A-LFA ESMERALDA er også i år verdens beste hund (og verdens største matvrak)! <3
B-ERGEN ble studiebyen denne høsten, og B-YGG INGENIØR er linja som gjelder.
C-A er et ord jeg liker -så- mye bedre enn presis! ;)
D-ATA'N min fikk installert XP i våres av eksperten min, Marius, da jeg holdt på å gå på veggen av den voldsomme tregheten jeg syntes Vista medførte. XP suser og går fortsatt det, og jeg er veldig fornøyd. Skal dog sies at til tross for ny vifte tidlig i høst, jobber ikke denne PC'en i stillhet. Lurer på om ikke både mobil og data synger på siste verset, men jeg krysser fingre og håper det holder litt til. Heia, heia!
E-NDRING. Alle har som kjent forbedringspunkter, og jeg er intet unntak. Dette året har vist at ikke alle mine strategier funker like bra, og jeg er derfor i full gang med å stake ut en ny kurs - for å overleve rett og slett.
F-REDRIKSTAD og min onkel og tante ble endelig avlagt et besøk i starten av februar. Her var det aking og full rulle med husets barnebarn, og jeg ble introdusert for bridge. *liker* Fikk også hilse på siste gren på familietreet; Lille Sverre :)
G-REY'S ANATOMY er fremdeles favorittserie nummer én, men jeg følger nok med på i overkant mange serier. Det er bare det at TV-serier er genialt!
H-UK er et velkjent badested i Oslo, der jeg og Sara tok årets første bad 18. februar. For å være sikre på at vannet var gruelig kaldt, baska vi oss uti vannet to ganger. *brrrr*
I-MPULSTUR til København med danskebåten sammen med Thomas var stor suksess. Slike impuls-turer må gjentas; Neste gang går vel turen til Bergen, Thomas?? ;)
J-ULEFERIE var det godt og -endelig- få kl 13.00 21. desember. Jeg hadde virkelig sett frem til og gleda meg til det, og som alltid ble det en fantastisk høytid!
K-ORKETREKKER besøket tidlig i februar var en utrolig fornøyelig opplevelse. Selskapet var det beste, konkurranseinstinktene på topp og farten upåklagelig! Noe som frister til gjentagelse ja! :)
L-ILLEHAMMER er fremdeles byen i mitt hjerte. Ikke bare er byen verdt et besøk i seg selv, men du finner også Nansenskolen her, samt fantastiske mennesker som Sara, Marit og Ingrid. - Det er godt med telefon når avstandene er så store!
M-INA er en travel jente i Bergen by som alltid finner plass til meg! Det er alltid like koselig :)
N-IKE ALLVÆRSJAKKA og de lave Ilse Jacobsen Hornbæk-støvlene (-så- merkebevisst vettu!) jeg gikk til innkjøp av i høst, har vært gull! Jeg tror nesten jeg hadde drukna uten...
O-SLO var studiebyen denne våren, og selv om jeg ikke alltid var like begeistra, så savner jeg byen nå. Eller; Jeg savner menneskene som bor der!
P-ERSENBAKKEN 37 er et stort hus på toppen av Sandviken. Der bor Ane Izabel og andre festlige mennesker som jeg har blitt kjent med denne høsten, og de er eksperter i å huse festlige festligheter og begivenhetsrike begivenheter. Alltid like morro! :)
Q-TIPS; Et must når man ikke er godvenn med mascara-børsten!
R-EGN er det -mye- av i Bergen! Jeg trodde det var tull, men jeg lover deg det regner mye! Husk paraply sier jeg bare!
S-NOWBOARD er farsotten som virkelig har kastet seg over meg i året som gikk, og Tryvann ble avlagt flere mer eller mindre elegante besøk sammen med Ingrid. Jeg erindrer en viss snøscooter-tur, men velger å minnes gode heis-samtaler, latter og upåklagelig stil (som raskt nærmet seg "pro-formen" ^^). Min søster og jeg gjorde heis-forholdene utrygge på Haglebu i vinterferien, nyttårsaften står Kongsberg for tur...
T-ROLLKNATTEN er hytta som ligger i Eggedal, og mor og fars stolthet. Jeg var stor motstander av sånn "primitiv livsstil" da prosjektet ble påbegynt for flere år siden, men jeg skal innrømme (sånn uten at mor og far hører det) at det er utrolig koselig å være der oppe sammen med familien, og gjøre ting man ikke får tid til til vanlig.
U-SA var stedet jeg skulle vært denne høsten, men au-pair drømmen ble knust på grunn av en legeerklæring; Bitre tårer...
V-ENNER & familie er det som betyr mest for meg i hele verden! -Så- glad i dem at det nesten gjør vondt!
W-ILLOW TREE FIGURER samler jeg på, og jeg fikk hele to stk til jul. Men den figuren jeg vil dra frem, er den jeg overraskene fikk i posten en grå og trist høstdag av Elisabeth! Ååhh, så glad jeg ble da :D
X-AMEN er noe av det absolutt verste jeg vet! Plutselig skal et halvt års kunnskap presses ut i prestasjon på få timer. Mange dager i forveien begynner jeg å grue meg. Kvalmen sitter som en uro i kroppen, stresset presser meg i kne, nervene tar overhånd og fosterstilling er det eneste som duger. Nei, forberedelsestiden er et mareritt hver gang. Heldigvis klarer jeg reise meg til stående stilling eksamensdagen - men det er bare så vidt!
Y-RKESAKTIV har jeg blant annet vært på BR Leker, der jeg arbeidet frem til august i år. Titter fremdeles innom de fantastiske medarbeiderne når jeg er innom Liertoppen, og ser selvfølgelig litt ekstra etter'a Gro (siden hun ikke ser meg ^^).
Z-ZZZZ er en sjarmerende lyd det kan tenkes jeg lager når jeg sover; Jeg sover mye, jeg sover dypt og jeg sover godt. Jeg -liker- å sove!
Æ-RESKOMPANIET mitt stiller opp for iskaffe (som kommer i små lyseblå poser og som blandes med melk), og så og si alle Tines produkter. - Hva skulle studenten gjort uten??
Ø-NSKER, ønsker, ønsker at Ellisiv skal bli frisk, og vinne kampen mot kreft og klokke...! *Heier på deg, tenker på deg!*
Å-LHUS heter stedet i Jølster der min onkel har hytte, og som jeg, Ingrid & Nina hadde en fantastisk "roadtrip" til i starten av sommerferien. Rafting ftw!
♥♥♥ Og om dere ikke er nevnt i svarte bokstaver,
står dere likevel skrevet i hjertet mitt med gull. ♥♥♥
Tusen takk for året som gikk,
håper på like mange gode stunder i det nye!
Godt nytt år!
tirsdag 29. desember 2009
Når tankene flyr...
Det nærmer seg nyttårsaften, en dag som må være en av årets mest oppskrytte. Her har man dratt seg gjennom et helt år (slitsomme saker), men i stede for å tørke svetten av pannen, hopper folk opp og ned og er super klare for et nytt et. Super klare for å begynne helt på nytt!? Jaja, blanke ark og fargestifter til er fine saker det, men føler vel ikke at 1. januar noen gang har vært en sånn voldsom revolusjon akkurat. Revolusjoner kan jo startes 12. mars for den saks skyld, og arka er sjelden hvite lenge, så denne voldsomme forventningen til årsskifte skjønner jeg ikke. - Kanskje fordi jeg er redd for raketter??
Nyttårsaften kommer gjerne med fester, og fester er også små-slitsomme saker. Man møter gjerne nye mennesker, og man må derfor være "den beste versjonen av seg selv", noe som kan være ganske slitsomt. Hvis du i tillegg har skrudd opp forventningene på forhånd, kan du regne med en real nedtur av en kveld. Forventninger er nemlig en skummel liten sak; Hvis man har høye forventninger, gleder man seg ofte så mye at det blir en gedigen skuffelse etterpå. Hvis man derimot skrur forventningene så langt ned at det nesten tipper mot "grue seg" (noe man kan bruke forferdelig mye energi på!), er du garantert en opptur av de sjeldne! Jeg antar at en mellomting, som så ofte før, er en god løsning. Dessverre er jeg ikke så god på "den gylne middelvei"...
Og så begynner hverdagen igjen, og jeg sitter sutrer for meg selv over hvor lite som skjer og at det aldri hender noe spennende med meg. Ja, da kan jeg angre meg da!
Når en takker nei til festligheter, takker en samtidig nei til at noe annerledes skal skje. En vender muligheten til å møte nye mennesker ryggen, og takker nei til noe nytt. Ja, det er slitsomt å være "den beste versjonen av seg selv", men det kan jo gi en "the time of my life". Det kan føre til at noe helt nytt og spennende vil komme, kanskje til og med noe som føles som et lite eventyr? Og i verste fall vil det jo bare være en kjedelig kveld med godt å drikke og fine klær - og det kan en jo alltids overleve!
Men om festligheter er muligheten til å møte nye mennesker, er julen tiden for å ta vare på de man har. Først og fremst er julen familiens høytid. Familien som tar i mot en med åpne armer og støtter en uansett, som elsker en avhengig av hva en gjør og hvem en måtte være. Jeg er et stort familie-dyr, og noe av det jeg har savnet aller mest i Bergen, er familien min. jeg savner de teite, hverdagslige tingene; Felles middagene (servert på et fat), latteren og alle små-kommetarene som faller i løpet av en dag. Jeg savner at alle farter hit og dit, men alltid samles igjen hjemme, og at man kan frese og krangle litt, men så er alt greit like etterpå uten at man har sagt noe mer. Av og til må man kanskje bort for å sette ordentlig pris på det man har?
Av og til kjennes det ut som jeg bor på en egen klode, at alt er så langt unna meg og ikke angår meg på en måte. Det er nok ofte min egen feil. Når ting blir vanskelig, kryper jeg inn i mitt eget skall og stenger alle andre ute. Jeg er redd for å bry de jeg er glad i, og gjøre dem bekymret for meg, så da spiller jeg heller skuespill og sier at alt er bra. Jeg vil beskytte familien min og de jeg er glad i mot alt som er vondt, og av og til føler jeg at jeg er det vonde - en slags skamplett i det perfekte bildet. Men når en letter på sløret, forklarer hvordan ståa er og lar noen få et glimt av innsiden på skallet, så får man gjerne et glimt av den andres og. Og da blir en nærere på et vis, en vet mer om hverandre, om innsiden, samtidig som allting er lettere å bære når man er fler. Folk som er glad i en, vil selvfølgelig bekymre seg, men ikke verre enn at de overlever. "Vi tåler det meste," sier mamma, og det er sant; Det har blåst hardt på toppene til tider, men de har stått det over.
Nærhet binder folk sammen med usynlige bånd kantet med kjærlighet. De er knytt i tillit, i troen på at det er bånd ikke alle får se, bånd som ikke vil vises til andre. Man løper en risiko ved å knytte slike bånd, men samtidig får man så mye igjen. Og det er jo nettopp risikofylt å leve!
Det er alltid et nytt fjell, det er alltid en ny loop, en ny knock-out. Noen ganger kan det føles meningsløst å reise seg, når alt reiser seg rundt en som bratte vegger.
"Livet er veien, og veien er målet," og "alle veier er en omvei hjem" er kloke ord sagt av vise mennesker. Alle har sin egen vei, et eget mål, sin egen drøm. Alles vei er like unikt som mennesket selv, og det er derfor den vandres alene. En kan tidvis ha selskap på veien, men innenfor grinda "er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli" (Halldis Moren Vesaas). Uansett hvor mange venner og hvor mye familie en har rundt seg, vil ensomheten alltid følge i ens fotspor - uansett hvor fort en måtte løpe. Kunsten er å trives i sitt eget selskap, og slutte fred med seg selv. Men ved å slippe andre mennesker inn og ved selv å bli sluppet inn, deler man en nærhet, uveksler man bånd, gir og mottar en kjærlighet som kanskje gjør ensomheten litt mindre, i hvert fall litt lettere, å bære.
Nyttårsaften kommer gjerne med fester, og fester er også små-slitsomme saker. Man møter gjerne nye mennesker, og man må derfor være "den beste versjonen av seg selv", noe som kan være ganske slitsomt. Hvis du i tillegg har skrudd opp forventningene på forhånd, kan du regne med en real nedtur av en kveld. Forventninger er nemlig en skummel liten sak; Hvis man har høye forventninger, gleder man seg ofte så mye at det blir en gedigen skuffelse etterpå. Hvis man derimot skrur forventningene så langt ned at det nesten tipper mot "grue seg" (noe man kan bruke forferdelig mye energi på!), er du garantert en opptur av de sjeldne! Jeg antar at en mellomting, som så ofte før, er en god løsning. Dessverre er jeg ikke så god på "den gylne middelvei"...
Og så begynner hverdagen igjen, og jeg sitter sutrer for meg selv over hvor lite som skjer og at det aldri hender noe spennende med meg. Ja, da kan jeg angre meg da!
"...vesle søster, ikkje gråt
ikkje tru at alt vil skje
ein vakker dag
ting kan skje ein vanleg dag
om du vågar styre vinden sjølv..."
- Åse Marie Nesse -
Når en takker nei til festligheter, takker en samtidig nei til at noe annerledes skal skje. En vender muligheten til å møte nye mennesker ryggen, og takker nei til noe nytt. Ja, det er slitsomt å være "den beste versjonen av seg selv", men det kan jo gi en "the time of my life". Det kan føre til at noe helt nytt og spennende vil komme, kanskje til og med noe som føles som et lite eventyr? Og i verste fall vil det jo bare være en kjedelig kveld med godt å drikke og fine klær - og det kan en jo alltids overleve!
Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
- Andre Bjerké -
Men om festligheter er muligheten til å møte nye mennesker, er julen tiden for å ta vare på de man har. Først og fremst er julen familiens høytid. Familien som tar i mot en med åpne armer og støtter en uansett, som elsker en avhengig av hva en gjør og hvem en måtte være. Jeg er et stort familie-dyr, og noe av det jeg har savnet aller mest i Bergen, er familien min. jeg savner de teite, hverdagslige tingene; Felles middagene (servert på et fat), latteren og alle små-kommetarene som faller i løpet av en dag. Jeg savner at alle farter hit og dit, men alltid samles igjen hjemme, og at man kan frese og krangle litt, men så er alt greit like etterpå uten at man har sagt noe mer. Av og til må man kanskje bort for å sette ordentlig pris på det man har?
"Så ofte har jeg skuet
over den høye nut,
mens hjertet mitt drømte
og lengtet seg ut.
Så jeg dro over fjellet,
kom meg vel frem,
men nå gråter mitt hjerte
og lengter hjem."
- ETS -
Av og til kjennes det ut som jeg bor på en egen klode, at alt er så langt unna meg og ikke angår meg på en måte. Det er nok ofte min egen feil. Når ting blir vanskelig, kryper jeg inn i mitt eget skall og stenger alle andre ute. Jeg er redd for å bry de jeg er glad i, og gjøre dem bekymret for meg, så da spiller jeg heller skuespill og sier at alt er bra. Jeg vil beskytte familien min og de jeg er glad i mot alt som er vondt, og av og til føler jeg at jeg er det vonde - en slags skamplett i det perfekte bildet. Men når en letter på sløret, forklarer hvordan ståa er og lar noen få et glimt av innsiden på skallet, så får man gjerne et glimt av den andres og. Og da blir en nærere på et vis, en vet mer om hverandre, om innsiden, samtidig som allting er lettere å bære når man er fler. Folk som er glad i en, vil selvfølgelig bekymre seg, men ikke verre enn at de overlever. "Vi tåler det meste," sier mamma, og det er sant; Det har blåst hardt på toppene til tider, men de har stått det over.
"See once in a while, once in a blue moon, people will surprise you , and once in a while people may even take your breath away."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -
Nærhet binder folk sammen med usynlige bånd kantet med kjærlighet. De er knytt i tillit, i troen på at det er bånd ikke alle får se, bånd som ikke vil vises til andre. Man løper en risiko ved å knytte slike bånd, men samtidig får man så mye igjen. Og det er jo nettopp risikofylt å leve!
"...even the biggest failure, even the worst, beat the hell out of never trying."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -
Det er alltid et nytt fjell, det er alltid en ny loop, en ny knock-out. Noen ganger kan det føles meningsløst å reise seg, når alt reiser seg rundt en som bratte vegger.
"...vesle søster, ikkje spør
kva alle andre ventar av deg
du skal leve dine svar
du skal leve
leve sjølv
det finst vegar så vide som verden
vesle søster, ikkje vent
gå i gang"
- Åse-Marie Nesse -
"Livet er veien, og veien er målet," og "alle veier er en omvei hjem" er kloke ord sagt av vise mennesker. Alle har sin egen vei, et eget mål, sin egen drøm. Alles vei er like unikt som mennesket selv, og det er derfor den vandres alene. En kan tidvis ha selskap på veien, men innenfor grinda "er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli" (Halldis Moren Vesaas). Uansett hvor mange venner og hvor mye familie en har rundt seg, vil ensomheten alltid følge i ens fotspor - uansett hvor fort en måtte løpe. Kunsten er å trives i sitt eget selskap, og slutte fred med seg selv. Men ved å slippe andre mennesker inn og ved selv å bli sluppet inn, deler man en nærhet, uveksler man bånd, gir og mottar en kjærlighet som kanskje gjør ensomheten litt mindre, i hvert fall litt lettere, å bære.
"Jeg mødte én, som kom mig nær,
og livet fik et større værd.
Vi skiltes i det grove spil
af det, som fylder udadtil.
De ting, vi går og lever på,
er indad store, udad små."
- Piet Hein -
tirsdag 22. desember 2009
Juleferie! :D
I går klokka 13 begynte endelig det jeg har ventet så lenge på; Juleferie! Tror jeg har sett frem til den dagen siden november eller noe sånt. Jeg er ferdig med alle eksamner for denne gang, og alt er bare fryd og velstand. I dag ble de siste julegavene kjøpt, og nå gjenstår bare noen få "hjemmelagde" gaver, noen julekort, gaveinnpakning og litt annet småtteri. Jeg setter på julemusikken og konstanterer; Jeg elsker jul (og ferie selvfølgelig!)! :D
PS. Tror vi har verdens største (bokstavelig talt) matvrak av ei bikkje; I dag har hun stappa i seg ei hele kake da hun var på jakt på matboden!
Jeg snublet omkring i svarteste natten
da tente du stjernen med lys ifra deg.
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
da du viste du tenkte på meg.
Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme.
Du så vel at jorda var naken og kald.
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
og viste meg vei til en stall.
Himmel på jord,
en glede så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
da hørte jeg englene synge om fred;
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
en fred inni hjertet et sted.
Himmel på jord
en nåde så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
at undrenes under er det som har hendt.
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete,
nå vet jeg hvor stjernen ble tent.
Himmel på jord,
en nåde så stor.
Jeg er'ke alene
her jeg bor.
Jeg er'ke alene her jeg bor...
- Maria Arredondo -
PS. Tror vi har verdens største (bokstavelig talt) matvrak av ei bikkje; I dag har hun stappa i seg ei hele kake da hun var på jakt på matboden!
torsdag 17. desember 2009
...
"There is a sacredness in tears. They are not the mark of weakness, but of power. They speak more eloquently than ten thousand tongues. They are messengers of overwhelming grief and unspeakable love."
- Washington Irving -
mandag 14. desember 2009
Soon it's Christmas...
Søndag kveld forlot jeg Lierskogen, og vendte nesa vestover. Da jeg vinket farvel til mamam og pappa på stasjonen i Asker, kastet vemodet seg over meg, og jeg skal innrømme at jeg sverga litt uenig da flykapteinen sa, med overentusiastisk stemme, "da er vi fremme i Bergen, og det er litt regn i lufta..." Men nå er jeg altså tilbake i Bergen, og det er faktisk ikke så ille. Antar at jeg er midlertidigi kurrert for sykdommen "hjemlengsel" :)
Desverre lurer jeg på om jeg ikke har fått besøk av en annen god bekjent istede; Streptokokker. Jeg har i hvert fall vondt i halsen, og det pleier stort sett å være det hvis det er noe. Men ettersom jeg syns det er litt tiltak å gå til legen, så tusler jeg heller rundt med "dett dese", hodepine og vond hals litt til; Kan jo hende det går over! Er ferdig med 2/3 eksamner, så nu er det bare en uke med hard lesing og så er det -etterlengtet- ferie! Når matteeksamen er unnagjort mandag 21. desember, kjører jeg og onkel hjem til Lierskauen og så er det ferie og jul og bare velstand! Gleder meg, gleder meg, gleder meg! :D
Desverre lurer jeg på om jeg ikke har fått besøk av en annen god bekjent istede; Streptokokker. Jeg har i hvert fall vondt i halsen, og det pleier stort sett å være det hvis det er noe. Men ettersom jeg syns det er litt tiltak å gå til legen, så tusler jeg heller rundt med "dett dese", hodepine og vond hals litt til; Kan jo hende det går over! Er ferdig med 2/3 eksamner, så nu er det bare en uke med hard lesing og så er det -etterlengtet- ferie! Når matteeksamen er unnagjort mandag 21. desember, kjører jeg og onkel hjem til Lierskauen og så er det ferie og jul og bare velstand! Gleder meg, gleder meg, gleder meg! :D
"I am driving home for Christmas.
Driving home for Christmas
with a thousand memories."
fredag 11. desember 2009
Everyone has their scars
"Scars remind us of where we’ve been.
They don’t have to dictate where we’re going.
- Agent David Rosso, Criminal Minds -
Første gang jeg satt på en hest, skulle jeg prøve å galoppere. Det resulterte i potetsekk-stil i salen, til jeg plutselig lå i grusen med et sår på ryggen som lot en se helt inn til muskelfibrene. I dag er det et digert arr på ryggen min, som minner meg om den dagen. Arret på det ene kneet, er et resultat av lang og tro håndballkariere, mens Nike-logo-arret på underarmen er fra den gangen jeg skulle leke mesterkokk i Prinsessealleen. Kroppen min er full av arr, full av minner fra den tiden som var.
Men jeg har også arr som ikke syns. Arr jeg aldri prater om, aldri viser. Aldri får noen se størrelsen på arret, eller hvor dypt de stikker. Usynlige arr som gir usynlig smerte. Det er arr jeg lurer på om aldri vil gro, og arr som jeg har vokst på som menneske, men det er disse som har gjort meg til den jeg er idag.
Hver dag lager livet nye sår, uvitende tar man i mot dem. Noen ganger blir det bare risp i overflaten, andre ganger sår som aldri vil gro. Men uansett hvor mye det blør, uansett hvor dypt det stikker; Jeg ville ikke vært de foruten - tross alt.
- Utfordringen ligger i å gå sin egen vei og leve det livet man ønsker,
uavhengig av hvilke kutt livet har gitt en.
tirsdag 8. desember 2009
Juleferie, nei...
Jeg har ikke juleferie, det bare føles sånn. En veldig deilig, skummel følelse som får hodet til å glemme at to eksamner gjenstår. Dumme, dumme hodet! Dumme, dumme eksamner! Ville -så- mye heller vært lærervikar på videregående og tjent meg rik. Det hadde i så fall vært en helt ny greie i desember. :-P
- Hurra for pappa'n min! :D
- Hurra for pappa'n min! :D
tirsdag 24. november 2009
Gjenfødelse
Hjertet mitt har alltid sunget denne sangen. Hendene mine har alltid holdt fast ved denne måten, og tankene mine alltid gått denne veien. Men noen ganger forstummer sangen når måtene foreldes så nye stier må gås.
Jeg drukner i havet, bestiger fjell og puster i motbakke; Det er ikke gjort i en håndvending å bli et nytt menneske, selv om det er tvingende nødvendig. Jeg går nye veier, finner nye holdepunkter for at hjertet igjen skal synge
sanger om livet.
- ETS -
Jeg drukner i havet, bestiger fjell og puster i motbakke; Det er ikke gjort i en håndvending å bli et nytt menneske, selv om det er tvingende nødvendig. Jeg går nye veier, finner nye holdepunkter for at hjertet igjen skal synge
sanger om livet.
- ETS -
mandag 9. november 2009
Hymne til Nansenskolen
Det er fint å være tilbake,
fint og rart på en gang,
selv om lærerne bedrar meg med andre,
og skolen har fått en ny sang.
For noe er fremdeles det samme:
Rytmen og livet er der,
og roen og freden jeg fant
finner jeg stadig her.
Det er fint og være tilbake,
rart og fint på en gang.
Jeg deler gjerne glansen,
så syng, Nansen, syng en ny sang.
- ETS -
fint og rart på en gang,
selv om lærerne bedrar meg med andre,
og skolen har fått en ny sang.
For noe er fremdeles det samme:
Rytmen og livet er der,
og roen og freden jeg fant
finner jeg stadig her.
Det er fint og være tilbake,
rart og fint på en gang.
Jeg deler gjerne glansen,
så syng, Nansen, syng en ny sang.
- ETS -
lørdag 31. oktober 2009
...
Snille piker er en firefelts motorvei
hele verden suser over
for å komme dit
de
aller helst vil være
- ETS -
hele verden suser over
for å komme dit
de
aller helst vil være
- ETS -
lørdag 24. oktober 2009
Frustration
Begynner med blogge-poenget i tilfelle dere skulle dette av mellom all bla-bla-blaen min. Poeng: Frustrasjon! Frustrasjonsgrunn ÉN: Jeg er forkjøla IGJEN! Skikkelig forkjøla! Har kjøpt meg både varme drikker, honning, hostesaft, nesespray og halslinser, men det funker bare sånn passe. Nå har jeg faktisk gått tom for halslinser, så nå er planen å sovne før halsen merker det :-P
Frustrasjonsgrunn TO: IKEA!
Rommet mitt inneholder som sagt både seng, skap og pult, men ingen stol. Tok den kjekke slutningen at jeg -helt sikkert- får lest -mye mer- bare jeg har en fancy stol, så derfor betalte jeg 48 kr tur/retur til Åsane, som er stedet der de har satt sammen en flatpakke kalt IKEA. Jeg hadde sett meg ut Oddvar som både er billig og kan brukes til det meste. Problemet var at Oddvar er en krakk de ikke fører i Bergen. "Men de har den både i Oslo og Stavanger da," sa IKEA-dama hjelpsomt. Jo takk, det passer jo bra, jeg skal jo dit imorra lissom! Så da ble det ingen Oddvar på meg. Backup-planen min var en svart Jeff (klappstol), men den var de selvfølgelig tomme for, så da måtte jeg ta til takke med tredjevalget, en hvit Jeff. Nåja, jeg antar den kan bli bra med to-tre rosa klistremerker eller noe sånt. "...jeg liker bare ting hvis de er rosa..." Med et stramt budsjett, klarte jeg på imponerende vis å manøvre gjennom hele senteret uten nevneverdige utskeielser av typen "må-ha-som-jeg-ikke-visste-jeg-trengte-før-jeg-fant-den-på-IKEA-men-som-er-skikkelig-kjekk-å-ha". Kjøpte meg to middagstallerker (store), ikke nødvendigvis fordi jeg spiser så mye middag, men fordi jeg liker å få alt opp på en asjett så jeg slipper gå flere turer. Jepp, latmannstallerkene passer supert til latmannsglassene mine! Kjøpte også bakebolle og kjevle (har ingen større ambisjoner enn pizza, så bare ta det med ro), tre tresleivting (en av de som jeg likte så godt i Prinsessealleen), et litermål, noen frysebokser og et bilde. Kan forresten, til min store skuffelse, melde at favorittskjeene mine er en utdødd rase på IKEA - du vet de skjeene som passer så fantastisk godt i latmannsglassene mine (Pokal glass kaller IKEA dem da). Jeg brukte et øyeblikk til å sørge over de ja... Skal passe på å kreve min eiendomsrett på de jeg har lagt igjen hjemme på Skauen. Ja, forresten kjøpte meg også en rosa potte som jeg har planer å kjøpe en blomst til. En sånn grønn husfred - fordi det er den eneste jeg kan navnet på og som jeg dermed kan spørre etter i butikken. Egentlig er det vel bare en "potte" midlertidig, blir vel mer ei kiste, ettersom jeg har anti-grønne fingre som dreper planter bare av å være i det samme rommet. Så også etter noen rosa lys (glemte igjen de jeg hadde hjemme), men så selvfølgelig ikke noen når jeg så etter det. Fristelsene stirrer derimot på meg overalt når jeg -ikke- er på jakt! - Nok et eksempel på bakvendtlivet... Hadde også planer om å finne meg en ny gulvmatte som kunne stå i stil til den jeg har, men hvis det er gulvmatte du er på jakt etter, så er ikke IKEA stedet. De har ikke akkurat utvalget med stor U, for å si det sånn!
Etter å ha kommet meg hjem med en alt for full buss, lagde jeg meg horn. Det var i hvert fall det som var planen, og med litt fantasi kan de kanskje gå under den betegnelsen. De var i hvert fall gode :) På grunn av superforkjølelsen, valgte jeg å holde senga med diversse TV-serier og filmer på PCen - så nå er jeg vel oppdatert på det meste - as always :-P
Ellers er det deilig at det er fredag og helg, selv om det tar vekk litt av sjarmen at jeg må bruke en del av den på skolearbeid. *stønn* Det er frustrasjon TRE: Alt for mye skolearbeid, alt for lite effektiv og alt for lite fri!
- Men når man leser min frustrasjon og mer eller mindre store hjertesukk, så innser man at jeg definitivt kunne hatt det verre, at jeg egentlig har det ganske bra :) Jeg antar at det finske ordtaket har litt rett:
MEN det er faktisk ganke irriterende å være forkjøla!
Frustrasjonsgrunn TO: IKEA!
Rommet mitt inneholder som sagt både seng, skap og pult, men ingen stol. Tok den kjekke slutningen at jeg -helt sikkert- får lest -mye mer- bare jeg har en fancy stol, så derfor betalte jeg 48 kr tur/retur til Åsane, som er stedet der de har satt sammen en flatpakke kalt IKEA. Jeg hadde sett meg ut Oddvar som både er billig og kan brukes til det meste. Problemet var at Oddvar er en krakk de ikke fører i Bergen. "Men de har den både i Oslo og Stavanger da," sa IKEA-dama hjelpsomt. Jo takk, det passer jo bra, jeg skal jo dit imorra lissom! Så da ble det ingen Oddvar på meg. Backup-planen min var en svart Jeff (klappstol), men den var de selvfølgelig tomme for, så da måtte jeg ta til takke med tredjevalget, en hvit Jeff. Nåja, jeg antar den kan bli bra med to-tre rosa klistremerker eller noe sånt. "...jeg liker bare ting hvis de er rosa..." Med et stramt budsjett, klarte jeg på imponerende vis å manøvre gjennom hele senteret uten nevneverdige utskeielser av typen "må-ha-som-jeg-ikke-visste-jeg-trengte-før-jeg-fant-den-på-IKEA-men-som-er-skikkelig-kjekk-å-ha". Kjøpte meg to middagstallerker (store), ikke nødvendigvis fordi jeg spiser så mye middag, men fordi jeg liker å få alt opp på en asjett så jeg slipper gå flere turer. Jepp, latmannstallerkene passer supert til latmannsglassene mine! Kjøpte også bakebolle og kjevle (har ingen større ambisjoner enn pizza, så bare ta det med ro), tre tresleivting (en av de som jeg likte så godt i Prinsessealleen), et litermål, noen frysebokser og et bilde. Kan forresten, til min store skuffelse, melde at favorittskjeene mine er en utdødd rase på IKEA - du vet de skjeene som passer så fantastisk godt i latmannsglassene mine (Pokal glass kaller IKEA dem da). Jeg brukte et øyeblikk til å sørge over de ja... Skal passe på å kreve min eiendomsrett på de jeg har lagt igjen hjemme på Skauen. Ja, forresten kjøpte meg også en rosa potte som jeg har planer å kjøpe en blomst til. En sånn grønn husfred - fordi det er den eneste jeg kan navnet på og som jeg dermed kan spørre etter i butikken. Egentlig er det vel bare en "potte" midlertidig, blir vel mer ei kiste, ettersom jeg har anti-grønne fingre som dreper planter bare av å være i det samme rommet. Så også etter noen rosa lys (glemte igjen de jeg hadde hjemme), men så selvfølgelig ikke noen når jeg så etter det. Fristelsene stirrer derimot på meg overalt når jeg -ikke- er på jakt! - Nok et eksempel på bakvendtlivet... Hadde også planer om å finne meg en ny gulvmatte som kunne stå i stil til den jeg har, men hvis det er gulvmatte du er på jakt etter, så er ikke IKEA stedet. De har ikke akkurat utvalget med stor U, for å si det sånn!
Etter å ha kommet meg hjem med en alt for full buss, lagde jeg meg horn. Det var i hvert fall det som var planen, og med litt fantasi kan de kanskje gå under den betegnelsen. De var i hvert fall gode :) På grunn av superforkjølelsen, valgte jeg å holde senga med diversse TV-serier og filmer på PCen - så nå er jeg vel oppdatert på det meste - as always :-P
Ellers er det deilig at det er fredag og helg, selv om det tar vekk litt av sjarmen at jeg må bruke en del av den på skolearbeid. *stønn* Det er frustrasjon TRE: Alt for mye skolearbeid, alt for lite effektiv og alt for lite fri!
- Men når man leser min frustrasjon og mer eller mindre store hjertesukk, så innser man at jeg definitivt kunne hatt det verre, at jeg egentlig har det ganske bra :) Jeg antar at det finske ordtaket har litt rett:
"Intet er så godt at ingen klager,
og ingenting så dårlig at ingen takker."
MEN det er faktisk ganke irriterende å være forkjøla!
tirsdag 20. oktober 2009
My castle in the sky
Ja, fredag flyttet jeg som sagt inn i nytt kollektiv like bak kinoen i Bergen. Flaks for meg var rommet møblert med både skap, pult og seng - noe som er praktisk når man bor i 4. etasje. Rommet mitt er på 10 kvaderatmerter-ish, og er selvfølgelig -helt- konge! Eneste som mangler er muligens en hylle, samt nattbordet og kontorstolen min som jeg skal hente når jeg er hjemme. Ja, også må jeg kjøpe meg en eller to store plakater, da det er mye hvit vegg... Føler kanskje at prinsesse-stasjet mitt fra ifjor ikke passer så godt her, men jeg liker det så godt at det blir! Er en varmeovn her også, men den er litt fucka så trenger en blyant for å stille tempereaturen :-P Mangler også noe å sette PC'en på når jeg ser på film, men idag kjøpte jeg meg ei vaskebøtte, så kanskje den kan brukes... Den er svart og veldig stilig hvis du lurte! Har også etablert et lite tekjøkken inne på rommet mitt, der jeg har vannkoker, litt kopper og kar samt tørrmat. Veldig økonomisk (student-ish) tørrmat som feks knekkebrød. Bildet av go'jentene står selvfølgelig i vinduskarmen, og planen er å klistre de fleste opp på skapdøra etter hvert. Jeg og printer'n må bare bli enig om fargeinnholdet hans først, da han er en litt humørsjuk, stormannsgal type. Nei, jeg syns i det hele tatt at jeg har fått det veldig koselig i hulen min, det er rett og slett AWESOME! :D
Ellers er vi, med meg, fem stykker som bor her og deler to bad, stue og kjøkken. Kristin er musiker, Eirik er forfatter, Jacob studerer japansk og Even jobber som byggingeniør (wohoo!) og er aldri hjemme - så han har jeg ikke hilst på enda. MEN de jeg har møtt, er veldig koselige :) Spiste middag med Kristin idag, og vi avtalte et husmøte på onsdag eller torsdag, så da regner jeg med at vi får kasta ut en del fra kjøleskap, skap og skuffer så vi får litt bedre plass. Blir fort mye ingen eier, men alle tror alle andre eier i en leilighet som har vært kollektiv i en mannsalder.
Litt små-crappy facts:
- det er knepplås nede, så jeg er små panisk for å glemme igjen nøkkelen og låse meg selv ute
- trappeoppgangen er veldig smal, bratt og lang, gulvet er ødelagt flere steder og den ser generelt litt crappy ut
- kjøkkenet er veldig lite og dermed veldig avhengig av at du tar oppvasken med en gang
- jeg tror ingen kopper eller asjetter eller bestikk matcher, da alt er "hummer og kanari" som tidligere leieboere har latt bli igjen
- det er skråtak på det ene badet slik at man ikke får hengt opp dusjforheng, og dermed er tredøra rimelig...våt og råtten (og vi bruker ikke den andre dusjen no' særlig tror jeg...)!
- det andre badet har en voldsom avlang form, der "første del" er vaskemaskiner og neste "del" er tørkestativer (med klær), og hvis du klarer å passere det, finner du en do, en vask og x antall postkort som er hengt på veggen - hvis du ikke mister pusten på veien av Biotex-lukta ^^
- hvis du tapper vann fra krana på kjøkkenet, forsvinner vannet i dusjen - veldig kjipt hvis det er du som står i dusjen, i tillegg til at det ikke er spesielt trøkk i den strålen i utgangspunktet
Jeg trenger kanskje litt tilvenning på de bada, men egentlig er det jo litt sjarme også at ting er sånn små-crappy. Nei, jeg liker det - det er "mitt"! Sa jeg forresten at rommet mitt er Legen...wait for it...dary!?!? :D
Ellers er vi, med meg, fem stykker som bor her og deler to bad, stue og kjøkken. Kristin er musiker, Eirik er forfatter, Jacob studerer japansk og Even jobber som byggingeniør (wohoo!) og er aldri hjemme - så han har jeg ikke hilst på enda. MEN de jeg har møtt, er veldig koselige :) Spiste middag med Kristin idag, og vi avtalte et husmøte på onsdag eller torsdag, så da regner jeg med at vi får kasta ut en del fra kjøleskap, skap og skuffer så vi får litt bedre plass. Blir fort mye ingen eier, men alle tror alle andre eier i en leilighet som har vært kollektiv i en mannsalder.
Litt små-crappy facts:
- det er knepplås nede, så jeg er små panisk for å glemme igjen nøkkelen og låse meg selv ute
- trappeoppgangen er veldig smal, bratt og lang, gulvet er ødelagt flere steder og den ser generelt litt crappy ut
- kjøkkenet er veldig lite og dermed veldig avhengig av at du tar oppvasken med en gang
- jeg tror ingen kopper eller asjetter eller bestikk matcher, da alt er "hummer og kanari" som tidligere leieboere har latt bli igjen
- det er skråtak på det ene badet slik at man ikke får hengt opp dusjforheng, og dermed er tredøra rimelig...våt og råtten (og vi bruker ikke den andre dusjen no' særlig tror jeg...)!
- det andre badet har en voldsom avlang form, der "første del" er vaskemaskiner og neste "del" er tørkestativer (med klær), og hvis du klarer å passere det, finner du en do, en vask og x antall postkort som er hengt på veggen - hvis du ikke mister pusten på veien av Biotex-lukta ^^
- hvis du tapper vann fra krana på kjøkkenet, forsvinner vannet i dusjen - veldig kjipt hvis det er du som står i dusjen, i tillegg til at det ikke er spesielt trøkk i den strålen i utgangspunktet
Jeg trenger kanskje litt tilvenning på de bada, men egentlig er det jo litt sjarme også at ting er sånn små-crappy. Nei, jeg liker det - det er "mitt"! Sa jeg forresten at rommet mitt er Legen...wait for it...dary!?!? :D
"Jeg tror man blir i bedre humør når sola skinner i Bergen enn hva man blir andre steder."
mandag 19. oktober 2009
I can't wait for the weekend to begin!
Etter en hektisk uke der jeg følte at jeg druknet i innleveringer og teite kjemilab'er, ble det endelig fredag og flytting på meg. Det er under slike strabaser man er veldig glad for at man eier alt for masse, og bor i 4. etasje -uten- heis. Jadda... Ane Izabel hadde elskverdig lovet å hjelpe meg, og ankom flyttesjauen da det gjensto to kasser (pga misforstålser - muligens :-P). Da alt var slengt inn på rommet, lot jeg kaos være kaos og ble med Ane Izabel på nærliggende bar og skravla over en cola og mye vann. Da jeg et par timer senere kom tilbake, pakka jeg ut, da det at klokka nærma seg 12 var en liten, uvesentlig detalj. Var vel nærmere 02-03 før jeg kravla i seng - og da for å se splitter ny episode av Grey's Anatomy - som min bror så snilt hadde spoila for meg tidligere på dagen. Flaks for han at han ikke var i Bergen da for å si det sånn...
Lørdag fikk jeg de tingene som ikke hadde fått plass i bilen på første lasset i hus, før jeg dro til byen for å kjøpe lærertyggis for å henge opp plakater. Eller "dro og dro", det var vel snakk om en spasertur på 5-10 minutter - bor nesten midt i smørøyet vettu :) Vel tilbake var planen å shine rommet til besøk dagen etter, men planer er oppskrytt og jeg havna i stede i senga med PC'en og "Dollhouse". Ble selvfølgelig liggende alt for lenge, og kom derfor "fashionably late" til festen hos Ane Izabel og co. Var en kjempekoselig kveld med mye skravling, grønne drinker (nammi!), Wii-spilling og bytur med hyggelig selskap :) - Og når man har det så gøy, sier man jo ikke nei til nach, og jeg sovna derfor på sofaen deres en gang mellom 5 og 6 - tror jeg.
Dagen etter skulle jeg tidlig opp, men endte istede med å stresse til bussen halv 1. Rakk akkurat å "shine" rommet, slenge noen plakater på veggen og dusje av meg nattelivet før jeg dro for å møte Ingrid på stasjonen. Var ufattelig koselig å se henne igjen og å få besøk "hjemmefra". Var en kjempekoselig kveld med pizza, film og, naturlig nok, mest skravling. Åååh, Ingrid er så god! ♥ ♥ ♥ Kom oss tilslutt i seng etter ørten "bare en ting til..." i mørket - det var sååå koselig! Mandag sto vi relativt tidlig opp da jeg hadde "date" med legevakta. Ingrid var så snill og fulgte meg, så jeg fikk fjerna stinga og alt i orden. (For sykepleierstudenter; Det vesket litt, så jeg skal sitte med tåa, altså foten, i Lactacyd bad en gang om dagen i 20 minutter ca til det slutter å veske elns, så det har jeg gjort i kveld - flinke meg!). Etterpå ble hun med meg på matematikk forelesning og lunsj i kantina, før våre veier skiltes og hun dro for å titte litt i byen. - Var ordentlig vemodig og trist at hun måtte dra igjen... Savner alle hjemme veldig om dagen nemlig, så det var så utrolig godt å ha besøk av Ingrid! Så alle sammen, kom, kom, kom! Nå har jeg jo eget krypinn og greier! :D
Lørdag fikk jeg de tingene som ikke hadde fått plass i bilen på første lasset i hus, før jeg dro til byen for å kjøpe lærertyggis for å henge opp plakater. Eller "dro og dro", det var vel snakk om en spasertur på 5-10 minutter - bor nesten midt i smørøyet vettu :) Vel tilbake var planen å shine rommet til besøk dagen etter, men planer er oppskrytt og jeg havna i stede i senga med PC'en og "Dollhouse". Ble selvfølgelig liggende alt for lenge, og kom derfor "fashionably late" til festen hos Ane Izabel og co. Var en kjempekoselig kveld med mye skravling, grønne drinker (nammi!), Wii-spilling og bytur med hyggelig selskap :) - Og når man har det så gøy, sier man jo ikke nei til nach, og jeg sovna derfor på sofaen deres en gang mellom 5 og 6 - tror jeg.
Dagen etter skulle jeg tidlig opp, men endte istede med å stresse til bussen halv 1. Rakk akkurat å "shine" rommet, slenge noen plakater på veggen og dusje av meg nattelivet før jeg dro for å møte Ingrid på stasjonen. Var ufattelig koselig å se henne igjen og å få besøk "hjemmefra". Var en kjempekoselig kveld med pizza, film og, naturlig nok, mest skravling. Åååh, Ingrid er så god! ♥ ♥ ♥ Kom oss tilslutt i seng etter ørten "bare en ting til..." i mørket - det var sååå koselig! Mandag sto vi relativt tidlig opp da jeg hadde "date" med legevakta. Ingrid var så snill og fulgte meg, så jeg fikk fjerna stinga og alt i orden. (For sykepleierstudenter; Det vesket litt, så jeg skal sitte med tåa, altså foten, i Lactacyd bad en gang om dagen i 20 minutter ca til det slutter å veske elns, så det har jeg gjort i kveld - flinke meg!). Etterpå ble hun med meg på matematikk forelesning og lunsj i kantina, før våre veier skiltes og hun dro for å titte litt i byen. - Var ordentlig vemodig og trist at hun måtte dra igjen... Savner alle hjemme veldig om dagen nemlig, så det var så utrolig godt å ha besøk av Ingrid! Så alle sammen, kom, kom, kom! Nå har jeg jo eget krypinn og greier! :D
torsdag 8. oktober 2009
I don't wanna work today...
I don’t wanna work todayI dag har jeg:
Maybe I just wanna stay
Just take it easy
cause there is no stress.
# sett diversse på NRK nett-TV, samt ulike serie episoder
# hinka på megabandasjen min inn på apoteket for å kjøpe mer bandasje
# gått fra 302 venner til 143 på 0 sekunder
# lest at Helse Fonna (som inkl. Odda sykehus) utfører 13 000 dagkirurgiske operasjoner
# gjort null skolearbeid (foreløbig i hvert fall, men håpet lever stadig!)
- Produktiv dag med andre ord! :-P
fredag 2. oktober 2009
Raining down on me...
"It's Not That Bad At All
It's Not That Big A Deal
Everyone's Assuring Me
My Fortune's 'Bout To Change
But I've Been Here Before
I Don't Need No One To Tell Me
That Life Is What You Make Of It
Believe Me
November's Here Again
Raining Down On Me
I Disappear Again
Just Like The Memories
Let The Days Go By
So I Can Say Goodbye To November
Say Goodbye"
Vet at det er oktober som står for tur, men denne sangen til Milk Inc er for vakker til å kunne vente en helt månde!
onsdag 30. september 2009
Wire In The Blood
I går fikk jeg "Arr i sjelen, sesong 6" i posten, og har ikveld kost meg med hele to super skumle episoder. Det er en TV-serie jeg anbefaler på det sterkeste, så hvis du vil innvistere i -mange- timers god TV-underholdning, så jeg at de første sesongene var til salgs på cdon.no til 29 kr/stk + porto. Hadde jeg ikke allerede eid alle sesongene, ville jeg slått til på stedet! (Er litt grinete for at det ikke var norsk undertekst på sesong 6 sånn som det er oppgitt i spesifikasjonene på nettet. Det er ikke det at jeg ikke forstår, men det er prinsippet! Denne DVD'en må jo stå i stil til de andre sesongene, og da er det ganske teit at én av de ikke kan tektstes på norsk. Kan friste med svensk da! Men ta med ro, alle sammen, har selvfølgelig "sendt et brev".)
Ellers kan jeg melde regn i Bergen. Trenger ikke no' grad for å være meterolog her akkurat! De dagene "regn-meldinga" ikke slår igjennom, blir folk så glade at de ikke bryr seg om jeg meldte feil! Det som er litt merkelig, er at jeg føler regnet tiltar i styrke, og jeg tror ikke det er kun fordi jeg har glemt igjen paraplyen min på et hemmelig sted. Og at det aldri blir tomt lissom?? I tillegg har det blitt betraktelig kaldere ute; I dag gikk jeg i boblejakka på skolen! Det var faktisk ikke en overopphetet opplevelse, men for å ha no' varmt til vinter'n tror jeg at jeg får legge den på is så lenge. Men man merker at høsten står for døren ja! Jeg sier vanligvis at det er høst fra august av, men i år har jeg vært så flink å si at sommeren varer ut september. Dvs at -imorra- er det høst!
Tar med noen små, uvesentlige september-facts sånn på tampen:
Antall...
- sendte meld: 472
- spiste Oreo-kjeks: 4
- kjøpte DVD'er: 6
Storforbruker av:
- melk
- kaffe (ja, iskaffe -er- kaffe, teitinger!)
- papir lommetørkle
Vanligste "outfit'en":
- støvle
- regnjakke
- skjerf
Lengste...
- skoledag: 08.15-18.00
- treningsøkt: 2 timer og 15 min
- "walk of shame": sov over egen bussholdeplass på vei hjem med nattbussen...
Mindre heldige øyeblikk:
- var et koordinatsystem med kropp og armer, med meditasjon i blikket
- revnet strømpebukse da jeg hadde på meg Marilyn Monroe-ish kjole
- spise eple, selv om jeg er allergisk, da jeg var dønn "dedd-i-desa"
Lure kjøp:
- støvle
- regnjakke
- nesespray
Skoleopptur:
- alle oppgavene jeg har gjort
Skolenedtur:
- alle oppgavene jeg ikke har gjort (samt eksamen som lurer i kulissene...!)
Artige-quotes:
- "Nå er jeg så mett at ørene tetter seg når jeg retter meg opp!" (Nina)
- "Det er for mange fisk i havet til å prøve en dårlig en to ganger." (Cecilie)
"Lookin' forward to":
- Besøk av Ingrid
- Besøk av Thomas
- Nansen reunion (dvs Nansenskolens bokuke)
Sees i oktober! ;)
Ellers kan jeg melde regn i Bergen. Trenger ikke no' grad for å være meterolog her akkurat! De dagene "regn-meldinga" ikke slår igjennom, blir folk så glade at de ikke bryr seg om jeg meldte feil! Det som er litt merkelig, er at jeg føler regnet tiltar i styrke, og jeg tror ikke det er kun fordi jeg har glemt igjen paraplyen min på et hemmelig sted. Og at det aldri blir tomt lissom?? I tillegg har det blitt betraktelig kaldere ute; I dag gikk jeg i boblejakka på skolen! Det var faktisk ikke en overopphetet opplevelse, men for å ha no' varmt til vinter'n tror jeg at jeg får legge den på is så lenge. Men man merker at høsten står for døren ja! Jeg sier vanligvis at det er høst fra august av, men i år har jeg vært så flink å si at sommeren varer ut september. Dvs at -imorra- er det høst!
Tar med noen små, uvesentlige september-facts sånn på tampen:
Antall...
- sendte meld: 472
- spiste Oreo-kjeks: 4
- kjøpte DVD'er: 6
Storforbruker av:
- melk
- kaffe (ja, iskaffe -er- kaffe, teitinger!)
- papir lommetørkle
Vanligste "outfit'en":
- støvle
- regnjakke
- skjerf
Lengste...
- skoledag: 08.15-18.00
- treningsøkt: 2 timer og 15 min
- "walk of shame": sov over egen bussholdeplass på vei hjem med nattbussen...
Mindre heldige øyeblikk:
- var et koordinatsystem med kropp og armer, med meditasjon i blikket
- revnet strømpebukse da jeg hadde på meg Marilyn Monroe-ish kjole
- spise eple, selv om jeg er allergisk, da jeg var dønn "dedd-i-desa"
Lure kjøp:
- støvle
- regnjakke
- nesespray
Skoleopptur:
- alle oppgavene jeg har gjort
Skolenedtur:
- alle oppgavene jeg ikke har gjort (samt eksamen som lurer i kulissene...!)
Artige-quotes:
- "Nå er jeg så mett at ørene tetter seg når jeg retter meg opp!" (Nina)
- "Det er for mange fisk i havet til å prøve en dårlig en to ganger." (Cecilie)
"Lookin' forward to":
- Besøk av Ingrid
- Besøk av Thomas
- Nansen reunion (dvs Nansenskolens bokuke)
Sees i oktober! ;)
fredag 25. september 2009
Grief - or happiness...
Lykke: Sesongpremiere på Grey's Anatomy!
Sorg: George døde... (Har visst det lenge da, så jeg overlever :-P)
Sorg: George døde... (Har visst det lenge da, så jeg overlever :-P)
"According to Elisabeth Kubler-Ross, when we're dying or have suffered a catastrophic loss, we all move through five distinct stages of grief. We go into denial because the loss is so unthinkable we can't imagine it's true. We become angry with everyone, angry with survivors, angry with ourselves. Then we bargain. We beg. We plead. We offer everything we have, we offer our souls in exchange for just one more day. When the bargaining has failed and the anger is too hard to maintain, we fall into depression, despair, until finally we have to accept that we've done everything we can. We let go. We let go and move into acceptance."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -
"In medical school, we have a hundred lessons that teach us how to fight off death, and not one lesson on how to go on living."
- Meredith Grey i Grey's Anatomy -
Grief may be a thing we all have in common, but it looks different on everyone. It isn't just death we have to grieve. It's life. It's loss. It's change. And when we wonder why it has to suck so much sometimes, has to hurt so bad. The thing we gotta try to remember is that it can turn on a dime. That's how you stay alive. When it hurts so much you can't breathe, that's how you survive. By remembering that one day, somehow, impossibly, you won't feel this way. It won't hurt this much. Grief comes in its own time for everyone, in its own way. So the best we can do, the best anyone can do, is try for honesty. The really crappy thing, the very worst part of grief is that you can't control it. The best we can do is try to let ourselves feel it when it comes. And let it go when we can. The very worst part is that the minute you think you're past it, it starts all over again. And always, every time, it takes your breath away. There are five stages of grief. They look different on all of us, but there are always five. Denial. Anger. Bargaining. Depression. Acceptance.
- Avsluttende voiceover på Grey's Anatomys episode "Goodbye" -
onsdag 23. september 2009
She looked at her and said; "Marry me, Juliet!"
"You'll never have to be alone
I love you and that's all I really know
I talked to your dad, go pick out a white dress
It's a love story baby just say yes."
Nina Karin Monsen og elleve andre, saksøkte staten i forrige uke i sin kamp mot den nye ekteskapsloven som ble innført 1. januar i år, og sier hun skriver for kristne og andre verdikonservative. Dette gjør meg sint, fordi jeg, som kristen, har intet ønske om å heve den nye loven, og vil heller ikke være hennes medsammensvorne fordi jeg, som kristen, er uenig med henne!
Som så mange andre, mener jeg at Fritt Ord gav prisen til helt feil person. Som Anne Holt skriver; "Problemet oppstå ikke da Fritt Ord brukte prisen til å søtte motstanden mot den nye ekteskapsloven, men da valget falt på Monsen". De har sett alt for mye på standpunktet, og alt for lite på begrunnelsen bak det. Kvarme har feks, i motsetning til Monsen, konsekvent argumentert ut i fra sitt ideologiske syn, uten å komme med hatefulle uttalelser som "barn av lesbiske mødre blir funksjonshemmede" (ikke det at jeg er noe mer enig med han akkurat). I et demokratisk samfunn skal det være debatt, og ulike sider av en sak skal belyses. Men Fritt Ord har ikke belyst en sak fra nye sider, de har istede "legitimert en lenge pågående, godt organisert og antiintellektuell hatkampanje mot en fra før av utsatt gruppe".
Samtidig er det tankevekkende at kirken på en måte krever enerett på ekteskapet, da ekteskapet først ble et sakrament i den katolske kirken på 1200-tallet. Gjennom middelalderen ble kirken mer og mer involvert i ekteskapet, men i England var det først i 1753 at kirken tok enerett til vigsler. Utover 1500-tallet innførte den katolske kirke en rekke regler i forhold til menneskers samliv. Ved å gjøre ekteskapet til et sakrament, fikk man større kontroll over folks seksualitet. Noe av det samme ser vi i forhold til ekteskapet som i årtusener har vært en avtale mellom menn, der kvinner ble utvekslet mellom menn i et politisk maktspill, også etter at kirken fikk monopol.
- Det er trist å se at i år 2009, har vi ikke kommet lenger...
Skrevet etter å ha lest:
- "Polygami, utroskap og arrangert ekteskap" av Astrid Meland
http://www.dagbladet.no/2009/09/19/magasinet/religion/historie/ekteskap/ekteskapslov/8146931/
- "Borgerrettigheter og ekteskapet" av Nina Karin Monsen
http://www.dagbladet.no/2009/09/23/magasinet/debatt/innenriks/debattinnlegg/8259243/#comments_container
- "Skam dere!" av Anne Holt
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3052696.ece
- http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=577453
- http://dt.no/article/20090310/NYHET/365957437/1063/NYHET
I love you and that's all I really know
I talked to your dad, go pick out a white dress
It's a love story baby just say yes."
Nina Karin Monsen og elleve andre, saksøkte staten i forrige uke i sin kamp mot den nye ekteskapsloven som ble innført 1. januar i år, og sier hun skriver for kristne og andre verdikonservative. Dette gjør meg sint, fordi jeg, som kristen, har intet ønske om å heve den nye loven, og vil heller ikke være hennes medsammensvorne fordi jeg, som kristen, er uenig med henne!
Som så mange andre, mener jeg at Fritt Ord gav prisen til helt feil person. Som Anne Holt skriver; "Problemet oppstå ikke da Fritt Ord brukte prisen til å søtte motstanden mot den nye ekteskapsloven, men da valget falt på Monsen". De har sett alt for mye på standpunktet, og alt for lite på begrunnelsen bak det. Kvarme har feks, i motsetning til Monsen, konsekvent argumentert ut i fra sitt ideologiske syn, uten å komme med hatefulle uttalelser som "barn av lesbiske mødre blir funksjonshemmede" (ikke det at jeg er noe mer enig med han akkurat). I et demokratisk samfunn skal det være debatt, og ulike sider av en sak skal belyses. Men Fritt Ord har ikke belyst en sak fra nye sider, de har istede "legitimert en lenge pågående, godt organisert og antiintellektuell hatkampanje mot en fra før av utsatt gruppe".
Samtidig er det tankevekkende at kirken på en måte krever enerett på ekteskapet, da ekteskapet først ble et sakrament i den katolske kirken på 1200-tallet. Gjennom middelalderen ble kirken mer og mer involvert i ekteskapet, men i England var det først i 1753 at kirken tok enerett til vigsler. Utover 1500-tallet innførte den katolske kirke en rekke regler i forhold til menneskers samliv. Ved å gjøre ekteskapet til et sakrament, fikk man større kontroll over folks seksualitet. Noe av det samme ser vi i forhold til ekteskapet som i årtusener har vært en avtale mellom menn, der kvinner ble utvekslet mellom menn i et politisk maktspill, også etter at kirken fikk monopol.
- Det er trist å se at i år 2009, har vi ikke kommet lenger...
Skrevet etter å ha lest:
- "Polygami, utroskap og arrangert ekteskap" av Astrid Meland
http://www.dagbladet.no/2009/09/19/magasinet/religion/historie/ekteskap/ekteskapslov/8146931/
- "Borgerrettigheter og ekteskapet" av Nina Karin Monsen
http://www.dagbladet.no/2009/09/23/magasinet/debatt/innenriks/debattinnlegg/8259243/#comments_container
- "Skam dere!" av Anne Holt
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3052696.ece
- http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=577453
- http://dt.no/article/20090310/NYHET/365957437/1063/NYHET
TV-slave
Hverdag er igjen hverdag; Alle TV-seriene mine begynner endelig igjen etter en veldig, veldig lang sommerferie! HURRA!
"Jogging er for mennesker
som er for dumme til å se på tv."
- Victoria Wood -
søndag 20. september 2009
Marry me, Juliet
"You'll never have to be alone
I love you and that's all I really know
I talked to your dad, go pick out a white dress
It's a love story baby just say yes."
Det er utallige TV-programmer der målet er å finne "den rette" og "true love", som for eksempel "Jakten på kjærligheten" og "Ungkarskvinnen". I mange av sesongene har det blitt både bryllup og barn etter at kamerane er slått av, men Se & Hør-oppslagene om brudd, har gjerne vært like mange, om ikke fler.
"Draumen om å finne den ideelle partnar er viktig,
sjølv om den ideelle partnar ikkje finst."
- Iren Reppen -
Det sies at halvparten av alle ekteskap i Norge, ender i skilsmisse. En slik statestikk er så deprimerende at man kan lure på om det i det hele tatt er noe vits i prøve - man er jo dømt til å mislykkes! "Jakten på kjærligheten" og alle de andre reality-programmene, tegner et bilde av rosa bobler og skyfri himmel. De viser oss den romantiske delen der alt går på skinner og livet aldri har vært bedre. Men når hverdagen kommer, da slås kameraene av. - De tar deltagerne sine til startstreken på et maraton, men vi får aldri se hvordan de fullfører, og alle vet at det å stille til start, er noe helt annet enn å fullføre!
"Nutildags går man inn og ut av ekteskapet
som i en spisevogn på en reise".
- Helge Krog -
Hvorfor er det så mange som bryter løpet? Hva går galt? Har man giftet seg med feil person? Er forventingene for høye? Eller er det hele en klisje om at man "har vokst fra hverandre"? I Fakta på Lørdag på NRK ikveld sendte de programmet "Hemmeligheten bak et godt ekteskap", noe som egentlig bør være dobbelt så spennende, dobbelt så interessant og mye mer sexy enn deilige kvinner som dater deilige menn.
"For å få et vellykket ekteskap
må du forelske deg mange ganger,
alltid i den samme personen".
- Mignon McLaughlin -
Men hva er så nøkkelen til et langt og godt ekteskap? Noe av det de viste til i programmet, og som jeg også tror er viktig, er evnen til å le sammen av både stort og smått. Undervurder aldri humorens makt! Det er også viktig å gi hverandre rom og frihet, og stole på at den andre alltid vender tilbake til en. Tillit er esensielt, så la aldri sjalusi-monsteret ødelegge ved å få for stor plass. Man skal akseptere at man er forskjellige, at man er to individer som ikke alltid vil eller mener det samme. Hvor kjedelig hadde det ikke vært hvis man alltid var enig og aldri kranglet eller argumenterte? Og så må man huske at møkkete sokker som aldri treffer skittentøyskurven, snorking og uavbrutt mas om alt man aldri gjør, er ting som ikke alltid kommer i rosa innpakning. Det er da man må huske på at kjærlighet og forhold er noe man må jobbe med hver eneste dag, og at det viser seg verdt det i hverdagens små ubetydeligheter.
Å gjøre et ekteskap lykkelig
er omtrent som å drive et gårdsbruk;
Du må begynne på ny frisk hver eneste dag.
- Frans av Assisi -
Og likevel sitter jeg og ser på "Ungkarskvinnene" og irriterer meg over at hun velger bort alle de bra mannfolka. - Dobbeltmoralen lenge leve! :-P
"Jeg har lett etter deg fra begynnelsen."
- Einar Skjæraasen -
torsdag 17. september 2009
Loss
I’ll always wonder why
you left with no goodbye...
- I miss you every day,
more than words could say!
Only memories remain
through the shadow and the pain...
Yeah, everything could go away,
but your memory will stay!
Still I’ll always wonder why
you never said; Goodbye...
- ETS -
you left with no goodbye...
- I miss you every day,
more than words could say!
Only memories remain
through the shadow and the pain...
Yeah, everything could go away,
but your memory will stay!
Still I’ll always wonder why
you never said; Goodbye...
- ETS -
torsdag 10. september 2009
Family
I know things haven’t been the same since you lost her
But that's alright I feel it too
I don’t want things to change
I'll give you all the time you need
To feel warm and safe again
I'll take you for a night on the town
I'll take you home when the sun goes down
I'll take you for a walk in the park
I'll take you home when it gets dark
But no matter what you do lean on me
After all we’re family
And that doesn’t change
You can stay as long as you want but you don't have to
You can come and go we don’t need to know
Words won’t cure what ails,
but the simple truth is there and it always prevails
All your friends are there for you
I'll take you for a night on the town
I'll take you home when the sun goes down
I'll take you for a walk in the park
I'll take you home when it gets dark
But no matter what you do lean on me
After all we’re family
And that doesn’t change
Like starlight
I'll take you for a night on the town
I'll take you home when the sun goes down
I'll take you for a walk in the park
I'll take you home when it gets dark
But no matter what you do, lean on me
After all we family
And that doesn’t change
Like starlight
- Glad i dere! :)
Fem år
Det sies at tiden leger alle sår,
men det gaper fremdeles,
overskygger
gode minner.
Jeg savner deg,
savner deg så det gjør
vondt.
- ETS -
onsdag 9. september 2009
The Circle of Life
Jeg er ikke redd for å dø; De døde sover en fredfull søvn. Livet setter klørne sine i deg hver eneste dag. Det lar blodet ditt renne fra åpne sår, uten medfølelse, og lar det aldri slutte å svi! Jeg er ikke redd for smerten, men vissheten om at det kommer til å gjøre vondt. Jeg ble fortært av det, og lengtet etter dødens kalde armer. I mange år ville jeg ikke annet enn å dø, men jeg turte aldri gå mot lyset, og for den feigheten skar jeg meg selv opp i lange, hvite arr. Jeg klarte ikke å se at jeg var modig, jeg som holdt fast i det som skremte meg aller mest; Livet. And it moves us all.
Først da jeg mange år senere steg opp av mørket, så jeg at livet og smerten og døden er knyttet sammen i et uløselig bånd; Uten det ene, eksisterer ikke det andre. Vår tid på jorden er ikke et koltbord der vi kan velge og vrake, da det meste blir servert plutselig og uannonsert. Uten smerten hadde vi ikke kjent at vi var i live. Uten livet kunne vi ikke dø, og uten døden, ville det ikke være noe liv. It's the Circle of Life .
Først da jeg mange år senere steg opp av mørket, så jeg at livet og smerten og døden er knyttet sammen i et uløselig bånd; Uten det ene, eksisterer ikke det andre. Vår tid på jorden er ikke et koltbord der vi kan velge og vrake, da det meste blir servert plutselig og uannonsert. Uten smerten hadde vi ikke kjent at vi var i live. Uten livet kunne vi ikke dø, og uten døden, ville det ikke være noe liv. It's the Circle of Life .
mandag 31. august 2009
I can't wait for the weekend to begin...
Mange bursdagsbarn om dagen, og selv om kake er å fortrekke, skal man ikke kimse av den fantastiske, norske bursdagssangen, "Hurra for deg!":
Gratulere med dagen igår, Mina & Hanna, som begge ble 22 år; HURRA! Og gratulere med dagen, Christoffer som blir 22 år idag; HURRA! Supre dager og gode ønsker til dere alle tre - og velkommen etter! ;)
På fredag kjøpte jeg meg "Gossip Girl" på DVD. Fikk derfor ikke lagt meg før...veldig, veldig, veldig sent fordi jeg så på det. Veldig artig serie, og derfor fortsatte jeg med det da jeg sto opp lørdag. Fordi jeg stadig måtte se "bare én til" samt det at jeg trengte selskap til den maten jeg ikke spiste, fikk jeg aldri tatt den bussen jeg hadde planer om å ta for å rekke vorset med jentene i klassen. Derfor måtte vi følge plan B og ta en buss senere, og her kommer vi over til andre del av bloggen: BUSS i BERGEN!
Var det én ting Oslo kunne, så var det kollektivtrafikk, sånn bortsett fra sårbarheten ved strømstans, men altså; detaljer! I Oslo gikk min kjære 20-buss hvert 10. minutt, mulig det var hvert 15. eller 20. i helgene, men hvem bryr seg!? I Bergen går det såvidt busser nemlig! På lørdag skulle jeg på vors med jentene i klassen. Den bussen som det hele tiden var planen å ta, rakk jeg dog ikke (pga den andre tingen denne bloggen skal handle om), og derfor ble det plan B som skulle følges. Av en eller annen grunn var rutene på internett og rutene på bussholdeplassen ikke helt like, og seff fulgte bussen den ruta jeg ikke hadde lest; Jeg mista den med 2 min dvs at jeg SÅ at den kjørte forbi. Ganske irriterende kan du si, men det er jo ikke noe annet å gjøre enn å vente på neste buss som kom om 30 minutter. Sa jeg 30 minutter?? NEIDA, etter å ha venta 40 minutter så jeg plutselig at det var EN TIME mellom bussene, og at det fremdeles var 20 minutter igjen å vente. + 10 minutter selvfølgelig, for med busser som går så sjeldent, er det veldig mange som skal ta bussen og dermed blir den forsinka. Og full. Veldig full! Kan tro jeg var grinete når jeg måtte STÅ på bussen i høye hæler! Er det bare meg som har fått med seg det med liten skrift i høflighetsregelen om at man reiser seg for gamle damer?? (En veldig tricky regel btw, for hvordan skal man vite om det er en fornærmelse å reise seg eller uhøflig å bli sittende??) Anyway, det som står med liten skrift er: GUTTER, DERE REISER DERE FOR JENTER SOM HAR MALT SEG I TRYNET, TATT PÅ HØYE HÆLER OG GÅR I UBEHAGELIG UNDERTØY - JUST FOR u! Husk det a!
Da jeg syns det er hysterisk artig å henge alene på bussholdeplassen, rakk jeg jo aldri jentevorset og dro derfor rett i bursdag til Mina. Ja, direkte og direkte. Først tok jeg verdens største omvei til bussholdeplassen fordi jeg var sulten (lagde meg mat rett før jeg dro hjemmefra, men spiste ikke no særlig for var jo ikke sulten da vett :-P). Etter å ha betalt blodpris for Bend-it-smoothien på 7Eleven, venta jeg igjen tusen år på bussen i øs pøs regnvær (jeg bør snart slutte å bli overraska over HVOR MYE det faktisk kan bøtte ned her i Bergen, og at det ALDRI blir tomt for regn!). Kom meg tilslutt både på og av bussen (på riktig holdeplass) på Minde. Nesttun-Minde vil jeg tro tar ca 10-15 min med bil. Det sier seg selv at det ikke bør ta SÅ mye lenger tid med buss. Jeg gikk hjemmefra til bussholdeplassen klokka 17.45. Jeg var på Minde 20.40. Jeg tror dermed jeg kan si at Skøyen-Bjølsen-rekorden min er slått :-P
Utrolig koselig bursdagsselsap hos Mina (Gratulere med dagen igjen!), med påfølgende tur på Garage og Inside der vi møtte Ane Izabel. Tok bussen hjem sammen med fulle, uvennlige mennesker som fikk meg til å le høyt i køen pga all surmulinga si. Omtrent like populært som da jeg sa "HEIA RBK!" på vei til byen... Vel hjemme ble det restemat mens jeg så på Gossip Girl (suprise!) og det ble derfor...enda senere! :-P Søndag har jeg sett på (*trommevirvel*); Gossip Girl, istede for å lese Mekanikk. Kjempelurt! Har ellers vaska over bade "mitt" og rommet "mitt" samt nesten lagt på nytt på senga (prøver å lage et pent bilde av en "nyttig helg" her). Nå skal jeg ta i bruk alt jeg har av selvdisiplin, da jeg har sesong 2 av "Gossip Girl" liggende klar på PC'en, og i stede ta en dusj, pusse tenner og hoppe til sengs - etter at jeg har tatt ut av den ene vaskemaskina og henge opp fra den andre (litt flink da! :-P).
Sweet Dreams, alle sammen! <3
Hurra for deg
som fyller ditt år!
Ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se nå vi vil marsjere,
bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
danse så for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av hjertet alle gode ting
og si meg nå hva vil du mere?
Gratulere!
Høyt våre flagg
vi svinger. Hurra!
Ja, nå vil vi riktig feste!
Dagen er din, og dagen er bra,
men du er den aller beste!
Se deg om i ringen hvem du vil ta!
Dans en liten dans
med den du helst vil ha!
Vi vil alle sammen
svinge oss så gla’;
og en av oss skal bli den neste
- til å feste!
Gratulere med dagen igår, Mina & Hanna, som begge ble 22 år; HURRA! Og gratulere med dagen, Christoffer som blir 22 år idag; HURRA! Supre dager og gode ønsker til dere alle tre - og velkommen etter! ;)
På fredag kjøpte jeg meg "Gossip Girl" på DVD. Fikk derfor ikke lagt meg før...veldig, veldig, veldig sent fordi jeg så på det. Veldig artig serie, og derfor fortsatte jeg med det da jeg sto opp lørdag. Fordi jeg stadig måtte se "bare én til" samt det at jeg trengte selskap til den maten jeg ikke spiste, fikk jeg aldri tatt den bussen jeg hadde planer om å ta for å rekke vorset med jentene i klassen. Derfor måtte vi følge plan B og ta en buss senere, og her kommer vi over til andre del av bloggen: BUSS i BERGEN!
Var det én ting Oslo kunne, så var det kollektivtrafikk, sånn bortsett fra sårbarheten ved strømstans, men altså; detaljer! I Oslo gikk min kjære 20-buss hvert 10. minutt, mulig det var hvert 15. eller 20. i helgene, men hvem bryr seg!? I Bergen går det såvidt busser nemlig! På lørdag skulle jeg på vors med jentene i klassen. Den bussen som det hele tiden var planen å ta, rakk jeg dog ikke (pga den andre tingen denne bloggen skal handle om), og derfor ble det plan B som skulle følges. Av en eller annen grunn var rutene på internett og rutene på bussholdeplassen ikke helt like, og seff fulgte bussen den ruta jeg ikke hadde lest; Jeg mista den med 2 min dvs at jeg SÅ at den kjørte forbi. Ganske irriterende kan du si, men det er jo ikke noe annet å gjøre enn å vente på neste buss som kom om 30 minutter. Sa jeg 30 minutter?? NEIDA, etter å ha venta 40 minutter så jeg plutselig at det var EN TIME mellom bussene, og at det fremdeles var 20 minutter igjen å vente. + 10 minutter selvfølgelig, for med busser som går så sjeldent, er det veldig mange som skal ta bussen og dermed blir den forsinka. Og full. Veldig full! Kan tro jeg var grinete når jeg måtte STÅ på bussen i høye hæler! Er det bare meg som har fått med seg det med liten skrift i høflighetsregelen om at man reiser seg for gamle damer?? (En veldig tricky regel btw, for hvordan skal man vite om det er en fornærmelse å reise seg eller uhøflig å bli sittende??) Anyway, det som står med liten skrift er: GUTTER, DERE REISER DERE FOR JENTER SOM HAR MALT SEG I TRYNET, TATT PÅ HØYE HÆLER OG GÅR I UBEHAGELIG UNDERTØY - JUST FOR u! Husk det a!
Da jeg syns det er hysterisk artig å henge alene på bussholdeplassen, rakk jeg jo aldri jentevorset og dro derfor rett i bursdag til Mina. Ja, direkte og direkte. Først tok jeg verdens største omvei til bussholdeplassen fordi jeg var sulten (lagde meg mat rett før jeg dro hjemmefra, men spiste ikke no særlig for var jo ikke sulten da vett :-P). Etter å ha betalt blodpris for Bend-it-smoothien på 7Eleven, venta jeg igjen tusen år på bussen i øs pøs regnvær (jeg bør snart slutte å bli overraska over HVOR MYE det faktisk kan bøtte ned her i Bergen, og at det ALDRI blir tomt for regn!). Kom meg tilslutt både på og av bussen (på riktig holdeplass) på Minde. Nesttun-Minde vil jeg tro tar ca 10-15 min med bil. Det sier seg selv at det ikke bør ta SÅ mye lenger tid med buss. Jeg gikk hjemmefra til bussholdeplassen klokka 17.45. Jeg var på Minde 20.40. Jeg tror dermed jeg kan si at Skøyen-Bjølsen-rekorden min er slått :-P
Utrolig koselig bursdagsselsap hos Mina (Gratulere med dagen igjen!), med påfølgende tur på Garage og Inside der vi møtte Ane Izabel. Tok bussen hjem sammen med fulle, uvennlige mennesker som fikk meg til å le høyt i køen pga all surmulinga si. Omtrent like populært som da jeg sa "HEIA RBK!" på vei til byen... Vel hjemme ble det restemat mens jeg så på Gossip Girl (suprise!) og det ble derfor...enda senere! :-P Søndag har jeg sett på (*trommevirvel*); Gossip Girl, istede for å lese Mekanikk. Kjempelurt! Har ellers vaska over bade "mitt" og rommet "mitt" samt nesten lagt på nytt på senga (prøver å lage et pent bilde av en "nyttig helg" her). Nå skal jeg ta i bruk alt jeg har av selvdisiplin, da jeg har sesong 2 av "Gossip Girl" liggende klar på PC'en, og i stede ta en dusj, pusse tenner og hoppe til sengs - etter at jeg har tatt ut av den ene vaskemaskina og henge opp fra den andre (litt flink da! :-P).
Sweet Dreams, alle sammen! <3
torsdag 27. august 2009
I love college
Jah, siden Bergen er ganske så langt unna dere på "Skauen", og det jeg driver med selvfølgelig er av allmenn interesse (+ at jeg egentlig skulle gjøre matte) så tenkte jeg å skrive litt om skolen og..ja, om skolen egentlig.
Skolen: Høgskolen i Bergen (HiB)
Hver dag står jeg opp klokken 06.15 (oki da, slumrer litt da!) og spiser frokost på vei til bussen (frokost og gåtur tar omtrent 8min). Hver morgen startes nemlig med 30-40min bussing til byen ettersom onkelen (som jeg bor hos nå) bor et stykke utenfor. Av denne tiden blir ca 34,5min tilbragt stående (hallo, ser ikke folka på bussen at dama som kommer på, søkte studie med maks antall alderspoeng, noe som sammen med morra-trynet definitivt burde kvallifisere til at noen gir sete sitt til meg. Jeg er GAMMEL, mennesker! Uff, uhøflige bergensere!). Etter å ha gått av på busstasjonen, ramler jeg inn på Spar (hvis jeg av nysgjerrighetsgrunner vil gå forbi legevakta) eller Bunnpris (hvis jeg skal spare 1 krone) for å kjøpe Iskaffe - min beste venn! Den drikkes under første forelesningstime som starter kl 08.15. Fra 08.15 er første pri å holde seg våken (det er faktisk ganske vanskelig frem til litt over 9, derfor er kaffe et must!), ellers noteres det og følges med (i en ideell verden i hvert fall).
Fagene jeg har er:
Kjemi & miljø
Det er ikke obligatorisk å ha hverken 2KJ eller 3KJ for å komme inn på ingeniør, så for de som har tatt det, blir dette kurset nesten ren repitisjon og veldig enkelt. Det vil si hvis det ikke var tre år siden du hadde det på skolen, og at du fulgte med på den tiden. Hver gang vi begynner på et nytt tema, tenker jeg "jeg husker Bjarne sa noe om detta..." Ofte går det opp et lys for meg etter en liten stund da, om periode systemet, ionebindinger og Lewis' strukturmodell - it's all coming back to me! Må forresten nevnes at læreren er helt fantastisk distré (IKKE tro på det hun skriver på tavla), og hun har en helt...ubeskrivelig latter. Ler hun, ler jeg - det er en kjemisk lov faktisk :-P
Mekanikk
Læreren kom inn i rommet, og guuuud så kjekk han var! Bare DE øya og DET utseende. Desverre var han tørrere enn tørrfisk da han begynte å prate. Og han prater fysikk, MYE fysikk (hodet mitt har en ekkelt tendens til å koble ut ved fysikk-snakk; tenker E. Pedersen og begynner å lete etter fargeblyanter... :-P). Vi noterer over 8 sider hver time, så det går nesten krampe i fingra. Man kan med andre ord ikke akkurat sitte å nyte utsikten! - Og dessuten ødlegger det veldig når han prater :-P
Matematisk analyse og vektoralgebra
Har fått en ganske artig mattelærer egentlig, som prater han varmt om ryddige notatbøker (check) og 40-50-timers arbeidsdag (...jobber med saken!). Fremdeles driver vi mest med repitisjon fra 3MX, og det er jo fin oppvarming, selv om han tar alle de enkle eksemplene på tavla og vi får de vanskelige variantene som oppg på egenhånd. Typisk!
Grunnleggende databehandling
Første time ble brukt til å forklare "hvordan lagre" og "hva en fil er", så det sier jo hva utgangsnivået er. Regner med at vi avanserer litt etterhvert, men akkurat nå er det Excel som gjelder. Største problemet på første øving var egentlig "hvordan regne ut volumet av en bjelke", og ikke formlene som skulle tastes inn i Excel (lærerens uttale: Ex-celll) så kan vel si at første obligatoriske oppg gikk som en lek.
Det varierer litt når jeg er ferdig på forelesning, alt fra kl 10-15. Når jeg slutter tidlig er planen selvfølgelig å være på skolen å lese, men det skjer jo ikke alltid da - skal innrømme det. Men tanken er i hvert fall at når jeg drar hjem så har jeg fri, og det er veldig deilig :)
Liker folka jeg går med, og liker egentlig fagene også - selv om det er litt overgang med så mye "skjønning" og tenking hele tiden. Men jo, jeg liker skolen - så mye som skole kan likes i hvert fall :)
Skolen: Høgskolen i Bergen (HiB)
Hver dag står jeg opp klokken 06.15 (oki da, slumrer litt da!) og spiser frokost på vei til bussen (frokost og gåtur tar omtrent 8min). Hver morgen startes nemlig med 30-40min bussing til byen ettersom onkelen (som jeg bor hos nå) bor et stykke utenfor. Av denne tiden blir ca 34,5min tilbragt stående (hallo, ser ikke folka på bussen at dama som kommer på, søkte studie med maks antall alderspoeng, noe som sammen med morra-trynet definitivt burde kvallifisere til at noen gir sete sitt til meg. Jeg er GAMMEL, mennesker! Uff, uhøflige bergensere!). Etter å ha gått av på busstasjonen, ramler jeg inn på Spar (hvis jeg av nysgjerrighetsgrunner vil gå forbi legevakta) eller Bunnpris (hvis jeg skal spare 1 krone) for å kjøpe Iskaffe - min beste venn! Den drikkes under første forelesningstime som starter kl 08.15. Fra 08.15 er første pri å holde seg våken (det er faktisk ganske vanskelig frem til litt over 9, derfor er kaffe et must!), ellers noteres det og følges med (i en ideell verden i hvert fall).
Fagene jeg har er:
Kjemi & miljø
Det er ikke obligatorisk å ha hverken 2KJ eller 3KJ for å komme inn på ingeniør, så for de som har tatt det, blir dette kurset nesten ren repitisjon og veldig enkelt. Det vil si hvis det ikke var tre år siden du hadde det på skolen, og at du fulgte med på den tiden. Hver gang vi begynner på et nytt tema, tenker jeg "jeg husker Bjarne sa noe om detta..." Ofte går det opp et lys for meg etter en liten stund da, om periode systemet, ionebindinger og Lewis' strukturmodell - it's all coming back to me! Må forresten nevnes at læreren er helt fantastisk distré (IKKE tro på det hun skriver på tavla), og hun har en helt...ubeskrivelig latter. Ler hun, ler jeg - det er en kjemisk lov faktisk :-P
Mekanikk
Læreren kom inn i rommet, og guuuud så kjekk han var! Bare DE øya og DET utseende. Desverre var han tørrere enn tørrfisk da han begynte å prate. Og han prater fysikk, MYE fysikk (hodet mitt har en ekkelt tendens til å koble ut ved fysikk-snakk; tenker E. Pedersen og begynner å lete etter fargeblyanter... :-P). Vi noterer over 8 sider hver time, så det går nesten krampe i fingra. Man kan med andre ord ikke akkurat sitte å nyte utsikten! - Og dessuten ødlegger det veldig når han prater :-P
Matematisk analyse og vektoralgebra
Har fått en ganske artig mattelærer egentlig, som prater han varmt om ryddige notatbøker (check) og 40-50-timers arbeidsdag (...jobber med saken!). Fremdeles driver vi mest med repitisjon fra 3MX, og det er jo fin oppvarming, selv om han tar alle de enkle eksemplene på tavla og vi får de vanskelige variantene som oppg på egenhånd. Typisk!
Grunnleggende databehandling
Første time ble brukt til å forklare "hvordan lagre" og "hva en fil er", så det sier jo hva utgangsnivået er. Regner med at vi avanserer litt etterhvert, men akkurat nå er det Excel som gjelder. Største problemet på første øving var egentlig "hvordan regne ut volumet av en bjelke", og ikke formlene som skulle tastes inn i Excel (lærerens uttale: Ex-celll) så kan vel si at første obligatoriske oppg gikk som en lek.
Det varierer litt når jeg er ferdig på forelesning, alt fra kl 10-15. Når jeg slutter tidlig er planen selvfølgelig å være på skolen å lese, men det skjer jo ikke alltid da - skal innrømme det. Men tanken er i hvert fall at når jeg drar hjem så har jeg fri, og det er veldig deilig :)
Liker folka jeg går med, og liker egentlig fagene også - selv om det er litt overgang med så mye "skjønning" og tenking hele tiden. Men jo, jeg liker skolen - så mye som skole kan likes i hvert fall :)
"Nuller står alltid til høyre hvis de vil bli til noe".
- Johannes Rau -
tirsdag 25. august 2009
Home, sweet home :)
Jeg har hørt at man skal glede seg over de små ting,
så selv om jeg kun har en muntlig kontrakt
på at jeg skal overta et rom i et kollektiv om en måndes tid,
så syns jeg at et lite "hurra" er på sin plass;
HURRA! :D
så selv om jeg kun har en muntlig kontrakt
på at jeg skal overta et rom i et kollektiv om en måndes tid,
så syns jeg at et lite "hurra" er på sin plass;
HURRA! :D
søndag 23. august 2009
mandag 17. august 2009
I wanna go home...
Da er jeg på husjakt IGJEN! :-P
Hvis noen vet om et koselig krypinn til leie i Bergen sentrum,
hyl ut, her er jeg :)
Hvis noen vet om et koselig krypinn til leie i Bergen sentrum,
hyl ut, her er jeg :)
"After hours on the phone
I’m a little closer to home
But the road ahead is long
And time moves slow"
lørdag 15. august 2009
At the gym...
Sommeren er over, og det er tid for mer "damage controll" enn hva som er nødvendig etter juleferien. Jula er kanskje da vi spiser mest, men den varer tross alt bare i en drøy uke; sommerferie har jeg hatt i over to månder! Så, nå når bilring nummer en har klamret seg fast, umerkelig og udiskutabelt, og bilring nummer to lurer i kulissene, må man bare ta affære; Treningsstudio, I'm back! Jeg satser på et langvarig forhold denne gangen, og håper det har ringvirkninger for både energien og bukseshopping (en ubetvilsom "walk of shame" :-P). Krysser fingrene for motivasjon i form av kjekke gutter og raske resultater - er jo lov å tro på julenissen selv om det er sommer, right!?! ;-) Wish me luck!
onsdag 12. august 2009
I don't wanna be by myself...
Boundaries don't keep other people out.
They fence you in.
- Meredith Grey -
Noen ganger
sniker ensomheten seg inn på deg
og tar deg
som gissel
i en følelse av evighet.
- ETS -
"I don't wanna be lonely no more"
Once upon a time...
Vi balanserer på livets line som går strakt gjennom lykke og ulykke. Vi prøver å fortrenge det vonde, og ta med oss det gode. Vi er helter i vårt eget eventyr, der det ikke finnes noe "lykkelig alle sine dager". Vi får beskjed om ikke å grave oss ned i smerte og selvmedlidenhet, at vi må gå videre, alltid videre, samtidig som det er skrevet:
Og har du det vondt, må du tenke på de fattige barna i Afrika og alle mødrene som mister sønnene sine i krig, det er de som har det vondt, ikke du - akkurat som om det gjør saken noe bedre. Lykke har blitt ensbetydende med suksess, det store målet her i verden. Vi glemmer at frøken Lykke bare avlegger korte besøk, og sjelden flytter inn permanent. Vi glemmer at ulykken treffer når vi minst venter det, som det berømte lynet, og at suksess bare er noe som eksisterer i vårt eget hodet. Men tross alt, vi går med hevet hodet og vi gir ikke opp. Vi går fordi det som kjent er bedre å ha elsket å tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt. Vi går fordi det å prøve lett overkjører det verste feilskjær, fordi livet noen ganger overrasker deg med nye vendinger. Og ikke minst, vi går fordi vi håper at vi en dag, en dag vil våkne midt i vår egen eventyrlige drøm, en "happily-ever-after-movie".
Vi går på stramme liner, i medvind og orkan.
Vi går på den gylne middelvei, på vinger av håp.
Og kanskje er det ikke lykke vi søker, men fred med oss selv...?
Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle den med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista.
- Kolbein Falkeid -
Og har du det vondt, må du tenke på de fattige barna i Afrika og alle mødrene som mister sønnene sine i krig, det er de som har det vondt, ikke du - akkurat som om det gjør saken noe bedre. Lykke har blitt ensbetydende med suksess, det store målet her i verden. Vi glemmer at frøken Lykke bare avlegger korte besøk, og sjelden flytter inn permanent. Vi glemmer at ulykken treffer når vi minst venter det, som det berømte lynet, og at suksess bare er noe som eksisterer i vårt eget hodet. Men tross alt, vi går med hevet hodet og vi gir ikke opp. Vi går fordi det som kjent er bedre å ha elsket å tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt. Vi går fordi det å prøve lett overkjører det verste feilskjær, fordi livet noen ganger overrasker deg med nye vendinger. Og ikke minst, vi går fordi vi håper at vi en dag, en dag vil våkne midt i vår egen eventyrlige drøm, en "happily-ever-after-movie".
“At the end of the day faith is a funny thing. It turns up when you don't really expect it. It's like one day you realize that the fairy tale may be slightly different than you dreamed. The castle, well, it may not be a castle. And it's not so important happy ever after, just that its happy right now. See once in a while, once in a blue moon, people will surprise you , and once in a while people may even take your breath away.”
“Maybe we're not supposed to be happy. Maybe gratitude has nothing to do with joy. Maybe being grateful means recognizing what you have for what it is. Appreciating small victories. Admiring the struggle it takes simply to be human. Maybe we're thankful for the familiar things we know. And maybe we're thankful for the things we'll never know. At the end of the day, the fact that we have the courage to still be standing is reason enough to celebrate.”
Vi går på stramme liner, i medvind og orkan.
Vi går på den gylne middelvei, på vinger av håp.
Og kanskje er det ikke lykke vi søker, men fred med oss selv...?
tirsdag 11. august 2009
Girl in Bergen
Da har jeg flyttet den søte rumpa mi og meg til Bergen! 9. august var det Gardermoen-Flesland på programmet, etter litt panikk-siste-liten-pakking selvfølgelig (ute i god tid-bla-bla-bla er oppskrytt vett :-P). Høgskolens offisielle åpning er først om en uke, men jeg satser som sagt på å bli voksen, ansvarlig og seriøs i høst, og er derfor ivrig student på repetisjonskurset i matematikk om dagen (må bare nevne at vi er ferdig klokken 14 hver dag, og at jeg satt til klokka 16 idag!). Kurset begynte på mandag, og første inntrykket er utrolig positivt! Litt mindre entusiasme idag kanskje, men det er mest fordi jeg kjente til de grader at opp klokka 06.30 ikke er det jeg har gjort mest av i det siste. Trøtt ja! :-P Men altså, fremdeles veldig positiv til opplegget og menneskene og det meste egentlig (jeg er en positiv sjel om dagen!), og følelsen av endelig å ha havnet på riktig hylle har streifet meg... :-) Gleder meg til fortsettelsen; Fadderuke, faglig innhold, flytting til kollektivet + + +
- Se hva som skjer... ;-)
Der er noget fint og forstandigt ved tal;
De véd, hvad de vil, og de gør, hvad de skal.
- Piet Hein -
- Se hva som skjer... ;-)
Der er noget fint og forstandigt ved tal;
De véd, hvad de vil, og de gør, hvad de skal.
- Piet Hein -
torsdag 6. august 2009
Waiting
Du er 17 år og venter på å bli ferdig med videregående så livet ditt kan begynne. Du er 20 år, og klar for videre utdannelse, klar for at livet skal begynne. Fyller 25 og 30 og 50 og stadig venter du på at livet ditt skal begynne. Og plutselig er jeg 86, og jeg venter, venter fremdeles.
Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var selve livet.
onsdag 5. august 2009
Crucified consciences
You knew my will, so now my warmth turns cold.
Cry for forgiveness; but there’s no mercy for your soul.
There is no salvation; in this selfish world of war.
So spare me for your prayers, little boy and girl.
I’ll crucify your consciences!
I'll force you down on your knees!
I’ll let you burn with Lucifer
for all eternity...
A little piece of heaven; Saint Mary gave him birth.
Now you’ve made your burning hell; a place on Mother Earth!
My language was love; but that you never understood.
The only words you read are those written in blood!
I’ll crucify your consciences!
I'll force you down on your knees!
I’ll let you burn with Lucifer
for all eternity...
I can't forgive your weaknesses; cause you have no regrets,
before you felt my punishment; a painful death!
You followed the serpent’s tounge, and all the other "kings"...
No man’s crucifixion could justify a rotten apple’s sins!
Crucify their consciences!
They have failed again!
I’ve banded them from Eden;
I would band them again!
I’ll crucify your consciences!
I'll force you down on your knees!
I’ll let you burn with Lucifer
for all eternity...
Av ETS
Cry for forgiveness; but there’s no mercy for your soul.
There is no salvation; in this selfish world of war.
So spare me for your prayers, little boy and girl.
I’ll crucify your consciences!
I'll force you down on your knees!
I’ll let you burn with Lucifer
for all eternity...
A little piece of heaven; Saint Mary gave him birth.
Now you’ve made your burning hell; a place on Mother Earth!
My language was love; but that you never understood.
The only words you read are those written in blood!
I’ll crucify your consciences!
I'll force you down on your knees!
I’ll let you burn with Lucifer
for all eternity...
I can't forgive your weaknesses; cause you have no regrets,
before you felt my punishment; a painful death!
You followed the serpent’s tounge, and all the other "kings"...
No man’s crucifixion could justify a rotten apple’s sins!
Crucify their consciences!
They have failed again!
I’ve banded them from Eden;
I would band them again!
I’ll crucify your consciences!
I'll force you down on your knees!
I’ll let you burn with Lucifer
for all eternity...
Av ETS
torsdag 30. juli 2009
Tumble outta bed...
Workin' 9 to 5
What a way to make a livin'
Barely gettin' by
It's all takin'
And no givin'
They just use your mind
And they never give you credit
It's enough to drive you
Crazy if you let it
Etter 15 måneder i BR Leker, er det nå kun to jobbdager igjen før jeg er ferdig som leketøysmedarbeider. Blir litt vemodig, digger menneskene jeg jobber sammen med, men utrolig deilig å være ferdig med noen av de...spesielle kundene ja! Så alt i alt, gleder meg litt til lørdagskvelden ja! :-P
Tenkte på det her om dagen, ufattelig mye forskjellig jeg har arbeidet som ja! Utrolig varierende arbeidsforhold og lønninger jeg har fått og! Men, men... Gjør om ikke annet CV'en sabla allsidig. Hehe... Så får vi se da, hva Bergen bringer på jobbfronten :)
Må også ta med en liten "Siste nytt" sak:
FN har nylig gjennomført en global meningsmåling, der det eneste spørsmålet var følgende.
Kan du si din ærlige mening om hva som vil være løsningen på matmangelen i resten av verden?
Undersøkelsen var en stor fiasko!
* I Afrika visste de ikke hva "mat" betyr.
* I Vest-Europa visste de ikke hva "mangel" betyr.
* I Øst-Europa visste de ikke hva "mening" betyr.
* I Midtøsten visste de ikke hva "løsning" betyr.
* I Asia visste de ikke hva "ærlig" betyr.
* I USA visste de ikke hva "resten av verden" betyr
Tusen takk, Stina! ;)
tirsdag 28. juli 2009
A New Favourite
And if somebody’s going to make it
then this somebody ought to be you
20. august er det lansering av boka "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold (go'student fra go'skolen på go'Lillehammer) på Dattera til Hagen. Men som kjent, alt som er morsomt skjer alltid samtidig; Akkurat da er det selvfølgelig fadderuke med full pakke i Bergen, så da er det verken tid eller penger til en svipptur til Oslo... Jeg har hatt nesten en hel sommer til å komme meg over skuffelsen, så nå bare gleder jeg meg MASSE, MASSE, MASSE til å lese boka. Jeg har lest noen utdrag allerede, og det var helt fantastisk. At Kjersti i seg selv er utrolig morsom, må jo bare gi terningkast 6! Så, skal du lese kun en bok denne høsten:
"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg"
av Kjersti Annesdatter Skomsvold
søndag 26. juli 2009
Back to School
I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
I just wanna have fun
I don’t wanna be told to grow up
And I don’t wanna change
So you'd better give up
Cause I’m not gonna change
I don’t wanna grow up
Likefult; Det nærmer seg studiestart med stormskritt. I år begynner jeg på byggingeniør på Høgskolen i Bergen, og håper at det blir suksess. Jeg har fiksa meg rom i kollektiv i Kong Oscars gate 79, like ved jernbanestasjonen og Bergen storsenter. Jeg drar antagelig vestover 9. august, da jeg har meldt meg på repetisjonskurset i matematikk (tross alt 3 år(!) siden jeg hadde 3MX nå) som begynner 10. august. Mye mulig at jeg ikke kommer hjem igjen før til jul da, siden jeg skal til Kina og greier (så lenge skolen ikke setter obligatoriske-ting i veien selvfølgelig!). Kjenner at jeg gruer meg litt om dagen ja. Er så stress å bli kjent med by og nye folk, både de jeg skal bo sammen med og de jeg skal studere med. Men, men... Om noen månder er alle kjent, og alt er bare happy-scnappy :-P Kom gjerne på besøk folkens, jeg har sofa! ;)
Her er de berømte kvadratene ;)
Det er som de sier;
Byen er Bergen, og laget er Rosenborg ;)
mandag 20. juli 2009
torsdag 16. juli 2009
Better Off Alone
Svart ingen ting
på innsiden.
Trenger alltid
mer søvn.
Hvor dro solen hen?
Hvite frakker
kurerer ingen ting.
Kun i sengen er jeg
lykkelig.
"Du snakker ikke spansk du,
gjør du vel?"
på innsiden.
Trenger alltid
mer søvn.
Hvor dro solen hen?
Hvite frakker
kurerer ingen ting.
Kun i sengen er jeg
lykkelig.
"Du snakker ikke spansk du,
gjør du vel?"
For hva det er verdt,
Jeg tror fremdeles jeg er heldig.
Og det som værre er,
Jeg har aldri, aldri vært så lykkelig.
Så lykkelig som nå.
Så lykkelig, så lykkelig som nå.
Jeg bare vet det ikke ennå.
fredag 10. juli 2009
Hey beautiful, I seen you comin'
Det er en kjent sak at jeg følger med på mange TV-serier, så det eneste dumme med sommerferien, er at alle tar pause frem til september omtrent. Det er med andre ord ingen vits å sitte spent foran skjermen å vente på den aller siste "breathtaking episode". MEN da jeg var i Bergen forrige helg, ble jeg introdusert for serien "How I Met Your Mother", og den er virkelig seerverdig. Helt alene sitter jeg, langt over sengetid, og humrer for meg selv.
Serien handler om Ted som forteller barna sine "How I Met Your Mother". Vi følger hans reise, hvordan valgene han tar og alle de små og store tingene som fører han frem til barnas mor. På veien har han med seg Robin, (eks-canadisk barnestjerne, TV-vertinne og ekskjæreste), Barney (dresskledd kvinnebedårer som aldri sier nei til en utfordring - duden må oppleves!), Marshall (Teds beste venn, de har kjent hverandre siden ungdomsskolen elns) som er gift med ungdomskjæresten Lily (førskolelærer som ikke kan holde på en hemmelighet). Dette er en serie som må oppleves, ikke leses i svarte bokstaver! Morsomt, morsomt, morsomt! Anbefales? JA!
Serien handler om Ted som forteller barna sine "How I Met Your Mother". Vi følger hans reise, hvordan valgene han tar og alle de små og store tingene som fører han frem til barnas mor. På veien har han med seg Robin, (eks-canadisk barnestjerne, TV-vertinne og ekskjæreste), Barney (dresskledd kvinnebedårer som aldri sier nei til en utfordring - duden må oppleves!), Marshall (Teds beste venn, de har kjent hverandre siden ungdomsskolen elns) som er gift med ungdomskjæresten Lily (førskolelærer som ikke kan holde på en hemmelighet). Dette er en serie som må oppleves, ikke leses i svarte bokstaver! Morsomt, morsomt, morsomt! Anbefales? JA!
Barney Stinson:
Now let's be clear, I don't love her okay? I just miss her when she's not around, I think about her all the time and I imagine us one day running towards each other in slow motion and I'm wearing a brown suede vest.
fredag 26. juni 2009
Det ligger en by og blør
Før var jeg en liten super-leser som pløyde igjennom den ene boka etter den andre hele året rundt. Jeg leser fremdeles fort, men det er kun om sommeren omtrent at jeg leser skjønnlitteratur. Til gjengjeld kan jeg da pløye gjennom en bok pr dag. De tre siste dagene har jeg derfor lest:
- "Bare en datter" av Sarita Skagnes & Lene Wikander
- "En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" av Ishmael Beah
- "Ekko i det fjerne" av Val McDermid
Jeg leste krimen tilslutt, da jeg trengte noe annet etter så mange sterke virkelighetsfortellinger. Krim skremmer egentlig vettet av meg, så jeg leser kun en håndfull utvalgte forfattere og en av disse heldige er Val McDermid. Hun er rett og slett et must for de som liker krim! "Ekko i det fjerne" handler er en frittstående psykologisk thriller der vi møter de fire vennene Ziggy, Alex, Mondo og Weird. De er studenter i den vesle skotske byen St Andrews, de er barndomsvenner og henger alltid sammen. Men en iskald vinternatt i 1978 tar uskylden deres brått slutt, da de sjangler hjem fra en fest og bokstavelig talt snubler over ei døende ung jente. Rosie Duff er blitt voldtatt, knivstukket og etterlatt for å dø, og de eneste mistenkte er de fire studentene som har Rosies blod på hendene. Val McDermid er mesterlig til å skildre ulike mennesketyper, fra de du sympatiserer med til de du aldri ville innvitert hjem. Du tror du har skjønt alt, men når siste side avdekker hva som egentlig skjedde, er det hele så innlysende og så overraskende at du skjønner at du leser en mester. Boka er absolutt leserverdig, men skal du bare lese én bok av denne forfatteren, er "Arr på sjelen" boka du bare MÅ få med deg.
"Bare en datter" er en fortelling fra virkeligheten om en norsk-indisk jentes oppvekst med de grusomste overgrep, og opprøret den munnet ut i. Hun ble født som tredje datter inn i en sønneløs familie av sikher i Punjab, og ble forsøkt drept like etter fødselen. Uønsket av faren ble hun satt igjen som slave da resten av familien flyttet til Norge, hun gjennomlevde år med omfattende seksuelle, psykiske og fysiske overgrep. Seksten år gammel ble hun hentet til Norge, hvor mishandlingen fortsatte. Men dette er likevel ikke en bok om et offer, men om ei jente med et ufattelig mot og styrke som aldri gir opp. Hun bekjemper sin egen urettferdige situasjon med livet som innsats. "Bare en datter" er en sterk bok å lese, og spesielt siden det kommer så nær da historien i Norge utspiller seg i Asker, Heggedal og andre nærliggende steder. Det er en vekker som i Arnulf Øverland stil sier "du må ikke sove!", men bry deg, både gjennom fortellingen og gjennom de harde fakta som boken legger på bordet! Men først og fremst er det en bok om å holde ut og tro på noe bedre. Som "bare en datter" skriver: "Å gi opp var aldri et alternativ".
"En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" er en sann historie om Ishmael Beah sitt liv i Sierra Leone. Lille Ishmael, en rampete og livsglad 12-åring, skal til byen sammen med kameratene sine for å opptre som rappere. Lite aner Ishmael om at han har sett foreldrene og lillebroren for siste gang. Sierra Leone står i flammer, og han og vennene har ikke mat, ikke noe sted å sove og ingen til å passe på seg. I ren desperasjon begir de seg ut på en vandring i Sierra Leones jungel. I flere måneder streifer de omkring, spiser frukt de finner, stjeler det de kommer over. De ser ting intet menneske, og spesielt ikke et barn, noen sinne skulle være nødt til å bevitne. Det er bare et spørsmål om tid før de vandrer rett i armene på en av krigens væpnede parter, og tretten år gammel blir Ishmael vervet til tjeneste i "hæren". Barna utstyres med våpen og fores med amfetamin, og sendes ut for å dø eller drepe. I en dis av rusmidler, hevntørst og desperasjon myrder og plyndrer de lokalbefolkningen. Amfetamin og krigshandlinger holder minnene på avstand, og hæren er hans nye familie. Etter tre år blir de yngste soldatene hentet av UNICEF for å sendes på rehabilitering. De små soldatene er rasende over å bli sendt bort fra kamphandlinger og militæret, fra sin "familie". Årevis av kamphandlinger, tortur og grusomheter står i veien for at disse barna skal klare å etablere nye liv. "En bedre dag imorgen" er en mørk historie om veien til helvete og tilbake igjen, men den er også fylt med håp. Her er et lite utdrag fra boken når Ishmael uten mål og mening driver alene rundt i jungelen, uten å møte folk på over en måned:
"Bare en datter" og "En bedre dag i morgen" burde leses av ALLE!
- "Bare en datter" av Sarita Skagnes & Lene Wikander
- "En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" av Ishmael Beah
- "Ekko i det fjerne" av Val McDermid
Jeg leste krimen tilslutt, da jeg trengte noe annet etter så mange sterke virkelighetsfortellinger. Krim skremmer egentlig vettet av meg, så jeg leser kun en håndfull utvalgte forfattere og en av disse heldige er Val McDermid. Hun er rett og slett et must for de som liker krim! "Ekko i det fjerne" handler er en frittstående psykologisk thriller der vi møter de fire vennene Ziggy, Alex, Mondo og Weird. De er studenter i den vesle skotske byen St Andrews, de er barndomsvenner og henger alltid sammen. Men en iskald vinternatt i 1978 tar uskylden deres brått slutt, da de sjangler hjem fra en fest og bokstavelig talt snubler over ei døende ung jente. Rosie Duff er blitt voldtatt, knivstukket og etterlatt for å dø, og de eneste mistenkte er de fire studentene som har Rosies blod på hendene. Val McDermid er mesterlig til å skildre ulike mennesketyper, fra de du sympatiserer med til de du aldri ville innvitert hjem. Du tror du har skjønt alt, men når siste side avdekker hva som egentlig skjedde, er det hele så innlysende og så overraskende at du skjønner at du leser en mester. Boka er absolutt leserverdig, men skal du bare lese én bok av denne forfatteren, er "Arr på sjelen" boka du bare MÅ få med deg.
"Bare en datter" er en fortelling fra virkeligheten om en norsk-indisk jentes oppvekst med de grusomste overgrep, og opprøret den munnet ut i. Hun ble født som tredje datter inn i en sønneløs familie av sikher i Punjab, og ble forsøkt drept like etter fødselen. Uønsket av faren ble hun satt igjen som slave da resten av familien flyttet til Norge, hun gjennomlevde år med omfattende seksuelle, psykiske og fysiske overgrep. Seksten år gammel ble hun hentet til Norge, hvor mishandlingen fortsatte. Men dette er likevel ikke en bok om et offer, men om ei jente med et ufattelig mot og styrke som aldri gir opp. Hun bekjemper sin egen urettferdige situasjon med livet som innsats. "Bare en datter" er en sterk bok å lese, og spesielt siden det kommer så nær da historien i Norge utspiller seg i Asker, Heggedal og andre nærliggende steder. Det er en vekker som i Arnulf Øverland stil sier "du må ikke sove!", men bry deg, både gjennom fortellingen og gjennom de harde fakta som boken legger på bordet! Men først og fremst er det en bok om å holde ut og tro på noe bedre. Som "bare en datter" skriver: "Å gi opp var aldri et alternativ".
"En bedre dag i morgen - en barnesoldat forteller" er en sann historie om Ishmael Beah sitt liv i Sierra Leone. Lille Ishmael, en rampete og livsglad 12-åring, skal til byen sammen med kameratene sine for å opptre som rappere. Lite aner Ishmael om at han har sett foreldrene og lillebroren for siste gang. Sierra Leone står i flammer, og han og vennene har ikke mat, ikke noe sted å sove og ingen til å passe på seg. I ren desperasjon begir de seg ut på en vandring i Sierra Leones jungel. I flere måneder streifer de omkring, spiser frukt de finner, stjeler det de kommer over. De ser ting intet menneske, og spesielt ikke et barn, noen sinne skulle være nødt til å bevitne. Det er bare et spørsmål om tid før de vandrer rett i armene på en av krigens væpnede parter, og tretten år gammel blir Ishmael vervet til tjeneste i "hæren". Barna utstyres med våpen og fores med amfetamin, og sendes ut for å dø eller drepe. I en dis av rusmidler, hevntørst og desperasjon myrder og plyndrer de lokalbefolkningen. Amfetamin og krigshandlinger holder minnene på avstand, og hæren er hans nye familie. Etter tre år blir de yngste soldatene hentet av UNICEF for å sendes på rehabilitering. De små soldatene er rasende over å bli sendt bort fra kamphandlinger og militæret, fra sin "familie". Årevis av kamphandlinger, tortur og grusomheter står i veien for at disse barna skal klare å etablere nye liv. "En bedre dag imorgen" er en mørk historie om veien til helvete og tilbake igjen, men den er også fylt med håp. Her er et lite utdrag fra boken når Ishmael uten mål og mening driver alene rundt i jungelen, uten å møte folk på over en måned:
Da jeg var veldig liten, pleide min far å si: "Hvis du er i live, er det håp om en bedre dag i morgen og om at noe godt vil skje. Hvis det ikke er noe godt igjen i skjebnen til et menneske, vil hun eller han dø." Underveis på reisen tenkte jeg på disse ordene, og de fikk meg til å holde det gående, selv når jeg ikke visste hvor jeg skulle. De ordene ble drivkraften som drev sjelen min framover og fikk den til å holde seg i live.
"Bare en datter" og "En bedre dag i morgen" burde leses av ALLE!
søndag 21. juni 2009
Det er på dager som denne man får lyst til å være søtten år om igjen...(eller ikke!)
Postgirobygget kom endelig med nytt album, "Øyeblikk", 15. juni. Har ikke fått surra meg til å kjøpe plata enda, men det er jo til slike anledninger man har Spotify :) Akkurat nå går jeg og nynner på sangen "om å ikke bli våt i håret".
Millioner i evig nød
klemt sammen som Q-tips i et glass
de har ingenting å spise
De ser hverandre dø
men det er altfor lite vann
til å spandere en tåre
Og jeg er på vei ut på byen
med en hjertevenn
men jeg glemte paraplyen
uflaks igjen
jeg var glad da jeg så meg i speilet
og jeg ber til gudene
om å ikke bli våt i håret
fredag 19. juni 2009
...og noen ganger, noen dager syns jeg bare synd på meg selv
Influensa-ting og spy-saker burde ikke få lov til å overfalle stakkars uskyldige hardt-arbeidende jenter sånn helt plutselig, for så å ta dem til fange og ikke gi slipp! *vil-bli-frisk-nå!*
(Mens:
noen ganger
noen dager
syns jeg bare synd
på meg selv uten grunn...)
mandag 8. juni 2009
Sommer på jorda
.jpg)
"Sommer på jorda
smil overalt
himmelen er gjennomsiktig havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå
sommer på jorda
livet det er nå"
4. juni tok jeg sommerferie, og eneste tanke var: ENDELIG! Hard jobbing torsdag kveld og fredag, før jeg virkelig kunne slippe feriefølelsen løs på lørdag. Da var det Lierdagene og Postgirobygget-konsert, noe jeg har gleda meg til side mars omtrent! Bana meg vei til første rad, og sto å digga den 1 timen og 15 minuttene konserten varte. Kunne godt vært med på neste konsert og jeg ass. Stor fan av den musikken ja! Ordkunst - me like! Vors- og After-party @ Marius place. Var ordna til helt supert med telt og kjøleskap og musikk (PGB så lenge jeg fikk bestemme...), og selv om ikke sola og varmen var med oss hele kvelden, så var det en alle tiders kveld uansett! Har allerede snusa litt for og kanskje få med meg enda en konsert, men tiden får vise... Ellers blir det ikke så mye feriering på meg denne sommeren. Her skal det jobbes hardt og spares penger til Kina-tur til høsten. MEN før jobbing og atter jobbing, skal jeg, Nina og Ingrid på raftingtur til Vassenden, Sogn og Fjordane. Gleder meg ja :D Over er det bilde av PGB som synger på Lierdagene, og under er det bilde av meg (som alle så vennlig har opplyst meg om at ligger på dt.no, takket være min kjære bror) som blomstrer på første rad under samme konserten.
torsdag 28. mai 2009
Nice Pieces of Art
Jeg er veldig glad i verkene til Vladimir Kush og Jim Warren. Her følger tre av mine favoritter fra hver av dem. Skal prøve å la det stå alene, da jeg hater at bilder blir "pratet i hjel".
Disse er laget av Vladimir Kush:
Heaven
Flown with the Wind
Stopped Moment
Disse er laget av Jim Warren:
Romantic Day
The Way Home
Stairway to Heaven
Disse er laget av Vladimir Kush:
Heaven
Flown with the Wind
Stopped Moment
Disse er laget av Jim Warren:
Romantic Day
The Way Home
Stairway to Heaven
mandag 18. mai 2009
You’re the one they adore, who they came to see...
*på hjernen*
♫ When you walked through the door, It was clear to me
You’re the one they adore, who they came to see... ♫
I går var det 17. mai, men siden jeg har eksamen imorra, lot jeg fornuften styre og var hjemme ganske så tidlig. Desverre glemte jeg at lange perioder utendørs, slår meg -hardt- i bakken, så jeg sovna på sofaen. Jess da... Derfor må jeg lese idag...det vil si NÅ! Av en eller annen grunn har konsentrasjonen min valgt å ta ferie akkurat idag, så hadde jeg hatt skjegg, kunne man vel sagt at jeg hadde det ganske så langt ned i postkassa akkurat nå.
careface - whatever - I DON'T CARE - whatever - careless
*nynner*
♫ Så jeg vil bare late som, at jeg ikke føler no,
men når vi er i samme rom, tenk om det bare var oss to...
Så fuck deg! ♫
Er forresten jævlig irritende med reklamen på Spotify, i tilegg til at det -kun- er jævlig irriterende reklamer (les: helvetes telefon-svarer dritt)! Ellers kan jeg melde om en følelsesmessig ustabil tilværelse, der skolekorps gir meg klump i halsen: Jeg tror vi snakker "en jobb for Fanthomas" ja!
- Jeg ønsker meg en verden der sommeren er evig...
lørdag 9. mai 2009
I don't wanna be a stupid girl...
You all laugh at me because I'm different.
I laugh at you because you're all the same.
Fant dette sitatet på siden til ei venninne fra UiO. For en som har blitt kalt rar siden barneskolen, og fremdeles blir det, både av barn og voksne, var det som balsam for sjelen å vite at "vi er fler".
"What happened to the dreams of a girl president
She's dancing in the video next to 50 Cent"
En uniformert befolkning har aldri utrettet noe som helst. Det er de som har tatt skrittet ut av gruppen, som har vist noe særegent som har utrettet store ting. Det er ikke nikkedokkene man husker i ettertid, men de som turte gjøre nye ting.
"I'm so glad that I'll never fit in
That will never be me
Outcasts and girls with ambition
That's what I wanna see
Disasters all around
World despaired
Their only concern
Will they **** up my hair"
Jeg priser forskjellene, det at ikke alle er like. Hvor kjedelig er ikke det? Hvor ensformig hadde ikke livet vært da? Folk grupperer seg rundt store drømmer om mye penger og kjendisstatus, lykke og suksess. "Alle" er den samme, ingen tør gjøre noe nytt. Være litt annerledes, være litt rar. Det blir ingen endringer i en uniformert verden...
"Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Young girls dying to be on TV
They wont stop 'til they've reached their dreams
Diet pills, surgery
Photoshop pictures in magazines
Telling them how they should be
It doesn't make sense to me
Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong
I guess things are not how they used to be
There's no more normal families
Parents act like enemies
Making kids feel like it's world war III
No one cares, no one's there
I guess we're all just too damn busy
Money's our first priority
It doesn't make sense to me
Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on?
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong
Is everybody going crazy?
Is everybody going crazy?
Tell me what's wrong with society
When everywhere I look I see
Rich guys driving big SUV's
While kids are starving in the streets
No one cares
No one likes to share
I guess life's unfair
Is everybody going crazy?
Is anybody gonna save me?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something
something is wrong
Is everybody going Crazy?
Can anybody tell me what's going on
Tell me what's going on
If you open your eyes
You'll see that something is wrong"
fredag 8. mai 2009
Hva er bedre da
Sommer endelig sommer
bli her jeg lover
har en bolle i ovnen
du som gir meg presanger
ligger og sover
på en luftmadrass ved min side
Si det, hva er bedre
Fredag endelig fredag
lenge til mandag
vi har for mange planer
nå som tiden står stille
hva skal vi gjøre
kanskje bade og grille og elske
Hva er bedre da
hva er bedre da
Mandag lenge til fredag
bakrus fra lørdag
må på arbeid og streve
ennå en uke til ferie
til vi kan leve
hva med ferie resten av året
Si meg, hva er bedre
si meg, hva er bedre da
jeg håper jeg aldri får svar
jeg håper jeg aldri får svar
- Postgirobygget -
GLEDER MEG TIL SOMMER & SOL
& ALLE ANDRE SOMMERTING!!! :-D
lørdag 2. mai 2009
We are beautiful no matter what they say?
Jeg leste et debattinnlegg i Dagbladet idag av Trude Ringheim som hun har kalt "Skjønnhetsskolen", der hun blant annet skriver:
"Småjenter sosialiseres til utseendefokus og idolisering av jålete kjendisdamer. Barna lærer at det er en skam å ikke være vakker - man må i det minste være feminint korrekt dandert. Stygge mennesker har ikke livets rett. Skjønnhetsidealet blir mer homogent og kunstig. Gjennom oppveksten øver jentene seg på å vurdere hva som er pent og stygt. Er håret pent nå? Er kjolen pen? Er kroppen slank nok? Skjønnhetstyranniet internaliseres. De ufikse må jobbe enda hardere. Bare de pene og «riktige jentene» vil lykkes i rollen som kvinne. Derfor fremstår Susan direkte sjokkerende".
Kvinnen hun sikter til, er 47 år gammel Susan Boyle som har "ufikst hår og ujevne tenner", og som har blitt superstjerne over natten gjennom den britiske versjonen av "Norske talenter". "Sensasjonen er at dama er lite pen. Det er en sensasjon at vi likevel heier på henne," skriver Ringheim.
Dette er et emne som engasjerer meg veldig - både på godt og vondt. Etter å ha lest ingressen på forsiden, tenkte jeg litt på det ordet "stygg". Jeg blir faktisk mer såret hvis noen kaller meg "stygg" enn om de hadde kalt meg "hore" eller noe lignende, og jeg tror ikke det er bare meg som er av den oppfatningen for jeg føler at det ordet dukker opp oftere og oftere i omtale av andre. Er det fordi det har en mer synlig virkning? Hvorfor blir jeg så såret når noen sier at jeg er stygg?
Et mulig svar er at skjellsord som går på din seksuelle aktivitet, intelligens eller religion, vet man med seg selv om stemmer eller ikke. Når ordet "stygg" blir brukt går det derimot på utseende, noe man fra barnsben av er opplært til å vurdere hos andre mennesker og seg selv. Man vil så gjerne havne i kategorien "pen" fordi det er de som lykkes, det ropes jo fra alle kanter at du ikke er noe om du er "stygg". - Og er det noe som er viktig i dagens samfunn, så er det å være noen!
Ved å fremholde den tynne, pene kvinnen vi ser bilde av i Magasiner som det store idealet, ekskluderer man samtidig en ufattelig stor prosentandel av verdens kvinner. Vi lar oss stemple som "mislykkede i kvinnerollen", og bruker dermed ufattelig mye tid på å "passe inn" i det bilde som er skapt. Vi løper ræva av oss på treningsstuidoer og spiser salat som en gjeng kaniner, alt for en flat mage, en kommende bikinisesong, en fest eller et jobbintervju. - Det viser seg at i motsetning til fotball og ski, så er det helårssesong på skjønnhet!
Vi kjøper bunker med magasiner som alle har de hotteste tipsene for hvordan akkurat DU skal se smashing ut. Pengene renner avgårde til frisør, hudpleieprodukter, sminke - U name it. Ja, for som vanlig så er det penger inne i bildet. Pengene våre renner ut av lommene våre og rett inn på de fete bankkontoene til de "verdensomspennende skjønnhetskjedene". De tjener seg rike på å "undertrykke" oss, undertrykke vårt selvbilde i en illusjon om hvordan kvinnen skal være - en illusjon de har lagd.
Det har blitt en kamp om å være penere, helst penest. Det er en kamp vi vil vinne, og det gjøres kun ved å trykke alle andre ned. Ringheim skriver: "Men hvorfor tenker jeg når jeg møter ei gammel venninne: «Du bør nappe de buskete øyebrynene sine?» Eller: «Lommene på jeansen din sitter feil og drar rumpa di i begge retninger»". Speilet har blitt vår beste venn - eller største fiende, og norske jenter "vil heller dø enn å se ut som Susan Boyle".
Kanskje er det som rollefiguren Helen Stangeland sier i siste episode av "En God Nummer To": "Vi bruker så mye tid på å bli sett, at vi glemmer å se hverandre". - Vi ønsker frihet til å velge, men sanheten er at ingen er frie...
(Innlegget sto på trykk i papirutgaven 1. mai 2009, og kan leses i sin helhet her: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090052738&tag=item&words=skj%F8nnhetsskolen).
"Småjenter sosialiseres til utseendefokus og idolisering av jålete kjendisdamer. Barna lærer at det er en skam å ikke være vakker - man må i det minste være feminint korrekt dandert. Stygge mennesker har ikke livets rett. Skjønnhetsidealet blir mer homogent og kunstig. Gjennom oppveksten øver jentene seg på å vurdere hva som er pent og stygt. Er håret pent nå? Er kjolen pen? Er kroppen slank nok? Skjønnhetstyranniet internaliseres. De ufikse må jobbe enda hardere. Bare de pene og «riktige jentene» vil lykkes i rollen som kvinne. Derfor fremstår Susan direkte sjokkerende".
Kvinnen hun sikter til, er 47 år gammel Susan Boyle som har "ufikst hår og ujevne tenner", og som har blitt superstjerne over natten gjennom den britiske versjonen av "Norske talenter". "Sensasjonen er at dama er lite pen. Det er en sensasjon at vi likevel heier på henne," skriver Ringheim.
Dette er et emne som engasjerer meg veldig - både på godt og vondt. Etter å ha lest ingressen på forsiden, tenkte jeg litt på det ordet "stygg". Jeg blir faktisk mer såret hvis noen kaller meg "stygg" enn om de hadde kalt meg "hore" eller noe lignende, og jeg tror ikke det er bare meg som er av den oppfatningen for jeg føler at det ordet dukker opp oftere og oftere i omtale av andre. Er det fordi det har en mer synlig virkning? Hvorfor blir jeg så såret når noen sier at jeg er stygg?
Et mulig svar er at skjellsord som går på din seksuelle aktivitet, intelligens eller religion, vet man med seg selv om stemmer eller ikke. Når ordet "stygg" blir brukt går det derimot på utseende, noe man fra barnsben av er opplært til å vurdere hos andre mennesker og seg selv. Man vil så gjerne havne i kategorien "pen" fordi det er de som lykkes, det ropes jo fra alle kanter at du ikke er noe om du er "stygg". - Og er det noe som er viktig i dagens samfunn, så er det å være noen!
Ved å fremholde den tynne, pene kvinnen vi ser bilde av i Magasiner som det store idealet, ekskluderer man samtidig en ufattelig stor prosentandel av verdens kvinner. Vi lar oss stemple som "mislykkede i kvinnerollen", og bruker dermed ufattelig mye tid på å "passe inn" i det bilde som er skapt. Vi løper ræva av oss på treningsstuidoer og spiser salat som en gjeng kaniner, alt for en flat mage, en kommende bikinisesong, en fest eller et jobbintervju. - Det viser seg at i motsetning til fotball og ski, så er det helårssesong på skjønnhet!
Vi kjøper bunker med magasiner som alle har de hotteste tipsene for hvordan akkurat DU skal se smashing ut. Pengene renner avgårde til frisør, hudpleieprodukter, sminke - U name it. Ja, for som vanlig så er det penger inne i bildet. Pengene våre renner ut av lommene våre og rett inn på de fete bankkontoene til de "verdensomspennende skjønnhetskjedene". De tjener seg rike på å "undertrykke" oss, undertrykke vårt selvbilde i en illusjon om hvordan kvinnen skal være - en illusjon de har lagd.
Det har blitt en kamp om å være penere, helst penest. Det er en kamp vi vil vinne, og det gjøres kun ved å trykke alle andre ned. Ringheim skriver: "Men hvorfor tenker jeg når jeg møter ei gammel venninne: «Du bør nappe de buskete øyebrynene sine?» Eller: «Lommene på jeansen din sitter feil og drar rumpa di i begge retninger»". Speilet har blitt vår beste venn - eller største fiende, og norske jenter "vil heller dø enn å se ut som Susan Boyle".
Kanskje er det som rollefiguren Helen Stangeland sier i siste episode av "En God Nummer To": "Vi bruker så mye tid på å bli sett, at vi glemmer å se hverandre". - Vi ønsker frihet til å velge, men sanheten er at ingen er frie...
(Innlegget sto på trykk i papirutgaven 1. mai 2009, og kan leses i sin helhet her: http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001090052738&tag=item&words=skj%F8nnhetsskolen).
fredag 1. mai 2009
If this is a test...
Er det ikke rart hvor morsomt det er å vaske klær, rydde rommet, ta oppvasken osv når man egentlig har hjemmeeksamen?? Da er alt som går på TV veldig spennede, og husarbeid blir favorittsysselen. Finværet ute lokker, og så er det en del telefonsamtaler jeg skulle ha tatt. Nei, det utrolig hvor mye viktig jeg skulle ha gjort akkurat nå...
(I tillegg venter jeg OM MULIG enda mer enn jeg pleier på nye episoder av Grey's & Private Practice - sneak peaken så GOOD, GOOD, GOOD ut! :-D)
(I tillegg venter jeg OM MULIG enda mer enn jeg pleier på nye episoder av Grey's & Private Practice - sneak peaken så GOOD, GOOD, GOOD ut! :-D)
mandag 27. april 2009
Keeps me holding on
Det er min vaskeuke...forrige uke, så akkurat nå støvsuger jeg huset - sånn i teorien i hvert fall. Jeg driver med litt sånn kommunearbeider-økter nemlig. Jeg er dessuten allergisk mot støv. Syns derfor jeg burde få støtte av staten til å leie inn vaskehjelp... Jeg er også allergisk mot pollen, og derfor kan jeg ikke henge ut sengetøyet mitt enda. Har nemlig tenkt å skifte på senga siden søte, lille Alfa har sikla og snorka og tatt med seg en liten madrass av sand inn i min seng. I den forbindelse fant jeg også ut at jeg har klart å kjøpe et fleeceteppe som må renses. WTF lissom!?!? Jess da, det ligger i vaskemaskina nå :-P
Men tilbake til allergien, så kan jeg melde at jeg har tatt mine forholdsregler. Jeg har satt sprøyte i skinka, knasker en daglig dose hvite piller og har i tillegg gått til innkjøp av en liten neseskyller - Carinas anbefaling. Og akkurat som Speider'n sa, så ser det dumt ut som bare det, men det er faktisk ganske effektivt. For dere som ikke vet hva det er, så er det en liten "nese-vannkanne" som man bruker til å helle saltvann inn det ene neseboret for så at det kommer ut det andre. Det som gjør det hele enda litt artigere er at man må gape for å ikke få munnen full av saltvann. Kroppen er ganske fancy, right!?
I går så jeg forresten filmen "Good Luck Chuch", og syns den var ganske så underholdene morsom sent på kvelden (spesielt Dan Fogler gjorde en sabla god jobb som Stu - har nesten en liten crush på fyren). Må derfor ta med noen ubetalelige sitater fra den filmen:
Det er sjelden jeg bruker store ord om data-programmer, men jeg har virkelig falt for Spotify, et program som virkelig er GENIALT! For dere som ikke vet hva det er, så er det et program med en database som du streamer nesten all musikk fra, og man trenger dermed kun å laste ned det man feks vil ha på MP3-spilleren sin. Det er helt lovlig, da Spotify har inngått avtaler med veldig mange plateselskaper, og hele greia er finanisert gjennom reklame - men det er så lite at man nesten ikke merker det en gang! Jeg fikk min innvitasjon via http://spotify.mikromann.net/index.php (Tusen takk, Marius! :-D)
- I morgen begynner et lite personelig helvete, med 2 UKERS HJEMMEEKSAMEN!?!?! MEN en slik avslutning står ikke i stil med mitt siste prosjekt som er å tenke optimistiske tanker, og gjøre alt SÅ mye bedre enn det er. Derfor må Meredith's ord fra siste (og enda en gang geniale) episode av Grey's Anatomy, få siste ordet her:
Men tilbake til allergien, så kan jeg melde at jeg har tatt mine forholdsregler. Jeg har satt sprøyte i skinka, knasker en daglig dose hvite piller og har i tillegg gått til innkjøp av en liten neseskyller - Carinas anbefaling. Og akkurat som Speider'n sa, så ser det dumt ut som bare det, men det er faktisk ganske effektivt. For dere som ikke vet hva det er, så er det en liten "nese-vannkanne" som man bruker til å helle saltvann inn det ene neseboret for så at det kommer ut det andre. Det som gjør det hele enda litt artigere er at man må gape for å ikke få munnen full av saltvann. Kroppen er ganske fancy, right!?I går så jeg forresten filmen "Good Luck Chuch", og syns den var ganske så underholdene morsom sent på kvelden (spesielt Dan Fogler gjorde en sabla god jobb som Stu - har nesten en liten crush på fyren). Må derfor ta med noen ubetalelige sitater fra den filmen:
Young Charlie: What's a blowjob?Ellers har jeg Rollercoaster-humør så det holder om dagen (dere som måtte ønske å gjøre dagen min -litt- bedre; Bli med i mafian min på facebooks Mafia Wars! Trenger bare ET medlem til for å ta siste bossen sjø... KRISE! ;-P), en "jeg-slår-deg-HARDT-hvis-du-ikke-holder-kjeft-rimelig-kvikt-og-lar-meg-være-i-fred-attitude" (holdt på å klappe til en dritt-fyr som klaga non-stop på NSB og jernbaneverket fordi toget var forsinket - greit nok at det er irriterende, men trenger ikke opplyse HELE vogna om dine holdninger HELE strekningen Asker-Sandvika! *rød-Donald-sky-over-hodet*), og Pink's sang "So What" på hjernen:
Young Stu: I have no idea. But I overheard my dad saying that he gets one once a year on his birthday, so it must be good.
Charlie: What's sex without love?
Stu: SEX!
Charlie: [about having meaningless sex with many women] It's not that satisfying.
Stu: I'll tell you not satisfying. Last night I masturbated into a grapefruit. I put it into a microwave and heated it up a little bit, which helped, but... still.
"I got a brand new attitude
And I'm gonna wear it tonight
I'm gonna get in trouble
I wanna start a fight[...]
So, so what, I'm still a rock star
I got my rock moves and I don't need you
And guess what, I'm havin' more fun
And now that we're done I'm gonna show you tonight
I'm alright, I'm just fine and you're a fool
So, so what, I am a rock star
I got my rock moves and I don't want you tonight."
Det er sjelden jeg bruker store ord om data-programmer, men jeg har virkelig falt for Spotify, et program som virkelig er GENIALT! For dere som ikke vet hva det er, så er det et program med en database som du streamer nesten all musikk fra, og man trenger dermed kun å laste ned det man feks vil ha på MP3-spilleren sin. Det er helt lovlig, da Spotify har inngått avtaler med veldig mange plateselskaper, og hele greia er finanisert gjennom reklame - men det er så lite at man nesten ikke merker det en gang! Jeg fikk min innvitasjon via http://spotify.mikromann.net/index.php (Tusen takk, Marius! :-D)
- I morgen begynner et lite personelig helvete, med 2 UKERS HJEMMEEKSAMEN!?!?! MEN en slik avslutning står ikke i stil med mitt siste prosjekt som er å tenke optimistiske tanker, og gjøre alt SÅ mye bedre enn det er. Derfor må Meredith's ord fra siste (og enda en gang geniale) episode av Grey's Anatomy, få siste ordet her:
"But, even when our hopes give way to reality and we finally have to surrender to the truth, it just means we've lost today battle. Not tomorrows war."
onsdag 15. april 2009
...The Boulevard of Broken Dreams...
4 uker etter at au pair-søknaden ble sendt inn, får jeg mail:
Søknad avslått.
Salte tårers bekreftelse
Drømmen treffer
bakken,
treffer bakken
før den fikk
luft under vingen.
Med nye vinger
flyr jeg
mot stjernene.
- ETS -
Søknad avslått.
Salte tårers bekreftelse
Drømmen treffer
bakken,
treffer bakken
før den fikk
luft under vingen.
Med nye vinger
flyr jeg
mot stjernene.
- ETS -
Abonner på:
Innlegg (Atom)