"Når vi møtes i gangene, ser du på meg så jeg blir usynlig. Jeg lurer på hva jeg kan ha gjort deg mens jeg går lange omveier utenom kontoret, der du sitter og leser dagbladet.nos antimobbeartikler. Du rister på hodet over hvor fæle folk kan være, men spør meg aldri hvordan det føles at ingen sier «hei» når jeg kommer eller «hadet» når de går. Hvis du hadde spurt om hvorfor jeg spiser matpakka mi alene på kontoret (og jeg hadde turt), ville jeg sagt at det er bedre å være noen alene enn å være ingen blant alle. Hadde du skjønt det da?"
- ET -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Et lite innspill fra deg gjør meg alltid glad! :)