Let me entertain you!

Ettersom jeg ikke oppdaterer veldig ofte, og alle mine "vannvittig mange" fantastiske lesere fortjener gøy underholdning, vil jeg benytte anledningen til å anbefale dere mine favorittblogger (samtidig som jeg utsetter å lese veg-pensumet - score!). Jeg har den siste tiden, i større og større grad, byttet ut VG og Dagbladets bla-bla-bla med noen deilige flinke skribenter med vettugt innhold og fornuften i behold. - Her har du bloggerne som har noe å komme med!

Hannes hjørne
Hanne er lærer og mamma, sånn som jeg har forstått det, som er veldig flink til å skrive. Men den viktigste grunnen til å lese bloggen hennes, er at hun er supermorsom! Hun har en helt egen evne til å fange hverdagens søte øyeblikk, for så å formidle dem med humor og kjærlighet. Hun får sagt det man trenger å høre, som at at jula handler om å gjøre det man liker og ikke syv slag og støvtørk fra gulv til tak. Dessuten har hun verdens skjønneste barn, noe som ikke formidles på en sånn kvelende-skrytete i-overkant-farget-av-morskjærlighet-super-subjektiv-måte, men heller sånn at jeg også digger både oppfinnsome Lillesøster og fornuftige Storebror. Me like!

Gi et lite vink
Maren går på forfatterskolen i Bø, så bloggen hennes er en kombinasjon av egenkomponerte tekster og humoristiske skildringer fra hverdagslivet. Som dere kanskje har skjønt, så er jeg digger jeg humoristiske glimt fra hverdagen, noe man finner i bøtter og spann her. Maren har i tillegg fått meg til å begynne å twitre, samt at hun gir meg håp om at det finnes mennesker som tenker på like rare ting som meg. Elsk!

Fabelaktige bloggen
Jeg er egentlig ikke spesielt interessert i interiørstæsj og kakebaking, men Maia skriver alt med en sånn positivitet, livsglede og happyscnappyhet at jeg sluker det rått. (Det viser seg dessuten å være superpraktisk å være oppdatert på slike interiørting i disse julegavetider...) Med alle sine tips og triks, pene fotoer og livsglede, er hun til stor inspirasjon (kanskje enda mer om jeg hadde hatt en leilighet og ikke en 18 kvm stor hybel). Ettersom man gjerne får inntrykk av at verden går til helvete, er det ekstra godt å lese om en som er fornøyd med tingenes tilstand. Hun har bloggen som et overskuddssted med plass for glede og latter, og det merkes: Man smiler etter å ha lest et fabelaktig innlegg! - Dessuten har hun tidenes søteste Nala, søt, søt, søt, akkurat som Maia! 

Rialee Photoblogg
Du skal ikke surfe gjennom mange nettaviser eller se lenge på nyhetene, før du får inntrykk av at verden er i fritt fall mot helvete. Da er det superkoselig og oppmuntrende å få se bilder av supersøte babyer og sjarmerende småtasser. Deres bedårende smil gjør verden likevel til et godt sted, og ikke minst gir det lovnader om en bedre fremtid.

Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Invandingsdebatten i Norge er relativt enspora, da den alltid ender opp i en I've-heard-it-all-before-diskusjon mellom etnisk norske politikertopper om antall. Boring! Denne gale somalier-jenta kommer med viktige innspill "fra innsiden", og får meg til å tenke viktige, nye tanker i forhold til kulturbalanse mellom "det nye" og "det gamle", identitet og ikke minst gir hun et annet, viktig (og mer nyansert bilde) av muslimer enn media gjør. Hun gir spark både til den norske og den somaliske kulturen i håp om å skape større takhøyde, og det tror jeg det er viktig å tørre å gjøre i en sånn debatt. - En tøffingen rett og slett! 

C'est la vie!
En annen blogg som gir nye innspill i forhold til invandringsdebatten, er Kari Nordmann som er "innvandrer i det franske utlandet". Hun viser gjennom eksempler fra hverdagen hvordan integrering ikke er en svart-hvitt, enkel prosess, men noe som innebærer smertelig tilpasning (enten man vil eller ikke) hver eneste dag. Gjennom sine egne erfaringer som invandrer, følger hun invandringsdebatten her hjemme med interesse, stor innsiktg og viktige innspill. Hun viser hvordan kultursjokk både er vondt og morsomt - i hvert fall i etterpåklokskapens lys, og ikke minst språket som integreringsverktøy.

Post Secret
Jeg er kanskje i overkant nysgjerrig, og hva er vel da bedre enn en egen side med hemmeligheter? Greia er at folk fra hele verden (stort sett fra USA) sender sin største hemmelighet på et postkort, hvor det publiseres til allmenn underholdning og ettertanke. Got to love!

The Nightmare Before Christmas

En PC har som kjent mange knapper, og jeg er av den oppfattelse av at man bare trykker vilt på disse til ønsket hendelse inntreffer. Dette er stort sett en tilnærming som fungerer utmerket, og gjør en hver bruksanvisning (nesten) overflødig. En og annen gang kan dette likevel ta en på altfor, altfor dypt farevann.

Som for eksempel i går da jeg satt i fred og fordragelighet og leste mitt arkitekturpensum med yndlingslista fra Spotify på øret. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg måtte sjekke Spotify-innstillingene mine (les: procrastination-diplom),, og vips så hadde jeg, av uvisse grunner, trykket "disconnect from Facebook". Det var et skjebnevangert tastetrykk som bragte meg fra Spotifyhygge til marerittet fra helvete på null sekunder. Jeg var plutselig logget ut av Spotify, og da jeg prøvde koble meg på igjen, var alle spillelistene mine borte. ALLE. Alle mine fantastiske spillelister (inkludert julekalenderen min) var borte som dugg for solen, og alt jeg klarte si var "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!???!!".

Jeg kontaktet umiddelbart min bror (datageni og min personlige helpdesk), men han var ikke til mye hjelp til tross for mine mange "HELP, HJELP-meldinger". De mest provoserende sånn-fikser-du-det-meldingene jeg får er nemlig nettopp de han gav meg: Restart & reconnect. Daaah, akkurat som jeg ikke hadde prøvd det for hundre år siden? Det funka ikke, Mr. I-know-it-all, jeg spør faktisk om HJELP her! Også meldinger fra meg av typen "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ", "everything is gone!", "jeg har for mange bra spillelister til at de bare kan forsvinne" og mere "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!". Min bror påpeker at det er meningsløst å hoste opp ulike bokstaver fra alfabetet, men jeg lover, det var det eneste jeg klarte på daværende tidspunkt. Jeg nevnte at det var marerittet fra helvete, ikke sant? ALL musikken min var borte, og hva er jeg egentlig uten min fantastiske, sårt oppsparte musikk?

Heldigvis viste det seg etterhvert at Spotify av some reason hadde kobla meg på en ny(?) konto tilknyttet samme mailadresse, og da jeg oppdaget det, ordnet ting seg ganske så fort. Pålogginga ble riktig, jeg gjorde Spotify og Facebook til venner igjen og alle, ALLE mine kjære spillelister var tilbake. Mens min besserwisser av en bror opplyste meg om de fancy funksjonene nye Spotify ville ha, lagde jeg note-to-self: Never ever push the "disconnect to Facebook"-button again! Det kommer nemlig med en veldig, veldig traumatisk opplevelse.

On the right side of the wrong bed

"togene går
og andre mennesker klarer fint
riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by"

Det går i eksamenslesing om dagen: Lese, lese, lese, lese, lese. Desverre samsvarer ikke alltid teorien med praksisen, så selv om jeg har lært en del faglige ting, har jeg kanskje lært enda mer om procrastination. - Faktisk tror jeg at jeg snart er ferdig utdannet, og forventer derfor et diplom i posten.

Jeg er nå fullstendig oppdatert på den nye, fantastiske TV-serien "New Girl" (takk, Izzy!). Jeg har oppdatert fjorårets Spotify-julemusikkliste, og skrevet årets ønskeliste (ingen støvsuger på topp, takk Gud!). Jeg har, i lys av alle eksamene og det faktum at jeg snart har en utdannelse, grøsset over voksenlivets krav til ansvarlige og lure valg. Jeg er ikke alltid så glad i å bli voksen, så jeg digger bloggeren Marens skriblerier:

"- Tenk at du faktisk ønsker deg en oppvaskmaskin.

- Litt mer enn en microbølgeovn, litt mindre enn et lyssverd.

- Utrolig.

- Det er en av de der forbaskede voksengreiene som kryper innpå deg mens du sover.

- Hva da, oppvaskmaskiner?

- Nei, idiot, ikke oppvaskmaskiner, lysten på oppvaskmaskiner. Du legger deg en kveld og tenker på snøballkrig og våkner morgenen etter og tenker på oppvaskmaskiner, og du har ingen anelse om hva det var som traff deg.

- Jeg vil gjette på en ganske stor, ganske motbydelig stabel med oppvask."

Jeg har fått et akutt kreativt uttrykksbehov, lagd Spotify-julekalender (veldig økonomisk og miljøvennlig, og ikke minst student-ish om jeg skal si det selv), og gjort VA (vann og avløp) om til et naturlig smalltalk-emne (yeah, skills!). Jeg har vasket klær med en lidenskap ingen tidligere har sett, fått en sitte-å-lese-on-my-own-humor som ikke bør bevege seg utenfor husets fire vegger (men likevel gjør nettopp det stadig vekk) og jeg har spist så mye dritt at det kan leses i blindeskrift i ansiktet mitt. Jeg har funnet ut at Siri Nilsen og Maria Mena er superartister jeg vil sette mange hjerter etter på en skikkelig fjortismåte, og at jeg vil på Major Parkinson-konsert (ja, jeg har hengt mye på Spotify). Og ikke minst: Jeg har lovet mine venner at de i juleferien/på nyåret skal få tilbake et sosialt, oppegående vesen det går an å ha som venn: We miss U, ET, inkludert du!