It's easy when you're big in Japan!

Her om dagen var jeg nesten litt effektiv før klokka var 12, og det er nesten som bragd å regne for et C-menneske som meg. Det var dog ikke skole-ting som sto på programmet, men shopping i diversse håndarbeidsbutikker. Og det var like før jeg skulle betale for meg i en av disse, at denne storyen utspilte seg:

Damen foran meg hørte at kassedamen snakket litt gebrokkent norsk, og spurte med en gang hvor hun var fra. Kassedamen svarte at hun var fra Chile, og fikk med en gang spørsmålet "trives du i Norge?" Ja, det gjorde da kassedamen, hun var også av det snakkesalige slaget. Hun fikk derimot ikke inn et ord i damens påfølgende monolog om alt som var bra med Norge og at verden var et grusomt sted. Jordskjelv i Japan for eksempel var så fælt at hun så vidt turte å se på nyhetene om dagen. Og likevel oppfordret ekspertene oss altså til å prate med de små barna om det, og i barnehagen lagde de tegninger, og det var helt uforståelig for barna skjønte da ikke noe av det som skjedde på den andre siden av kloden. Hun snakket uten å trekke pusten, og forsvant ut på viddene med ord som ikke trengte pust, før hun plutselig returnerte med, "men slike jordskjelv er altså en så grusom ting"! Ja, det var butikkdamen enig i, og hun fikk puttet inn en glose eller to om at hun var i Chile da det var jordskjelv der for noen år tilbake, og det var en skremmende og uhyggelig opplevelse. Og det var her damen kom med gullkornene som fikk meg til å krype bak en reol, både flau, lattermild og skamfull. Damen hadde nemlig også opplevd et jordskjelv. I Sogndal. Og det var en grusom opplevelse, for glassene på hylla i skapet hennes klirret...

- Nei, applaus for mennesker som setter ting i perspektiv (spesielt når oppfølgingskommentaren var "nei, når det skjer så fæle ting i verden, er det trist at vi nordmenn stønner over været")!

This is where the summer ends ...

"There will be a time when we must choose between what is easy and what is right."
- Albus Humlesnurr -

Er Fukushima et globalt veikryss, en mulighet for det moderne mennesket til å vise seg menneskelig? Har tiden kommet, er øyeblikket her? Ser vi strålene klarere enn før eller lever vi i en boble med skylapper? Vet vi det verste som kan skje, hva vi gjør? Vet vi hva vi gjør?

Fukushima

Jeg frykter deg

som du frykter meg,

og begge vil være

størst

best

mektigst

Vi strekker oss

mot stjernene

så vi mister fotfeste

og faller

for vårt eget

maktbegjær,

egen fortreffelighet

og stormannsgalskap

blåser våre egne hoder

til himmels

med et kjempesmell

som Tsjernobyl

som hvisker i vinden:

Vil dere lære

av Fukushima?

-  ETS -

Kjenn din besøkelsestid

Jeg hørte våren banke på min dør,
da kong Vinter hardt og brutalt
dumper ned i sofaen min igjen
og nekter å gå.
- ETS -