In Winterland

Det er vinter og snø ute, så fortauene er bare halvparten så store som de pleier å være. Man må balansere av gårde på små stier, og håpe at beina og balansen er stødigere enn isen er glatt. Hadde man hatt fortauene for seg selv, hadde det ikke vært noe problem, men av en eller annen grunn innsisterer alle andre på å bruke samme fortauet som meg. Når det er én smal sti, sier det seg selv at en må flytte seg. Tenk deg to mennesker komme mot hverandre på fortausstien. Den ene går et skritt ut av vegen et lite stykke før de møtes, og venter til den andre har passert. Dette er et bilde på en ideell situasjon fordi den ene er en "viker" og den andre er en "kjør på".

Problemet oppstår når to mennesker av samme sort møtes, altså to "vikere" eller to "kjør på". Jeg antar at mennesker av typen "kjør på" vil gå rett på hverandre, men da jeg selv er en "viker" vil jeg ikke uttale meg for bastant. Det jeg vet er at når to "vikere" møtes på veien, der begge har et intens ønske om å ikke hindre andre mennesker i sin ferd, resulteres det i en latterlig musikkløs dans, et steg hit og et steg dit, der ingen kommer seg av flekken. Jeg går til venstre, han går til venstre. Jeg går til høyre, han går til høyre. Venstre, venstre, høyre, høyre... Det er omtrent da man ser på hverandre, ler litt, før man begge prøver å komme forbi ved å gå til...venstre selvfølgelig. Litt mer pinlig latter, opp med en diskre pekende pekefinger og -endelig-; Turen på mini-fortauet kan fortsette - God tur!