenter, mens de som har holdt på i en evighet blir omtalt som utholdene og erfarne. Det kunstnere har til felles, er at de helst skulle hatt hauger av livets opp- og nedturer på baken for å ha følelsesregisteret i orden, samt hele omgangskretsens liv å hente innspirasjon fra, rett og slett levd liv i bøtter og spann. - For også for kunstnere, er det en spesiell måte en skulle vært på.

Likte derfor så godt intervjuet med Kjersti Holmen i Dagbladet i dag, der hun sa:

"Jeg tror kanskje at for mye levd liv ikke nødvendigvis er så bra. Jeg tror heller at et helt vanlig liv er det beste for oss alle, også for skuespillere. Det er mye viktigere hvordan vi forvalter det å være menneske i det hele tatt.

[...]Jeg tror ikke på det der egoistiske, det at man suger noe til seg. Jeg tror at dersom man er et menneske som er til stede i sin egen hverdag, med sine nærmeste og sitt eget arbeid, så er det det som utvikler deg og gir deg føde. Du blir ikke mye mer genial om du står på toppen av Kilimanjaro eller andre sånne «der har jeg vært!»-mål. Jeg tror ikke det er sånt som gjør deg til en bedre skuespiller, jeg tror det er hverdagens vev som ordner den saken der."